Det sies ofte at Norge bygges ned bit for bit, men det landet vårt preges av er mye natur og fravær av folk. Vi må til Grønland for å finne en lignende situasjon i Europa.
I skogbruket ser vi daglig meninger om hva vi driver med uten en nyansert framstilling av tall.
Som i debattinnlegget av Vigdis Vandvik og Ragnhild Gya i Nationen (22. januar), der de skriver: «Jo, arealendringene utgjør en akutt trussel» . Og tidligere: «I Norge er det mangel på natur» i en kronikk av Stian Bromark i Dagsavisen (21. oktober 2024).
Vi har derfor tatt for oss Statistisk Sentralbyrås fakta om arealbruk i Norge.
Hvor mye utbygd areal har vi i Norge, tror du? Vi har stilt mange dette spørsmålet det siste året; studenter på bedriftsbesøk og i møte med interesseorganisasjoner som vi inviterer til dialog. Alle gjetter fra 10 til 50 prosent utbygd areal. Det riktige tallet er 1,7 prosent.
Ikke så merkelig at alle tar hardt i, for norske medier skaper et etterlatt inntrykk av at utbyggingen er stor og at nedbyggingen av natur er enorm.
Hogst er ikke en endelig øvelse som gjør at trærne er borte for alltid.
Hvor mye av Oslo kommune er utbygd areal? Mindre enn 30 prosent. Det betyr at mer enn 70 prosent av landets mest befolkede kommune og hovedstad er ubebygd natur.
Dette perspektivet er også viktig å ha med seg når vi snakker om arealbruk i Norge. Det utbygde arealet på 1,7 prosent omfatter alt; fra gårdstun og byer til hyttefelt, boligfelt og motorveier. Jordbruk utgjør 3,5 prosent, mens fjell, vidder, myr og vann utgjør 57 prosent.
Hvordan står det til med skogarealet? Er det slik at landets skogeiere er i ferd med å hogge ned alt av skog?
Skogen i Norge utgjør 37,8 prosent av det totale landarealet. Av dette er nesten 6 prosent vernet skog, mens 30 prosent av skogen allerede er underlagt strenge restriksjoner. I disse 30 prosentene finner vi kantsoner mot myrer, vann og vassdrag, biologisk viktige områder og skog opp mot fjell.
Skogbruket ønsker ikke nedbygging av skogarealer. Vi trenger det for å produsere et klimavennlig råstoff.
Vi utfører hogst på godt under én prosent av skogarealet årlig. Hogst er heller ikke en endelig øvelse, som gjør at trærne er borte for alltid.
Skogbruket er et kretsløp der vi planter ny skog etter hogst. Skogen vokser år for år og tar samtidig opp 40 prosent av Norges årlige CO₂-utslipp.
Vi skal tenke oss godt om før vi bygger ned areal. Landbruket ønsker ikke mer nedbygging av dyrkbar jord – den bør benyttes til matproduksjon. Skogbruket ønsker ikke nedbygging av skogarealer; vi trenger det for å produsere et klimavennlig råstoff.
Å utnytte allerede utbygd areal i tettbygde strøk, er fornuftig fremfor å ta mer av skog og dyrkbar jord.
Slik vi vurderer det – vel vitende om at 1,7 prosent av landarealet er nedbygd – har kommunene jevnt over håndtert arealbruken på en god måte.
Som SSB-tallene viser, så har vi fortsatt mye natur i Norge. Det bør vi alle snakke mer om i lunsjen.
Les også kommentar: Vi jakter på den urørte naturen. Samtidig som vi ødelegger den
Les også debatt: Bør ikke Akerselva få samme rettigheter som et menneske?
Les også debatt: Flatehogst av naturskog er som å sette fyr på en stavkirke
