Den 5. mars ble det rapportert at Trump-administrasjonen har beordret USAs ambassader rundt om i verden til å slutte å måle og rapportere om luftforurensning.
Disse målingene har betydd mye for klimaforskningen generelt, og for befolkningen og politikken i Kina spesielt.
I 2008 var luftforurensningen i Beijing blitt så ille at den amerikanske ambassaden begynte å tweete sine egne daglige målinger av forurensning. Det var også året da sommer-OL ble arrangert i Beijing, og mange land var bekymret for helsen til sine utøvere.
Luftkvaliteten fikk drahjelp av covid 19-pandemien, som førte til økonomisk nedgang og delvis stans av industriell produksjon.
Men ambassaden ble møtt med kraftig motstand fra kinesiske myndigheter. Kommunistpartiet ønsket ikke at folk skulle få enda mer ammunisjon til sin kritikk av hvordan Kina håndterte luftforurensningen.
Likevel ble ambassadens målinger dråpen som fikk begeret av folkelig press mot kinesiske myndigheter til å flyte over.
Kinas ledere erklærte etter hvert «krig mot smog», og en rekke drastiske tiltak ble innført i historisk høyt tempo: Oppgradering eller stenging av industrianlegg, forbedring av filtre og drivstoffkvalitet, kampanjer mot åpen brenning av husholdnings- og landbruksavfall og økt kontroll med utslipp.
Luftkvaliteten fikk også drahjelp av covid 19-pandemien, som førte til økonomisk nedgang og delvis stans av industriell produksjon.
Nå, 17 år etter konflikten om den amerikanske offentliggjøringen av luftdata i Beijing, kan internasjonale observatører melde at noen av de mest helsefarlige formene for luftforurensning i Kina har gått ned med 40–50 prosent. Forventet levealder vil gå opp med mer enn to år i snitt dersom nivåene holdes i sjakk.
Dette er en klar seier for Kinas myndigheter, og en viktig forbedring for den kinesiske bybefolkningen.
Fra latterliggjøring i kinesiske sosiale medier av værfiksende tiltak som sikret «blå himmel» i forbindelse med OL i 2008 og APEC-møtet i 2014, ble årets store folkekongress i Beijing nylig avholdt uten at noen mente det var nødvendig med slike tiltak.
I motsetning til Trump-administrasjonen, har Kinas kommunistparti valgt en kunnskapsbasert forståelse av klima- og miljøproblemene.
Og med den aller seneste utviklingen i USA, spør flere seg nå også om Kina bør og vil ta en klar global ledelse.
Det kan se ut som om mye ligger til rette for det. Det er ingen tvil om at Kinas kommunistparti tenker langsiktig og ønsker en høy grad av forutsigbarhet i det internasjonale klimasamarbeidet.
Dette er uhyre viktig – ikke minst i lys av Donald Trumps tilbakeskuende politikk og ideologi.
I motsetning til Trump-administrasjonen, har kommunistpartiet også valgt en rasjonell og kunnskapsbasert forståelse av klima- og miljøproblemene.
Kommunistpartiet trenger hele tiden folkets støtte for å sitte trygt ved makten. Økonomisk vekst er helt sentralt.
Kina har på kort tid klart å bli ledende innen grønn teknologi, landet har mange med høy utdanning og sitter på betydelig vitenskapelig og teknologisk kompetanse.
I tillegg tyder undersøkelser på at det er mindre klimafornektelse blant Kinas borgere enn i mange industriland, inkludert USA og Norge.
På den annen side: Kommunistpartiet trenger hele tiden folkets støtte for å kunne forbli trygt ved makten. Økonomisk vekst er helt sentralt for å sikre det.
I forbindelse med årets folkekongress, ble det annonsert at kinesiske myndigheter øker det offentlige forbruket for å sikre vekst, og at styringsrenten skal kuttes ytterligere for å få fart på økonomien.
Kina er bare til en viss grad villig til å dele viktige data om klima og miljø. Alt som kan tolkes negativt blir sett på med skepsis.
Målet om økonomisk vekst og forbedring av folks levestandard trumfer hensynet til klima og miljø. Dette blir enda viktigere hvis Kina kommer under økt press på grunn av en Trump-initiert handelskrig.
Dessuten er Kina bare til en viss grad villig til å dele viktige data om klima og miljø. Alt som kan tolkes negativt som uttrykk for dårlig nasjonal politikk, eller feilaktige prioriteringer fra kommunistpartiets side, vil bli sett på med skepsis.
Det er fortsatt store problemer med luftkvalitet, klimagassutslipp og forurensning av jord og vann i Kina, og myndighetene frykter at for mye og for detaljert kunnskap om dette kan skape misnøye eller protester i befolkningen.
USA abdiserer nå fra klima- og miljøsamarbeidet, og framstår som en tilbakeskuende ideologisk fanebærer. Det gir rom for Kina til å bygge sitt omdømme som den ansvarlige og forutsigbare stormakten.
Vi kan håpe at Kina vil bli en enda mer aktiv pådriver for å utvikle grønn teknologi og minske klimautslipp i samarbeid med resten av verden.
Men av økonomiske, politiske og nasjonale grunner er det lite sannsynlig at Kina vil tre fram som en global klimaleder.
Les også kommentar: Trump sender forskere på flukt. Få dem til Norge
Les også debatt: Ap må innse at oljeeventyret tar slutt
Les også: Sveriges energiminister: EU er for opptatt av fornybar energi
Les også kommentar: Korleis møter vi skråsikre idiotar med motorsag?
