Før det pågående Ap-landsmøtet har AUF og flere av Arbeiderpartiets lokallag tatt til orde for straffetiltak mot Israel. Vi oppfordrer partiet til å innføre boikott, sanksjoner, samt å trekke Oljefondet ut av selskaper som bidrar til Israels folkerettsbrudd.
Arbeiderpartiet har allerede vedtatt en politikk som bør tilsi full BDS (boikott, deinvestering, sanksjoner).
I september stemte Norge for en resolusjon som sier at alle FNs medlemsland må overholde sine forpliktelser under internasjonal lov og ta konkrete skritt for å få slutt på Israels okkupasjon.
Det innebærer stans i handel, investeringer og våpenleveranser som kan bidra til den ulovlige okkupasjonen. Resolusjonen er en forlengelse av ICJs konklusjon fra juli.
I Politisk kvarter (NRK mandag 31. mars) nevnte AUF-leder Gaute Skjervø Arbeiderpartiets «stolte historie som pådriver for boikott av apartheidregimet i Sør-Afrika». Parallellene til Palestina er slående.
På et møte i 1983 trakk Gro Harlem Brundtland frem en instruks til den norske FN-delegasjonen: «Norge bør bare stemme for resolusjonsforslag som man selv kan og vil etterleve». Hvilke planer har Ap om å følge opp FN-resolusjonen vi stemte for i september?
I 1986 fremmet Arbeiderpartiet et lovforslag om økonomisk boikott av Sør-Afrika for å bekjempe apartheid, som regjeringen anså som «et grovt brudd på grunnleggende menneskerettigheter». Nå er det Israel som begår grove brudd.
Lovforslaget ble også begrunnet med mangel på måloppnåelse gjennom dialog. Det samme kan sies om forsøk på dialog med israelske regjeringer.
Ap ville «markere norsk avstandtagen fra apartheidsystemet», og burde ønske det samme i dag. På lik linje som «svarte ledere har tatt til orde for internasjonale økonomiske straffetiltak mot Sør-Afrika», har den palestinskledede BDS-bevegelsen tatt til orde for tiltak mot Israel, i motsetning til hva statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik antydet i Debatten (NRK 20. mars).
Nå har landsmøtet i Arbeiderpartiet mulighet til å ta sine folkerettslige forpliktelser på alvor.
Såkalte ensidige sanksjoner har vært et argument som både Espen Barth Eide og Jonas Gahr Støre har brukt mot kravet om straffetiltak mot Israel.
Arbeiderpartiet anno 1986 argumenterte annerledes: «Ensidige norske tiltak kan tjene som eksempel for andre land og forsterke det allerede internasjonale presset på Sør-Afrika».
Nå bør Arbeiderpartiet både gå inn for straffetiltak mot Israel, og samtidig jobbe for å få med seg andre land.
«Tiden er inne for å gjøre ord om til handling» skev AUFs Fawzi Warsame i et innlegg i Klassekampen 17. februar. Ved årsskiftet hadde Oljefondet aksjer verdt over 278 milliarder kroner i selskaper som bidrar til Israels okkupasjon av Palestina og investeringer verdt over 78 milliarder kroner i selskaper som forsyner Israel med våpen.
Dobbeltmoralen i å stemme for at Israels okkupasjon skal opphøre og samtidig investere i selskaper som bidrar til den, er slående.
Nå har landsmøtet i Arbeiderpartiet mulighet til å ta sine folkerettslige forpliktelser på alvor, og lytte til både FN, AUF og lokallagene.
