Torsdag la Arbeiderparti-regjeringen fram forslag til en ny voldtektsbestemmelse, som slår fast at sex uten samtykke i ord eller handling, er voldtekt.
Det er en historisk styrking av rettsvernet til alle som utsettes for overgrep.
Hvert eneste år opplever mellom 8.000 og 16.000 kvinner og menn en voldtekt, ifølge et anslag fra det regjeringsoppnevnte Voldtektsutvalget (2008).
I en undersøkelse fra 2023 i regi av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress oppgir én av fem norske kvinner å ha blitt utsatt for en voldtekt, minst én gang i livet.
Voldtekt er et av våre aller største samfunnsproblemer. En voldtekt er dypt krenkende og traumatiserende for de aller fleste.
Sjansen for at en voldtekt leder til domfellelse er svært lav.
Til tross for at modige kvinner og menn har stått frem med egne historier for å åpne samtalen om seksuelle overgrep, velger fremdeles en tredjedel ikke å fortelle om voldtekten til andre. Ni av ti velger å la være å anmelde, ifølge Nasjonalt kunnskapssenter.
Trolig henger det sammen med at 80 prosent av anmeldelsene ender i en henleggelse. En fjerdedel av alle saker som ender i retten, leder til frifinnelse. Sjansen for at en voldtekt leder til domfellelse er svært lav.
Det gir i praksis straffefrihet for voldtekt i Norge. Det er ikke en rettsstat verdig.
Det hjelper ikke at straffeloven stiller krav om at det må bevises bruk av vold, trusler eller at offeret er bevisstløs. Det er et nåløye de aller færreste voldtektssaker går gjennom.
En svensk studie (2017) viste at 70 prosent av de som utsettes for en voldtekt «fryser til» under overgrepet. Såkalt tonisk immobilitet er en vanlig, men ufrivillig, menneskelig nødrespons.
Å legge skylden på offeret hører ikke hjemme noe sted.
Kroppen stivner til, og blir ute av stand til å reagere fysisk eller verbalt. Likevel er nettopp denne nødresponsen blitt brukt mot ofre for voldtekt. Frysreaksjoner tolkes som at han eller hun «ville». Stillhet, lammelse og mangel på motstand tillegges derfor ikke vekt i voldtektssaker.
Å legge skylden på offeret hører ikke hjemme noe sted. Likevel forsterker mangelen på anerkjennelse av frysreaksjoner i retten, myter om voldtekt i offentligheten.
Det stigmatiserer ofre for voldtekt, og hever terskelen for både å stå frem og å anmelde.
Derfor trenger vi en ny voldtektsbestemmelse som slår fast at man ikke er seksuelt tilgjengelig inntil man sier nei, men seksuelt utilgjengelig inntil det er gitt samtykke.
Lovforslaget vil favne alle former for voldtekt, også der offeret fryser til eller ikke klarer å gjøre motstand.
Dagens bestemmelse er gammeldags og tillegger ofrene ansvaret for å bevise at de har gjort motstand, mens overgriperen slipper å bevise at sexen var frivillig.
Samtykkeloven Arbeiderpartiet legger fram, er basert på en «ja er ja»-modell. Det vil favne alle former for voldtekt, også der offeret fryser til eller ikke klarer å gjøre motstand.
Hvis Stortinget støtter det, kan vi forhåpentligvis rette opp i den doble urettferdigheten som ofre for voldtekt står i: At man både må bære byrden av å ha blitt utsatt for et overgrep, samtidig som man ikke blir trodd.
Les også debatt: Om og om igjen sa hun «nei». Likevel ble saken henlagt
Les også: Kjærestevold: Unge krever at man skrur av snapkartet
Les også debatt: Serien «Adolescence» speiler en virkelighet mange voksne ikke ser
Les også debatt: Pornosjappene hadde sine fordeler. Nå overlater vi alt til internett og algoritmene
