Til høsten begynner sønnen min på ungdomsskolen, og datteren min starter på videregående. Som mor føler jeg både stolthet og uro.
Skolehverdagen de møter er radikalt annerledes enn den jeg selv vokste opp med. Kunstig intelligens (KI) har raskt endret spillereglene, også i utdanningen. Midt i usikkerheten som følger med nye teknologier, ser jeg først og fremst én ting: Muligheter.
Som strategisk rådgiver med KI som spesialfelt møter jeg daglig den samme frykten hos bedriftsledere som mange lærere nå gir uttrykk for: «Dette ødelegger alt vi har bygget opp».
Jeg forstår bekymringen. Men gang på gang har det vist seg at teknologiens største styrke ikke ligger i å erstatte mennesker, men i å forsterke det vi er gode på.
Derfor er det bekymringsverdig at Utdanningsdirektoratet nå har bestemt å fjerne forberedelsesdelen i alle skriftlige eksamener fra våren 2025 – med unntak av enkelte språkfag.
Begrunnelsen er blant annet frykten for at elevene bruker KI til å lage svar. I stedet for å tilpasse vurderingsformene til en ny digital virkelighet, velger man å vende tilbake til eldre løsninger.
Det er som om man forsøker å kontrollere fremtiden med verktøy fra fortiden – i stedet for å gripe mulighetene som ligger i teknologien.
Men det finnes en annen vei. Hva om vi i stedet ser på hvordan KI faktisk kan frigjøre tid og løfte kvaliteten i skolen?
Tenk deg en hverdag der lærere slipper tidkrevende rutineoppgaver som retting og standardiserte tilbakemeldinger – og i stedet kan bruke tiden på det som virkelig betyr noe: Samtaler, refleksjon, skapende arbeid og individuell oppfølging.
Det er dette som er kjernen i god pedagogikk – og KI kan hjelpe oss å komme dit. Forutsetningen er at vi gir lærerne de verktøyene og den støtten de trenger.
Foreldre med god økonomi vil alltid finne måter å gi barna sine fordeler på – enten gjennom privatlærere eller teknologisk støtte.
En undersøkelse fra Utdanningsnytt viser at halvparten av lærerne allerede vurderer elever på nye måter etter at KI ble introdusert i skolen. Samtidig rapporterer mange om juks og usikkerhet rundt bruken av KI-verktøy i klasserommet.
Det viser med all tydelighet at vi trenger en nasjonal satsing på digital kompetanse i skolen – ikke bare for elevene, men for lærerne.
Å styrke lærernes KI-kompetanse er ikke en utgift, men en investering i fremtiden. For hvert kurs og hver time vi investerer i opplæring, får vi tilbake innovative og trygge lærere som kan gjøre teknologien til en integrert del av undervisningen.
Land som Finland og Sør-Korea har allerede satset tungt på dette – og viser vei for hvordan en fremtidsrettet utdanning kan se ut.
Mange vil si at vi ikke har råd til det. Men det er nettopp nå vi ikke har råd til å la være.
Norge står nå overfor et veivalg. Oljealderen går mot slutten, og vi må bygge nye næringer som kan sikre velferden videre. Teknologiforståelse og evnen til å bruke digitale verktøy vil være en forutsetning for nesten alle jobber i fremtiden.
Vi har mange sterke kort: Gratis skole for alle, høy lærertetthet og god digital infrastruktur. Men vi har også en tendens til å være forsiktige og trege med å ta i bruk ny teknologi i skolen.
Det har vi ikke råd til denne gangen. Endringene skjer for raskt.
Særlig gjelder dette i møte med klimakrisen. Det grønne skiftet krever ny kunnskap, tverrfaglig forståelse og evne til å tenke kreativt. Ved å bruke KI i undervisningen om bærekraft, kan vi gi elevene verktøy til å analysere miljødata, simulere konsekvenser og utvikle løsninger for en mer bærekraftig fremtid.
Det er her morgendagens grønne arbeidsplasser formes – og det er i klasserommene det må starte.
Samtidig har KI et potensial for sosial utjevning vi ikke må overse. Foreldre med god økonomi vil alltid finne måter å gi barna sine fordeler på – enten gjennom privatlærere eller teknologisk støtte.
Derfor må skolen tilby likeverdig tilgang til KI-verktøy og opplæring for alle elever. Bare slik kan vi hindre at teknologien blir nok et verktøy for ulikhet, i stedet for en mulighet for inkludering.
Hva er vel viktigere enn å gi barna våre fremtidstro og verktøy til å møte en ny virkelighet?
Mange vil si: «Vi har ikke råd til dette nå». Men det er nettopp nå vi ikke har råd til å la være. Historien viser at det er investering i kunnskap – ikke kutt – som hjelper samfunn gjennom kriser.
Finland og Sør-Korea valgte å satse på utdanning i økonomisk krevende tider, og ble stående sterkere i etterkant. Når ressursene er knappe, blir prioriteringene desto viktigere. Og hva er vel viktigere enn å gi barna våre fremtidstro og verktøy til å møte en ny virkelighet?
Fremtiden tilhører dem som forstår samspillet mellom mennesker og teknologi. La oss gi barna våre muligheten til å bli blant dem.
Med stortingsvalget bare måneder unna, har både kunnskapsministere Kari Nessa Nordtun og digitaliseringsminister Karianne Tung en historisk mulighet til å legge frem en ambisiøs, tverrpolitisk satsing på KI i skolen. Dette bør være blant de viktigste temaene i valgkampen.
Dette handler ikke bare om teknologi, men om våre barns muligheter. Og dermed om Norges fremtid.
Det vi trenger er:
- En oppdatert læreplan som innpasser KI-kompetanse på tvers av fag.
- Øremerkede midler til lærerutdanning og etterutdanning i KI.
- En nasjonal strategi der skolen blir en aktiv arena for å forme hvordan KI skal brukes i samfunnet.
- Samarbeid mellom teknologisektoren og utdanning, som bygger bro mellom teori og praksis.
Som foreldre og velgere følger vi med på hvem som tar dette ansvaret. For dette handler ikke om teknologi alene – men om våre barns muligheter. Og dermed om Norges fremtid.
Så derfor er mitt spørsmål til statsrådene – og til partiene som nå forbereder valgkampen: Har dere mot og visjon til å gjøre KI til en styrke i norsk skole?
Les også kommentar: Kunstig intelligens er ofte direkte dum. Og den gjør oss dummere
Les også debatt: Kunstig intelligens er ekte muligheter
Dagsavisen mener: Hurra for skoler som tenker selv (+)
Les også debatt: Diagnosen rammer mange barn, men blir nesten ikke fanget opp (+)
Les også kultur: Et dystopisk initiativ i KI-debatten (+)
