Debatt

Blir han dømt denne gangen?

Det er ikke første gang Arfan Bhatti må møte i retten som terrortiltalt. Det store spørsmålet er om påtalemyndighetens bevis holder nå.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Etter snart tre år kom til slutt tiltalen mot Arfan Bhatti for medvirkning til det dødelige terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022, utført av hans venn Zaniar Matapour.

Kristine Meek, rådgiver og forfatter av boka «Er det trygt å gå hjem nå?» om terrorangrepet mot Oslo Pride i 2022.

Jeg fulgte rettssaken mot Zaniar Matapour og ble vitne til den store gjensynsgleden da Arfan Bhatti møtte den nå terrordømte Matapour.

De to omfavnet hverandre i en lang klem, Bhatti kysset Matapour på kinnet og hvisket noe i øret hans. At de møttes i en terrorrettssak la ingen demper på stemningen.

To personer ble drept, ni andre skutt og flere hundre som nøt en fantastisk sommerkveld ble terrorisert. Konsekvensene av angrepet er store. Det har skapt frykt, mange sliter med traumer og mange ønsker svar på hvorfor det skjedde og hvordan det ble planlagt.

Spørsmålet er om vi kommer nærmere sannheten når rettssaken mot Bhatti starter. Om det kan bevises at han også deltok i planleggingen av terrorangrepet – som han nå er tiltalt for.

Han ble dømt for medvirkning, men ikke for terror den gangen. Det store spørsmålet er om bevisene vil holde nå.

Da han ble avhørt som vitne under rettssaken mot Matapour, brukte han kun taletiden sin til å kritisere norske myndigheter og selv kreve svar på hvorfor han ble behandlet dårlig.

Arfan Bhatti gikk veien fra å være en voldelig ungdomskriminell til å bli en ekstrem islamist. Han er også tidligere tiltalt for et terrorangrep, da mot den jødiske synagogen i Oslo.

Han ble dømt for medvirkning, men ikke for terror den gangen. Det store spørsmålet er om bevisene vil holde nå.

At han nærer et hat mot homofile, jøder og Vesten er det liten tvil om. Ti dager før angrepet publiserte Bhatti bilder av brennende regnbueflagg sammen med religiøse sitater som oppfordret til drap på homofile.

Vi vet at han var en god venn av og hadde tett kontakt med Matapour i forkant av angrepet. De skal ha diskutert blant annet homofili og koranbrenning.

De to deltok også i en chattegruppe der de blant annet delte grove voldsvideoer. Få dager før angrepet delte Bhatti en detaljert guide til Oslo Pride med de andre deltakerne.

Matapour hadde Bhattis norske og pakistanske nummer på en lapp i lommen under angrepet.

I en detaljert chat med Etterretningstjenesten som pågikk over flere dager etter angrepet mener politiet det er sannsynlig at Arfan Bhatti var mannen bak aliaset «Shaheen47».

Det var «Shaheen47» som sendte Matapours troskapsed til det han trodde var en IS-emir to dager etter angrepet. IS-emiren viste seg å være en norsk etterretningsoffiser.

Arfan Bhatti har i årevis vært i PSTs søkelys på bakgrunn av tidligere handlinger, hans ekstreme meninger og hans evne til å påvirke andre.

Dette er bare noen av mange elementer som knytter Bhatti til gjerningsmannen og kanskje også til planleggingen. Men det store spenningsmomentet er om påtalemyndigheten har flere og mer solide bevis.

Det håper jeg. Både statsadvokaten og riksadvokaten har vurdert saken før det ble tatt ut tiltale.

Nå kommer rettssaken. Og vi må ikke være naive. Arfan Bhatti har i motsetning til Zaniar Matapour sjelden forholdt seg taus. Bhatti har i årevis vært i PSTs søkelys på bakgrunn av hans tidligere handlinger, hans ekstreme meninger og hans evne til å påvirke andre.

Han har blant annet tatt til orde for innføring av sharialover i Norge.

Blir Arfan Bhatti dømt, viser det med all tydelighet at radikalisering ikke nødvendigvis går over med tiden.

PST beskriver i Nasjonal trusselvurdering for 2025 at terrortrusselen fra ekstreme islamister er den mest alvorlige. Det pekes på risiko for at erfarne ekstremister påvirker sårbare unge, og at faren for radikalisering i dag forverres av internasjonale konflikter og store lidelser – som krigen i Gaza.

Vi har sett dette mønsteret før. Under Syria-krigen på 2010-tallet fikk IS og andre jihadistgrupper et voldsomt oppsving.

De brukte den brutale krigføringen og de store sivile lidelsene til å hente frem religiøs retorikk, bygge identitet, peke på Vesten som en fiende og til å rekruttere unge mennesker fra Europa – også fra Norge.

Flere norske statsborgere sluttet seg til IS, noen av dem rekruttert i miljøet rundt Arfan Bhatti og Profetens Ummah. Bhatti var en tydelig stemme i dette miljøet da.

Nå, over ti år etter, står han tiltalt for medvirkning til et terrorangrep i Norge. Blir han dømt viser det med all tydelighet at radikalisering ikke nødvendigvis går over med tiden.

Les også kommentar: I dag er det lett å føle seg som en idiot om man mener det finnes andre verdier enn penger (+)

Les også debatt: Dagens lovgivning og domfellelser er uttrykk for en moralsk panikk

Les også: Nav anbefaler «Mette» å flytte til en annen kommune

Les også Lars West Johnsen: En verdensorden har kommet til en ende (+)

Mer fra: Debatt