---
Dette er Dagsavisens Innfallspalte. Inneholder spor av skråtobakk og banjospill.
---
«Mamas, don’t let your babies grow up to be cowboys», sang Ed Bruce. Ikke la dem spille gitar og kjøre med klampen i bånn, sørg heller for at de blir leger og advokater og sånn.
Min mor tok tilsynelatende den advarselen alvorlig, for det ble ingen cowboy av meg. Men ei jente kan jo drømme. Særlig når ho endelig har fått baken i gir og begynt å se på Yellowstone. Som tenåring så jeg forresten «Danser med Ulver», og jeg merker meg at jeg har samme drømmende blikket når jeg nå ser på en 28 år eldre Kevin Costner i rollen som John Dutton. Her bør samtlige av damene som leser dette nikke ivrig bekreftende. Men I digress.
For «cowboys love smoky ‘ole pool rooms and clear mountain mornings», synger jo også han Ed. Og jeg kan fortelle at i åttendeklasse kom jeg på tredjeplass da fritidsklubbene i Østfold arrangerte biljardturnering. «Clear mountain mornings» har det kanskje vært litt færre av, men jeg har da snubla nedover Gressviks høyeste punkt, i gryninga og opptil flere ganger, etter en natt med glissent bål og glovarm pils i gapahuken der.
Les også: Westernseriene rider igjen: «Yellowstone» får stadig flere oppfølgere
Jeg har også vært i befatning med hest. Riktignok da jeg ble løpt ned av en, etter et mislykket forsøk på å gjemme meg bak en knehøy busk, i en litt for stor innhegning til at den burde bry seg om meg. Og jeg kan telle på mer enn én hånd hvor mange ganger jeg har skutt med luftrifle på fest. Og truffet. Fordi jeg har gjort det så mange ganger.
Gressvik er selvsagt ikke Montana. Det er ikke Rakkestad engang. Men det har noen elementer av det grynete, grusete, grapsete man kan finne i kåbbåjestetikken likevel. Det er ikke uten grunn at den som sier «jeg er fra Gressvik» alltid vinner i en pissekonkurranse om hvem som er lengst fra Oslo-fiffen. For ja, man driver faktisk med det av og til, særlig når man jobber i avis med sosialdemokratiske grunnverdier.
Så jeg ligger der på sofaen og ser Kevin Costner streve med å holde fast på familieimperiet, som rakner i sømmene raskere enn han kan sy. Jeg ser kjærlighetshistorien mellom tvers-igjennom-og-til-beinet-kåbbåjen Rip og den gærne Dutton-dattera utfolde seg sakte. Jeg ser hest og lasso, storfe og rodeo. Sommerbeiter og fôra olajakker. Og jeg elsker det, så sinnssykt.
Koblinga er svak, men den er der. Det kjenner jeg. Det renner grynete, grusete, grapsete Gressvik-blod gjennom årene mine. Varm billigpils er mitt moonshine. Det får holde. Langsomt tar jeg opp mobilen, og med ett øye på hver skjerm, bestiller jeg noen kule cowboyboots på nett. Jeg har bestemt meg.
Sorry, mama. Denna babyen skal bli cowboy.
Les også: Nå har det tilta for verden, fatter’n
Les også: Kvinne som bor i by romantiserer falleferdig trehus med kaldras i alle rom
