Massiv motstand, enorme protester og presidentens veto var til ingen nytte i Georgia. Tirsdag banket regjeringspartiet Georgisk drøm gjennom sin lov mot «utenlandske agenter» i nasjonalforsamlingen. Presidentens veto ble overkjørt.
Protester fra EU, USA, FN, Nato og Veneziakommisjonen møtte døve ører. USA truer med sanksjoner.
Loven som er vedtatt er mistenkelig lik den Vladimir Putin har brukt til å kneble sivilsamfunn, medier og opposisjon i Russland. Mottar du mer enn 20 prosent av inntektene dine fra utlandet, må du registrere deg som en organisasjon som «handler på vegne av utenlandske interesser». Det er grunn til å frykte at loven vil bli brukt for å undertrykke og kneble opposisjonen fram mot parlamentsvalget i landet i oktober. Russland er selvfølgelig positiv til loven.
Utad uttrykker regjeringen i Georgia et ønske om å bli en del av EU og Nato. Samtidig har den i praksis jobbet hardt for å hindre at dette skjer. Av geopolitiske årsaker, valgte EU likevel å sørge for at Georgia ble EU-kandidat i desember i fjor. Dette tok selvfølgelig regjeringen på seg æren for, men kort tid etterpå kom neste sabotasjefremstøt: «Agentloven», som ble trukket tilbake etter massive protester i fjor, ble på nytt fremmet.
Les også: Mitt Romney: – I vår interesse at Putin får klar beskjed
Hvorfor gjør regjeringspartiet Georgisk drøm dette? Folket i Georgia er jo overveldende for å orientere seg mot EU og Vesten, og bort fra Russland som de kjempet en krig mot i 2008 og som okkuperer 20 prosent av territoriet deres gjennom såkalte utbryterrepublikker. Svaret er trolig så enkelt som at Georgias rikeste mann, Bidzina Ivanisjvili, vil holde på makten og pengene sine. Og at han handler under press fra og i samarbeid med Putin.
Jeg har selv georgisk kone, og dermed også familie i landet. Vi vet at det finnes folk i Georgisk drøm som hadde veldig lite lyst til å stemme for dette lovforslaget, men Ivanisjvilis makt i partiet er enestående. Ingen av Georgisk drøm-representantene i parlamentet våger å gå imot ham. Han har sikret seg en enorm innflytelse over Georgias statlige institusjoner, og både landets statsminister og partiformannen i Georgisk drøm er fra hans nære krets.
Statsminister Irakli Kobakhidze er en mann som med monoton stemme og nærmest uttrykksløst ansikt lirer av seg harske tirader mot landets vestlige partnere. Og mot andre som måtte finne på å ytre seg kritisk om regjeringen. Nylig beskyldte han en EU-kommissær for å komme med indirekte drapstrusler mot ham. Noe som på det sterkeste ble avvist av EU-kommissær Olivér Várhelyi.
Les også: Ukrainas førstedame: – Jeg trodde det var et mareritt
Etter at «agentloven» ble trumfet gjennom i parlamentet tirsdag, var ikke Kobakhidze snauere enn at han kunne love at den ville gi landet et bedre grunnlag for EU-medlemskap. Til tross for massiv motstand fra EU-land – og Norges utenriksminister Espen Barth Eide, for den saks skyld.
Samtidig kunne han si dette: «Jeg forstår indignasjonen til kreftene som planla å dra nytte av ugjennomsiktighet, organisere en revolusjon i Georgia, åpne en andre front og «ukrainisere» Georgia.»
Statsministeren i landet er altså en demagog som åpenlyst spiller på konspirasjonsteorier om at sentrale krefter i USA, EU og Nato ønsker å dra Georgia inn i krig for å skape «en andre front» i Ukrainas krig mot Russland. Tror han på det eller er det et kynisk spill for å forsøke å få georgiere til å vende seg bort fra Vesten? Det er i alle fall langt enklere å skape en autoritær stat i samarbeid med Russland og andre diktatur, enn det er å gjøre det på vei inn i EU. Til tross for slike utspill, lover både Kobakhidze og Ivanisjvili at Georgia skal bli EU-medlem innen 2030.
Georgisk drøm hevder loven vil få slutt på «kunstig skapt» polarisering. Polarisering skapt av utenlandsfinansierte organisasjoner i landet. Men mens regjeringspartiet anklager andre for polarisering, anklager det mer enn gjerne sine motstandere for å være forrædere som ønsker å føre landet inn i krig og elendighet. Regjeringen sørger for at demonstranter og opposisjonsledere bankes gule og blå av sikkerhetsstyrker. Ved å knuse demokratisk motstand og stilne opposisjonelle røster, vil den på tragisk vis også få slutt på polariseringen.
Georgias president Salomé Zurabisjvili har nå fremmet et charter – et veikart for å løse den politiske krisen i landet og få Georgia tilbake på kursen mot EU-medlemskap. Opposisjonen i landet har vært splittet og dysfunksjonell. Nå er de i ferd med å samles rundt dette charteret. Mange av opposisjonspartiene har allerede skrevet under, og flere vurderer det. Formålet er i første omgang å få valgt inn en teknokratisk regjering som skal få landet på rett kurs fra høsten av, og berede grunnen for nyvalg.
Nå er det fem måneder til valget i Georgia 28. oktober. Gatene fylles av demonstranter. En skadeskutt og splittet opposisjon er i ferd med å samle seg. Det går mot en episk kamp om landets fremtid de neste månedene.
Les også: Estlands utenriksminister: – Putin spiller på frykten vår
Les også: Lavrov tordner: – Fred er ikke målet deres
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Les også: Advarer om Putins nye trussel: – «De røde linjene» flytter seg
