Noe av det jeg angret mest på da jeg var på utveksling i Paris, var at jeg ikke tok imot muligheten til å ta et språkkurs før semesteret startet. Jeg visste ikke helt om det var nødvendig. Dessuten måtte vi uansett ta et obligatorisk språkkurs i tillegg til de andre seks fagene, noe som irriterte meg grenseløst. Dagene var stappa fra før.
Jeg kom på min irritasjon da forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland nylig la fram en stortingsmelding om rammene for forskning og innovasjon framover. Regjeringen vil legge til rette for å tiltrekke flere internasjonale, akademiske talenter til Norge. Det er noen skjær i sjøen – men ingenting som burde velte skuta.
En del av Aaslands nye melding var et svar på Senterpartiets relativt nylige terskler for utenlandske doktorgradsstipendiater, som ærlig talt virket begrunnet i et slags Norway first-syn. I hvert fall forslagene om at studenter utenfor EØS skulle betale skolepenger og at stipendiater måtte ta språkkurs.
Man skal ikke undervurdere verdien av å kunne snakke om hva man har gjort i helga.
En annen del av meldingen gikk direkte på at Norge bør jobbe for å tiltrekke seg «hjerneflyktninger», som både professor Tore Wig, forsker Aksel Braanen Sterri og undertegnede har skrevet om. Der vil ministeren snakke med Forskningsrådet om tiltak, noe som er godt nytt. Snakk fort, får jeg lyst til å si: Toget går nå.
Forrige uke annonserte nemlig Universitetet i Aix-Marseilles at de har satt av 15 millioner euro til amerikanske forskere som vil flytte til Sør-Frankrike i tre år. Til å tilhøre fransk ekstrembyråkratisk kultur, jobber de lynraskt. Hele prosessen skal være ferdig om fire måneder. Ifølge The Guardian skal de ha fått 30 søknader bare de første 24 timene.
Les også: De som klager over norsk innovasjon, er mest negative til å satse på forskning, skriver Cornelia Kristiansen (+)
Skal vi i Norge konkurrere, er det fornuftig å se på regler og krav. Men de bør helst både være tilpasset kort og lang sikt.
Mens stipendiater og gjesteforskere er midlertidig ansatte på universitetet, og har egne regler, er det annerledes med de fast ansatte, som førsteamanuenser og professorer.
Det har lenge vært krav om å opprettholde norsk som forskningsspråk i Norge, men Aaslands forgjengere fra Sp innførte et konkret krav om at alle faste ansatte måtte beherske norsk på akademisk nivå (B2) innen tre år.
Dette vil ikke Aasland gjøre endre. Men om regjeringen vil at flere stipendiater og postdoktorer skal bli i Norge etter fullført grad, er det ikke dumt å sikre at de får et grunnlag i norsk fra start.
I meldingen foreslår likevel Aasland å ha en rask høring der anbefalingen er å fjerne kravet om at stipendiater må ta 15 studiepoeng i norsk, tilsvarende et halvt semester.
Forslaget om obligatorisk språkkurs møtte mye kritikk da det kom i fjor, og ble innført i august. Noen steder har det vært startvansker, som at kurset startet før flere av stipendiatene var på plass i Norge.
Men tidligere forskning fra Ninja-prosjektet har vist at mange internasjonale ansatte opplever det som et problem at de ikke kan det administrative hovedspråket, altså norsk. Mange stipendiater opplever at veiledere vil at de heller gjennomfører graden i tide enn å bruke tid på å lære seg språket. Samtidig opplever stipendiatene at det forventes at de mestrer språket og de føler seg ekskluderte, også når det gjelder muligheter for fast ansettelse.
Les også: Når Trump sender verdensledende forskere på flukt, bør Norge stå imot med åpne armer
Universitetenes tilbakemeldinger handler også om å tilrettelegge for dette på andre måter, og at kurs skal være frivillige. Hvordan universitetene vil tilrettelegge er mer uklart. Men i lys av presset på å fullføre, virker ikke frivillighet som løsningen. Kanskje språkopplæringen heller bør spres mer utover årene de er her.
Ikke alle forskerspirer kommer til Norge for å bli boende resten av livet. Noen vil uansett dra videre etter endt grad. Disse er uansett verdifulle fordi de hever nivået og har andre innfallsvinkler. Det kan virke urimelig å måtte «kaste bort» tiden på å lære seg et språk man ikke trenger i arbeidet, artiklene eller doktorgraden skrives som regel på engelsk. Det er forståelig at det heller vil bruke mest mulig tid på akademisk produksjon. Men de norske kollegene deres kan heller ikke bruke all tid på forskning.
En del av samfunnsoppdraget til universitetene å bidra med spisskompetansen ved å skrive høringsforslag og delta i komiteer. Det er nesten utelukkende norskspråklige forskere som gjør denne typen arbeid, og det tar tid fra forskningen. Med flere utenlandske akademikere, vil de norske forskerne måtte gjøre enda mer av dette, og ha enda mindre tid til forskningen. Dette bør også inn i vurderingene når man skal tilrettelegge for å tiltrekke talenter.
Det er en kjent sak at kjærligheten kan bidra mer til livsvalg enn tiltak fra politikere.
Utenlandske forskere med løsere tilknytning deltar dessuten mindre i demokratiske prosesser internt på universitetene. Men om de skjønner mer norsk, vil det kanskje hjelpe.
Fellesskap er viktig på alle typer arbeidsplasser, og man skal ikke undervurdere verdien av å kunne snakke med de lokale om hva man har gjort i helga. Kan man noen ganske enkle fraser, kommer man langt.
Kanskje møter talentene utenfra også en nordmann som gjør at de vil bli? Poenget kan virke plumpt, men det er en kjent sak at kjærligheten kan bidra mer til livsvalg enn tiltak fra politikere. Uansett vil litt norskkunnskap antakelig gi bedre trivsel underveis.
Det er heller ikke utenkelig at integrering sosialt vil påvirke valgene videre. Mens jeg var i Paris merket jeg rundt midtveis i oppholdet at det ble mulig å snakke mer med medstudenter, og da semesteret var ferdig, var jeg lei meg for at jeg ikke kunne bli værende lenger. Uten utviklingen jeg hadde hatt i å snakke språket, hadde jeg nok ikke vurdert det engang. Om man ikke kan skravle med folk, blir man ikke en del av gjengen. Det tror jeg er like sant – og viktig – for internasjonale forskere som for det var for meg da jeg var masterstudent.
Les mer av Cornelia Kristiansen
Les også: Uklok reaksjon fra Hellestveit (+)
Les også: En fotballkamp som aldri burde blitt spilt, skriver Jo Moen Bredeveien (+)
