Når Utdanningsetaten tar fram sparekniven på vegne av Høyre-byrådet, er det merkelig hvor skeivt det rammer.
Nylig ble Skolebehovsplanen for 2026–2045 lagt fram. Utdanningsetaten anslår å spare 11,4 milliarder over 20 år ved å «effektivisere skolestrukturen» etter befolkningsframskrivinger. Dette skal gjøres ved å legge ned fem skoler og droppe flere andre planlagte. Det meste av dette, åtte milliarder, skal spares på østkanten.
Ifølge rapporten er både framskrivingene av befolkningstall og anslag om innsparinger usikre. Men det stopper ikke Høyrebyrådet.
I Vestre Aker, der de fleste er høyrevelgere, er eneste tiltak å avvikle Sørkedalen skole. Som er dramatisk nok for dem det gjelder, men det kommer jeg tilbake til. I Nordre Aker, en tilsvarende rik bydel, skjer omtrent det samme, Maridalen skole skal legges ned. Begge er små skoler, og innsparingen anslås på 200 millioner hver.
Om man vil motvirke problemene på østkanten, bør man investere i utdannelsen til barna.
De siste innsparingene vestover er større. 1,4 milliarder kroner skal spare på sentrum Vest, blant annet ved at Hoff ikke får sin planlagte skole. I Bjørvika og på Nordstrand skal de dessuten spare 1,6 milliarder ved at Holtet skole droppes, mens Bekkelaget må klare seg med sin midlertidige paviljong og ikke blir pusset opp. Nesten tre fjerdedeler av kuttene skjer østover.
Jeg har for ordens skyld forståelse for foreldre på alle sider av byen som fortviler om lokalskolen legges ned eller barna får dårligere tilbud. Men dette handler om byrådets vurderinger, via kriteriene Utdanningsetaten, fagmiljøet som utreder for byrådet, har laget. Om man vil motvirke problemene på østkanten, slik områdeplanene har lagt opp til, bør man investere i utdannelsen til barna.
La oss akseptere premisset – at i Oslo er det nødvendig at Høyre som ellers snakker mye om utdanning, må kutte i skolene for å få budsjettene til å gå opp.
La oss også akseptere framskrivingene av elevtall, som sier at det vil bli flere tomme plasser østover. At alt fortsetter nøyaktig som forutsatt uten at skoletilbudet lokalt vil ha noe som helst å si for hvem som vil flytte til et område.
Indre øst skal vokse de neste seks årene, tror man, og så går det nedover. Derfor skal Møllergata skole nedlegges.
Men jo lenger fram man kommer, jo mer usikre blir enhver framskrivning. Tidligere framskrivinger har bommet mye mer på bydelsnivå enn på kommunenivå. 9 prosent etter seks år, eller 88 personer per 1000 per aldersgruppe. På sikt kan det gi store avvik.
Det er det lagt lite vekt på. Kriteriene som er satt for effektiviseringen i rapporten (oppsummert på side 28) handler om fysisk miljø, fagmiljø, skolevei, skolens rolle i nærmiljø og byutvikling, økonomi og klimaeffekter.
Går man ned i forklaringene ser det ut som to ting trumfer: Lærernes fagmiljø og økonomiske hensyn.
Les også: USA-ekspert: – En slik endring kunne ha åpnet for Obama-retur
Det første har selvsagt mye for seg. Man er avhengig av at faglig flinke lærere vil jobbe på en skole, og det vil være en fordel om denne flinke læreren har noen å diskutere fag og fagformidling med. Kanskje går det uansett an å se på fagfellesskap på tvers av skoler, særlig for lærere som mangler fagmiljø på egen skole. Utviklingen går uansett mot større og større skoler, uten at forskningen støtter at det har noe særlig å si.
Det andre det er lagt vekt på, handler rett og slett om stordriftsfordeler. Hver enkelt skole vil være dyrere om den er liten enn om den er stor, på grunn av administrasjon og vedlikehold.
Man kan ikke se bort fra økonomiske hensyn. Men politikk er prioritering, og når det gjelder skole, skal elevens beste prioriteres høyt.
For elevene er skolemiljøet soleklart viktigst – ikke ta det fra meg, ta det fra Utdanningsetatens vedlegg til nedleggingsplanene. Der har de oppsummert funnene etter elever har fått uttale seg:
«På spørsmålet om hva som er viktig for at de skal trives på skolen har de fleste gitt svar innenfor temaet trygt og inkluderende miljø.» Hele 80 prosent svarer dette. Det neste på lista er «flinke og hyggelige» lærere (60 prosent) og på tredje «venner» og god, tilpasset undervisning (40 prosent).
Utdanningsetaten skriver at elevmedvirkningen fikk dem til å ta med «gode utearealer» som et eget kriterium. Men det var til sammenligning bare 18 prosent av elevene som nevnte dette som viktig.
Det lyder hult når Utdanningsetaten klapper seg selv på skuldra over å ha hørt på elevene på utearealer, mens poenget om trygghet blir avfeid med noen setninger om selve overgangen og at grupper av elever får gå sammen med venner.
Trygge miljøer skapes på stabile skoler, der lærere og elever trives, og der det ikke er mobbing.
«Elevene er opptatt av at alle skal bli sett og hørt, og at en skal unngå mobbing og respektløs språkbruk», står det videre. Hvor mange som opplever seg mobbet vil variere fra klasse til klasse og fra år til år. Det er likevel verdt å merke seg hvilke skoler som gjør det sterkt på disse undersøkelsene. Og at det ikke engang er nevnt i utredningen.
Nasjonale tall fra elevundersøkelsen i høst, viser at 12 prosent opplever mobbing i 7. klasse og 11 prosent i 10. klasse. Oslo ligger på landssnittet, med én prosent flere som føler seg mobbet i 10. klasse. Det er enorm forskjell mellom Oslo-skolene.
Man kan spørre seg om de har en ambisjon om å være til for hele byen, eller bare den halvparten som valgte dem.
På sjuende trinn er det for eksempel 18 prosent på Grünerløkka og 21 prosent på Bolteløkka som svarer de har blitt mobbet av medelever de siste månedene. Begge disse ble vurdert nedlagt fordi de anslås å få større kapasitet enn det er behov for. Men etaten skriver om begge at de har «høy oppfyllingsgrad, er tilsøkt og har sterk lokal forankring. Alternative løsninger for å redusere overkapasitet finnes». Case closed.
Les også: Varsler EU-kamp på Ap-landsmøtet (+)
På Nordpolen skole, som foreslås nedlagt, var det til sammenligning 6 prosent som følte seg mobbet på samme trinn. Trosterud, som også skal legges ned, ligger på snittet, 11 prosent. Mens på Munkerud skole på Nordstrand er det 25 prosent som oppgir å bli mobbet av medelever.
De minste skolene som Sørkedalen og Maridalen droppes av økonomiske grunner. Mange elever må allerede få skoletransport, dermed blir det ikke noen stor forskjell om de flyttes til andre skoler, konkluderer etaten. Utdanningsetaten vurderer at tilbudet blir omtrent det samme ellers.
Mortensrud skulle få ny skole. I stedet får de en rehabilitering. I utkastet er de eneste kriteriene som har sterke positive effekter «klima» og «økonomi». Begge deler henger sammen med at kommunen slipper å bygge. Utdanningsetaten anslår at kommunen vil spare 55 millioner på dette.
Byrådet har allerede vridd overføringene slik at vestlige bydeler får mer enn østlige. Nå vil de også legge ned og begrense skoletilbudet østover, basert på lange, usikre framskrivinger.
Man kan spørre seg om de har en ambisjon om å være til for hele byen, eller bare den halvparten som valgte dem.
Les også: Jens slår hardt tilbake mot Erna: – Et billig utspill
