Har du fått med deg det største studentopprøret siden 1968? Det pågår for tiden i Serbia, der hundretusenvis av mennesker har demonstrert og streiket i flere uker nå.
Har du fått med deg det som har skjedd ikke bare i Beograd, men i Budapest, Bucuresti, Buenos Aires, Berlin … og utallige andre steder?
Så du aktivisten i Pikachu-kostyme som løp gjennom gatene i Istanbul, med opprørspolitiet i hælene? De modige georgierne, som kveld etter kveld trosser vold, arrestasjoner og vannkanoner? Viktor Orban som forsøkte å forby demonstrasjoner, bare for å se dem vokse – eller hvordan Musks penger ikke klarte å kjøpe valget i Wisconsin? Og så du den amerikanske bestemora som resolutt håndterte en bevæpnet høyreekstremist som angrep henne og andre som demonstrerte mot Tesla?
Empatien er vår styrke, ja nærmest en superkraft.
Sannsynligvis har du bare hørt om en brøkdel av protestene rundt om i verden. Sist helg tok store folkemengder til gatene, og på lørdag forventes nye og større aksjoner – også her i Norge. Med vidd og vrede har demonstranter online og i gatene bidratt til å sende Tesla-aksjene ned i kjelleren, og fått Elon Musk til å gå av hengslene. Protestene er en liten del av en større kamp som er under oppseiling, ikke minst i USA. Kampen handler om å forsvare arbeiderrettigheter, skeives rettigheter, kvinnerettigheter, migranters rettigheter, Palestina-aktivisters rettigheter – kort sagt, menneskerettigheter.
Demonstrantene er preget av et dypt alvor, men bruker ofte humor som våpen – som når de deler ut wunderbaum til Tesla-eiere «for å fjerne stanken av fascisme». Slik presser de fram endringer, både i folks holdninger og i politikken. Massemønstringene i Tyskland nå nylig er et godt eksempel. Gjennom antifascistiske demonstrasjoner klarte de å gjenreise brannmuren mot Alternative für Deutschland, etter at kristendemokratene hadde åpnet for å samarbeide med dem om innvandringspolitikk.
I Frankrike klarte den nye folkefronten i fjor å demme opp for Le Pen og Bardellas parti Nasjonal Samling, som nå er dømt for grov korrupsjon, gjennom demonstrasjoner, nettaktivisme, grasrotallianser og valgsamarbeid. Og både der og i Italia brenner Teslaene, samtidig som piazzaene fylles opp av folkemengder som synger «Bella Ciao», partisansangen fra den gang oldeforeldrene våre knuste fascismen.
Nå, i 2025, er det vår tur. Vi må klare det oldeforeldrene våre fikk til – og vi må helst klare det før vi må betale en like høy pris som dem.
Les også: Oljefondet bør kjøpe aksjer i New York Times. Mange av dem, før det er for seint
I lille Norge handler det blant annet om å stå opp mot dem som fremmer Putins og Trumps fortellinger om hvem vi er, og om hvem det er som er fienden. Men det handler også om folkeopplysning. Denne uka skrev for eksempel Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank1 Gruppen, i Aftenposten at «USA må få kontroll på statsfinansene, og det haster. Derfor har Elon Musk og effektiviseringsenheten Doge tatt sikte på å kutte sløsing og feilutbetalinger, samt effektivisere driften».
Pardon my French, men dette er propaganda – og det er urovekkende at aktører med ansvar for store investeringer og viktige beslutninger, forstår så lite av det som nå skjer i USA.
Direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, Iver B. Neumann, skrev dagen før en kronikk i samme avis, der han problematiserte påstanden om at USA går i en fascistisk retning. Det finnes noen greie argumenter for å gjøre det, men de ble ikke brukt av Neumann – som i stedet videreførte gamle misforståelser om at den opprinnelige fascismen var «kapitalismekritisk» og hadde et «sosialistisk» opphav. Han hevdet også at MAGA-bevegelsen mangler en militær falanks lik de italienske svartskjortene til Mussolini.
Det er mildt sagt diskutabelt, både i lys av hva svartskjortene var, og hva grupper som Proud Boys er i dag – en av de mange paramilitære gruppene som sist helg dukket opp for å forsvare Tesla-butikker over hele USA, og som Donald Trump for noen år siden ba «stand down and stand by». «Det er vanskelig å se for seg at Trump skulle kunne gjøre disse gjengene til hjelpestyrker for politiet», skriver Neumann, for de «står ikke direkte under hans kommando». Vet han ikke hvor uregjerlige squadristene var for Mussolini? Og tror han virkelig ikke at Proud Boys kan bli hjelpestyrker for politiet?
Les også: Jens slår hardt tilbake mot Erna: – Et billig utspill
Dette til tross: Mange har våknet. Inntil nylig gjaldt det å få folk til å innse alvoret i det som er i ferd med å skje. Nå tror jeg vi er på vei inn i en ny fase. Folk begynner å kjenne igjen lusa på gangen, og de begynner å sette seg i bevegelse. Og er det noe vi vet om bevegelser, så er det at de fører til mer bevegelse. Som ringer i vannet sprer de seg, og inspirerer til mer handling, mer mot, mer historiekunnskap, og mer solidaritet og empati.
«Empati er den vestlige sivilisasjonens største svakhet», sa Elon Musk nylig. Stakkars ensomme og miserable mann, tenker jeg – og så feil han tar! For empatien er ikke en svakhet. Tvert imot er empatien en styrke, ja nærmest en superkraft. Det er den som vil gjøre at vi klarer å beseire vår tids fascisme – om vi forsøker.
Og motsatt: Det er fascistenes grunnleggende mangel på empati som gjør dem svake, og som gjør at de kommer til å slåss som bikkjer seg imellom så snart de siste årenes uavbrutte seiersrekke blir stanset. Når de ikke lenger kan dele på et stadig voksende bytte, vil de bites seg imellom. Og mange av dem hater hverandre allerede som pesten.
2025 vil derfor bli et år der mye blir avgjort. Fascismen kan fortsette å fosse fram, og legge verden under seg mens vi diskuterer om det er riktig å bruke f-ordet. Men det kan også bli året der vi for alvor våkner opp, og begynner å snu utviklingen. Der vi begynner å bygge fundamentet for noe bedre, for et kjempende demokrati der pengesedlenes rolle blir mindre, og stemmeseddelens rolle sterkere.
Jeg skriver ikke dette fordi jeg tror det må gå sånn, eller fordi jeg tror det vil skje av seg selv. Tvert imot er jeg helt sikker på at det vil kreve mye og hardt arbeid. Men jeg er også sikker på at arbeidet kommer til å bli lysere og mer gledesfylt når vi kjenner litt medvind i håret. Og medvinden, den er allerede på vei. Vi skaper den selv.
