Verden virker mer og mer kaotisk. For å finne ut hva som egentlig skjer, må man som regel lete litt. Da Trumps nye tollsatser kom, ga jeg først opp å forstå noe som helst.
Det virket jo helt vilt å innføre mellom 10 og 48 prosent toll på alle handelspartnere, og raten virket helt tilfeldig.
Sånn jeg ellers har forstått Trump, ser han på seg selv som en mester i forhandlinger. Som går hardt ut, vurderer respons, og så får de en avtale på et lavere nivå. Trump kan innkassere en seier og føler seg viktig og flink. Ofte tenker han etterpå at han har vært grei og at den andre parten skylder ham noe han kan få igjen for seinere. Litt som en mafiaboss.
Sto det virkelig at Norge har 30 prosent toll mot USA?
Så kikket jeg på listene. WTF. Sto det virkelig at Norge har 30 prosent toll mot USA? I mindre skrift sto det «Inkludert valutamanipulasjon og handelsbarrierer». Det ga fortsatt ikke mening. Men på nettsidene kunne man finne brøken Trump-administrasjonen bruker.
Bak alle de greske tegnene i formelen deres, er det tydelig at tollsatsene er basert på handelsbalansen. Den finner man ved å se på hvor mye USA importerer for versus hvor mye de eksporterer for. Og så har de delt denne summen på importen for å finne tollsatsen.
Les også: Kalle Moene svarer: Tolv spørsmål om toll
For eksempel importerte USA i fjor for 6,6 milliarder dollar fra Norge, og eksporterte for 4,6 milliarder. Handelsbalansen sett fra Det hvite hus er altså minus to milliarder dollar.
Hvis man deler 2 på 6,6 får man 0,3. Omregnet til prosent blir det 30, altså den «tollen» de påstår Norge har mot dem. Av sitt hjertes godhet har Trump delt prosenten på to, derfor fikk Norge en toll på 15 prosent på plansjene (justert til 16 prosent i etterkant).
Hodekløingen blant økonomer var merkbar over hele verden da tollsatsene ble lagt fram. Noen snakket om bruk av kunstig intelligens fordi man kunne spørre tre ulike chatboter om en enkel måte å fikse handels(u)balanse på, og få den metoden det kan se ut som om Trump følger.
Navnet som dukket opp var Robert Lighthizer.
Jeg brukte gode, gamle Google og søkte på «trade imbalance how to fix». Nedi svarene kom en rapport fra en tenketank der en av underoverskriftene var «The balancing act».
Navnet som dukket opp var Robert Lighthizer, en mann som både jobbet for Reagan og under Trump i alle de fire første årene, noe som er en sjeldenhet. Lighthizer var handelsrådgiver og involvert i forrige runde med handelskrig mot Kina.
Politico skrev i 2018 at Lighthizer kun hadde Trump som mottaker når han snakket, og ikke deltok i intrigene internt eller snakket med mediene. Slik holdt han seg inne med Trump.
Lighthizer var også involvert i Trumps valgkamp i 2024, men fikk ingen rolle i administrasjonen. Ifølge Wall Street Journal ville han angivelig ikke gå tilbake til sin gamle rolle, men håpet å bli handelsminister. Men Trump ville ha noen fra Wall Street i de øverste posisjonene.
I stedet ble Lighthizers stabssjef under Trumps første presidentperiode, Jamieson Greer, valgt som handelsrepresentant. Greer og Lighthizer hadde vært kolleger i advokatselskapet Skadden og Greer var dypt involvert i forhandlingene med Kina, Mexico og Canada under Trump I.
Les også: To nye, klart autoritære grep fra Trump, skriver Cornelia Kristiansen
Lighthizer har lenge vært kritisk til Kina og skrev blant annet en kronikk i New York Times i 1997 der han kritiserte Clinton-administrasjon og var skeptisk til at Kina skulle bli en del av Verdens handelsorganisasjon (WTO).
Hovedpoenget er at USA må lage et nytt, verdensomspennende handelsregime der det øverste målet er handelsbalanse.
I februar i år skrev han en ny kronikk, der han legger fram argumenter for å balansere handelsunderskuddet gjennom tollsatser.
At Lighthizer snakker Trumpsk flytende, er lett å se. Teksten starter med: «Det internasjonale handelssystemet har sviktet Amerika og mange andre land rundt om i verden. Ingen har gjort mer enn president Trump for å sette søkelys på denne omfattende fiaskoen».
Videre skriver han at USA i løpet av de siste tiårene «har overført rundt 20 billioner dollar av formuen (i form av egenkapital i våre selskaper, gjeld og eiendom)» til de «utnyttende landene».
Lighthizer nevner valutamanipulering, som altså sto i liten skrift på listene over tollsatser og andre strategier for å lage barrierer som USA er blitt et «offer» for.
Hovedpoenget er at USA må lage et nytt, verdensomspennende handelsregime der det øverste målet er handelsbalanse. Lighthizer foreslår riktignok et todelt system, der udemokratiske regimer må betale høyere skatt, og at balansen kan strekkes ut over noen år. Men logikken ser ut til å være hentet herfra.
Les også: Jonas mer populær enn Erna i urolige tider
Stephen Miran, som er en av Trumps rådgivere, forklarer til Bloomberg at man har tenkt lenge at handelsbalansen vil jevne seg ut ved at dollaren svekkes når USA er i minus. Dermed trenger man ikke tollbarrierer fordi økonomien justerer seg selv. Men Miran mener det ikke stemmer ettersom USA har hatt handelsunderskudd i 50 år, som stadig blir større.
Lighthizers påvirking har vært langvarig, selv om han ikke lenger har en plass rundt bordet. Hans etterfølger i Biden-administrasjonen videreførte kursen han satte. I 2023 ga Lighthizer ut boka «No trade is free», der han blant annet foreslo å forby TikTok.
I New York Times-kronikken møter han kritikken om inflasjon: «Til syvende og sist vil et system som oppmuntrer konkurranse og balanse holde prisene nede», svarer han. Hvor kjapt det skal gå, sier han mindre om. Til CBS sa han mer eller mindre at godt betalte direktører må finne ut av hvordan de skal tjene penger i den nye virkeligheten.
Den konservative tenketanken Cato institute forsøkte forgjeves å svare på Lightheizers kronikk ved å si som de fleste økonomer sier – at det er for enkelt å bare innføre tollsatser og tro det ikke vil påvirke noe annet. De påpeker også at USA ikke har ubalanse i handelen om man tar med tjenester – finans, forskning, turisme, utdanning og teknologi.
Men Trump er bare opptatt av konkrete varer. Han har lovet å gjenreise fabrikkene og manuelt arbeid, og dessuten å senke handelsunderskuddet. Så det kan se ut som han tenker som Lighthizer skriver i konklusjonen i New York Times-kronikken: De som motsetter seg tollsatsene, er de som «urettferdig har tjent på dem». USA har forsøkt å gjøre det på kritikernes måte i mange år. Det fungerte ikke. På tide å prøve noe nytt.
Så her er vi. Jeg tror i hvert fall det kan henge sammen på denne måten. Hvordan vi forholder oss til det – vel det må noen andre svare på.
Les også: Musk er ikke den første: – Trakk i trådene bak presidenten
