Øye for øye og tann for tann. 10. april trer Kinas gjengjeldelsestoll overfor USA i kraft. Etter at Donald Trump valgte å straffe landet med en ekstratoll på 34 prosent, svarer den allmektige Xi Jinping med samme mynt.
«Den amerikanske presidenten vil få seg en på trynet», skriver en kineser på den offisielt godkjente mikrobloggen Weibo. En annen omtaler det kinesiske svaret som «en Mike Tyson», en lynrask høyrehook som vil ryste amerikansk økonomisiden siste ord er ikke sagt, for nå truer Trump med å straffe de uskikkelige kineserne med ytterligere femti prosent.
Vil Xi reagere med nok en høyrehook?
Xi Jinping, Kinas mektige leder, har vært i slett lune de siste dagene. Mens mange land har valgt å ligge lavt i håp om å smiske seg til en slags fred med Donald Trump, slår Kina tilbake med full kraft. «Vi lar oss ikke bølle med», fastslår det kinesiske utenriksdepartementets talsmann.
Tidlig i februar varslet Trump at Xi ville besøke USA i overskuelig fremtid. Nå kan han putte besøksplanen i en skuff, for Kinas fremste mann vil heller reise i andre retninger. Først og fremst til Russland, men også til andre land med en viss tyngde. De folkerike BRICS-landene (Brasil, Russland, India, Egypt, Nigeria og fem andre) utgjør til sammen 55 prosent av verdens befolkning. Flere av dem opplever en solid økonomisk vekst og har et godt forhold til regimet i Beijing.
Folkerepublikken Kina har i alle år vært en vanskelig motstander for USA. Under Mao ble «USA-imperialismen» fordømt og hudflettet etter alle kunstens regler. I 1979, tre år etter Maos død, ble det tosidige forholdet offisielt normalisert. De kinesiske lederne har likevel fortsatt å betrakte USA som en potensiell fiende. Mye på grunn av USAs nære samarbeid med Taiwan, men også fordi landet – etter Beijings mening – bevisst forsøker å forhindre «Kinas fredelige fremvekst».
Tidlig i sin første presidentperiode inviterte Trump sin kinesiske motpart til Det hvite hus. «Vi skal fikse det meste», varslet Trump før Xi landet i Washington D.C. i april 2017. Selvsikker som han var, trodde han at han skulle klare å sjarmere Xi i senk.
Trump var da som nå manisk opptatt av USAs store handelsunderskudd med Kina. Han hevdet at kineserne drev med fusk og fanteri, og at de hadde rundstjålet USA for «millioner av arbeidsplasser». Xi lyttet høflig til motpartens klagesang og beholdt også fatningen under det mer uformelle oppholdet på Trumps landsted i Florida. Besøket endte med at partene ble enige om å fortsette dialogen, men det varte ikke lenge før den kjørte seg fast.
Les også: Canada melder om kinesisk forsøk på valgpåvirkning
Så kom pandemien. Det nye viruset spredte seg som ild i tørt gress, og Trump, fremdeles like selvsikker, nølte ikke med å omtale det som «det kinesiske viruset». Bedre ble det ikke da kinesere bosatt i USA begynte å føle seg uønsket. Noen ble mistenkt for spionasje til fordel for Kina og stilt for retten, andre ble sendt hjem med første fly. Kina protesterte skarpt, og da Trump ble avløst av Joe Biden, håpet Xi på bedre tider.
Slik skulle det ikke gå, for også Biden ble en vrien motstander. I mellomtiden fortsatte Xi å behandle Trump med stor forsiktighet. Offisielle kinesiske medier fikk forbud mot å omtale ham i negative vendinger. Xi forsto at Trump en dag ville kunne vende tilbake til Det hvite hus, derfor ville det være dumt å legge seg ut med ham.
Om Kina heretter vil klare å skille sak og person, er mer i det blå. For nå fremstår Trump som direkte ondsinnet overfor Kina. At han gjør seg upopulær på hjemmebane ved å sjalte ut Kongressen og angripe domstolene, affiserer ikke de kinesiske lederne. Men å bølle med Xi Jinping er noe ganske annet. Som den myndige hersker over 1,4 milliarder innbyggere lar han seg ikke pille på nesen. Om han hadde besvart Trumps angrep med milde bønner om forståelse, ville han ha fremstått som svak, hjemme som ute.
Det vil han ikke. Xi sier riktignok ja til dialog og forhandlinger, men bare hvis Trump slår an en annen tone. Å opptre ensidig og arrogant overfor et land som Kina, nytter ikke.
Les mer fra Torbjørn Færøvik her
Kinas krasse svar er også et uttrykk for Xi Jinpings tro på at landet skal kunne takle de forestående utfordringene. Landet forventer i år en økonomisk vekst på fem prosent. Det er betydelig lavere enn for noen år siden, men et pent tall i global sammenheng. USAs forventede vekst er langt lavere.
I bakhånd har Xi flere farlige våpen. Kina utvinner rundt sytti prosent av verdens sjeldne jordarter og prosesserer mellom 85 og 95 prosent av dem. Verken USA eller andre land kan overleve i en moderne verden uten stabil tilgang på disse godene. Velger Xi å bremse jordarteksporten til USA, har ikke Trump mye å svare med. Xi kan også svarteliste amerikanske selskaper som i årevis har vært aktive i Kina – og mye mer.
Det verste som kan ramme kineserne hvis handelskrigen tiltar, er konkurser og arbeidsledighet i eksportnæringene. Om lag femten prosent av landets eksport går til USA. I de travle kystbyene ligger flere tusen bedrifter som lever av å selge sine varer til det amerikanske markedet. Vi leser mellom linjene i kinesiske aviser at mange allerede er gått over ende, og at andre strever med å holde produksjonen i gang.
Utfordringen nå blir å vri mer av eksporten til andre land. Men det gjøres ikke i en håndvending, og i mellomtiden vil enda flere kinesere bli arbeidsledige. Det er et lite hyggelig scenario for en diktator som forlanger ro i rekkene. Til tross for en betydelig ledighet, særlig blant ungdom, har Kina lenge unngått de store arbeidskonfliktene. Men det står ikke skrevet i stein at det vil være slik om forholdene blir ille nok.
Regimets andre mulighet er å stimulere det hjemlige forbruket. Dette har vært en uttalt målsetting i flere år, og den ble gjentatt på den nylig avholdte vårsesjonen i Den nasjonale folkekongressen. Men som Henrik Ibsen sa, å tenke det, ville det, ønske det med, men å gjøre det – det er ikke lett. Mest fordi kinesiske lønninger holdes kunstig lave. Siden frie fagforeninger er forbudt, dikteres lønn og andre arbeidsbetingelser stort sett fra oven.
Det er god butikk for noen, men ikke for alle. Og det er dårlig butikk i det lange løp, også i Kina.
Les også: Trump truer Kina med ytterligere 50 prosent toll
Les også: Ekspert: Norge er rammet av dobbel oljesmell
Dagsavisen mener: Det kan bli tøffe tider framover
