Kommentar

Og der! tråkket Trump over grensa

President Donald Trump har fengslet studenter for ytringer og nekter nå å høre på Høyesterett. Alle alarmer på vegne av demokratiet bør ule nå.

Vi må trekke pusten og innse at det er alvor, om vi ikke har skjønt det for lengst. USA er ikke et fullblods autoritært regime helt ennå, men Trump-administrasjonen har nå tatt et avgjørende skritt i retning bort fra USA som liberalt demokrati. Ingenting tyder på at det blir det siste.

En enstemmig høyesterett bestemte nylig at Trump-administrasjonens deportasjon av Kilmar Armando Abrego Garcia ikke var i tråd med loven.

Trump-administrasjonens advokat vedgikk at deportasjonen var en «administrativ feil», men mente at når Garcia først var i El Salvador, hadde ikke presidenten juridisk grunnlag til å kreve å få Garcia tilbake. Høyesterettsjustitiarius Sonia Sotomayor påpekte den åpenbare bristen i argumentet: det ville i så fall bety at de kunne deportere og fengsle hvem som helst, inkludert amerikanske statsborgere, uten juridisk konsekvens, så lenge man gjør det før domstolen kan forhindre det.

Trump vil nå avskaffe det grunnleggende juridiske prinsippet om at ingen skal fengsles uten lov og dom.

Høyesterett krevde at Trump-administrasjonen «la til rette for» retur, men i motsetning til den føderale domstolen i første runde, la de ikke til «effektuere», altså gjennomføre.

I kjent stil, og antakelig på grunn av denne nyansen, påsto først Stephen Miller og deretter Trump at opp er ned – at høyesterett stemte helt motsatt av det de faktisk gjorde. Ifølge Miller hadde Høyesterett kjent dommen fra den føderale domstolen «ulovlig» og hovedkomponentene var blitt reversert. Noe som rett og slett er en grov løgn. Miller gikk også tilbake på at det var en feil at Garcia ble deportert.

Les også: Kynismens tidsalder (+)

Garcia kom som ulovlig flyktning da han var 16 år i 2011. Han fikk lovlig opphold i 2019, en variant som heter «withholding from removal», vern mot å bli sendt ut. Retten la til grunn at han ville bli forfulgt av en gjeng i hjemlandet som tidligere hadde trakassert familien hans i flere runder. Han har arbeidstillatelse, og er ikke domfelt i USA.

Mandag møtte Trump presidenten i El Salvador Nayib Bukele. Etter en samtale i Det hvite hus ba Trump Bukele om å bygge flere fengsler, fordi han snart kommer til å sende flere amerikanske kriminelle borgere dit.

Trump fastslo senere at han ikke hadde noe problem med å deportere egne borgere. «Jeg snakker om voldelige mennesker. Jeg snakker om veldig dårlige mennesker». Han forsøkte også å påstå at han ikke kan be El Salvador om å sende Garcia tilbake.

De fleste har fått med seg at Trump snakket om å deportere ulovlige innvandrere før valget. Men å deportere palestina-aktivister «av hensyn til nasjonal sikkerhet», slik de fortsatt jobber for med Columbia-studenten Mohammed Khalil, er et skritt videre. NBC rapporterte nylig at sentrale anklager mot Khalil var basert på uverifisert informasjon fra ulike aviser, men en innvandringsdomstol i Louisiana opprettholdt kjennelsen fredag. Khalils forsvarsadvokater må svare innen 24. april.

Les også: Trumps sølvpenger

Mandag var det også høring i saken mot Fulbright studenten Rumeysa Ozturk, som ble fratatt visum på samme grunnlag som Khalil. Hun ble beskyldt for å støtte Hamas, for antisemittisme og for å være en trussel mot nasjonal sikkerhet. Hovedbeviset har vært at hun skrev en kronikk der hun oppfordret til å avslutte investeringer knyttet til Israel.

27 jødiske organisasjoner har motsatt seg at Ozturk skal deporteres for antisemittisme, og det er ikke framlagt bevis for de andre forholdene.

Essensen er at Trump nå vil avskaffe det grunnleggende juridiske prinsippet om at ingen skal fengsles uten lov og dom.

Det er verdt å kikke på det amerikanske holocaustmuseets definisjon av konsentrasjonsleir oppdatert variant: «Konsentrasjonsleirer sammenlignes ofte med et fengsel i moderne samfunn. Men konsentrasjonsleirer, i motsetning til fengsler, var uavhengige av enhver rettslig vurdering».

Først kom de for palestina-aktivistene og transpersonene, og jeg sto opp, for jeg har lest det jævla diktet.

McGill-professor Jacob T. Levy skriver: «Dette er ikke en sakte glidning, frosken blir ikke gradvis kokt. I løpet av de første hundre dagene har Trump-administrasjonen åpent hevdet retten / makten til å arrestere og fengsle hvem som helst – inkludert politiske dissidenter, inkludert borgere – og frata dem ethvert rettslig vern. Hvis dette ikke er en krise, er ingenting en krise».

Les også : En verdensorden har kommet til en ende, skriver Lars West Johnsen (+)

Særlig opprørende er det at Trump-administrasjonen later som de vil deportere folk for å bekjempe antisemittisme.

Det Trump-administrasjonen først og fremst gjør, er å utnytte at mange amerikanere er Israel-vennlige og har fordømt demonstrasjonene mot Israels bombing.

Prinsipper blir enda viktigere når nye autoritære tiltak rammer en mindre populær gruppe. Vi er vant til dette i ytringsfrihetsdebatten i Norge, men det er stort sett de høyrevriddes utfordringer vi har snakket om i offentligheten. Dem som i utgangspunktet er skeptiske til grupper som nå trakasseres og deporteres i USA, må ta en runde med seg selv.

Behandlingen av palestinaaktivister og den vilkårlige deportasjonen av en mann med lovlig opphold men «feil» bakgrunn, viser hva som venter for dem som måtte motsi Trump-regimet framover. For dem som har fulgt med på angrepene mot transpersoner, er ikke dette spesielt overraskende.

Først kom de for palestina-aktivistene og transpersonene, og jeg sto opp, for jeg har lest det jævla diktet, for å lett parafrasere en variant av de kjente linjene til Niemöller.

Undertrykkelsen av mindre populære grupper brukes som splitt og hersk. Men ingen slipper unna på sikt, om de ikke underkaster seg Trumps vilje.

Les også: To nye autoritære grep fra Trump, skriver Cornelia Kristiansen

Les flere kommentarer av Cornelia Kristiansen

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen