Vi går inn i nok et år med temperaturrekorder. Havet stiger raskere enn tidligere antatt, temperaturstigningen er raskere enn fryktet, og ekstremvær herjer over store deler av kloden. Her hjemme i en sein norsk påskeferie føles det som juni i april. Det er viktige påminnelser om at klima- og miljøsaken ikke må glemmes i årets stortingsvalg.
Det som mange trodde ville bli en kjedelig valgkamp, har plutselig blitt spennende. Nok en gang kan sperregrensen avgjøre hvem som blir statsminister. MDG har tatt et tydelig standpunkt: Vi vil peke på Arbeiderpartiet først dersom vi får vippemakt.
Det er lenge siden valget har vært så enkelt.
Alle som bor i Oslo har sett hvor stor forskjell MDG kan gjøre om vi sitter på vippen.
På den ene siden av streken står et sterkt og selvsikkert FrP og Sylvi Listhaug som lover «drill, baby drill». Hun kan bli statsminister i en ny borgerlig regjering. Sammen med Frp står Høyre, som stadig ønsker å åpne Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeutvinning. I KrF har ungdomspartiet satt i gang en heftig debatt om hvorvidt for få barnefødsler i Norge er et større problem enn klimakrisen. Bare Venstre fremstår som et tydelig miljøparti. Men hvordan skal de klare å flytte alle de andre partiene?
På rødgrønn side er det ingen partier som vil åpne Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeutvinning. På sitt landsmøte i vår ga Ap noen forsiktige nikk i retning av mer innstramming av oljepolitikken. Senterpartiet er åpenbart minst miljøengasjert, men samtidig også bare en brøkdel av Frp på målingene. Og selv om MDG er uenig med SV og Rødt både når det gjelder EU-medlemskap og strømkabler til utlandet, deler vi mange viktige miljøstandpunkter.
Kort sagt: i dette stortingsvalget er venstresiden grønnere. MDG har også mer til felles med venstresiden i omfordelingspolitikken og når det kommer til internasjonal solidaritet. For MDG er altså valget ganske lett. Det kan også gjøre valget lettere for miljøengasjerte velgere. MDG over sperregrensen kan vippe valget. En stemme på MDG kan dermed være den aller mest effektive måten å stoppe Sylvi Listhaug fra å bli statsminister på. Samtidig vil MDG over sperregrensen naturligvis gi klima- og miljøsaken en sterkere stemme på Stortinget.
Les også: Stoltenberg om russisk Nato-trussel: – Det er de som er der ubedt
Alle som bor i Oslo har sett hvor stor forskjell MDG kan gjøre om vi sitter på vippen. MDG står på kravene for klimaet, naturen og vår felles framtid. At vi peker på Ap først er altså på ingen måte noen blankofullmakt for at venstresiden kan fortsette å bygge ned naturen og pumpe opp olje som før. Det vil bli en hard kamp. Energiminister Terje Aasland lover full fart i oljeindustrien. Mens verden investerer dobbelt så mye i fornybar energi som i fossil, investerer Norge 27 ganger mer i fossilt enn fornybart med Ap sin velsignelse. Dette er en av mange grunner til at vi trenger sterke miljøpartier på Stortinget til høsten.
De siste årene har jeg ofte hørt påstander om at stort sett alle partier vil det samme i klimapolitikken, men at forskjellen ligger i tempoet. For det første: tempoet har alt å si. Tid er det største knapphetsgodet vi har i miljøpolitikken. En mer ansvarlig kurs i klima- og naturpolitikken innebærer selvfølgelig å skru opp farten betraktelig. For det andre er ikke løsningene og gjennomføringsviljen lik.
Det var ingen som trodde at valgkampen 2021 skulle bli et klima- og naturvalg. Det ble det allikevel. Klimakrisen er så stor og viktig at den er umulig å ignorere. Norge er et lite land, men vi kan gå foran og vise vel, akkurat slik Oslo har gjort. I budsjettet for 2017 innførte MDG, Ap og SV et klimabudsjett i Oslo. Den gang var det internasjonalt nybrottsarbeid. Innen 2030 vil nå byer der det bor folk tilsvarende 22 prosent av verdensøkonomien blir underlagt slike budsjetter, inspirert av Oslo.
Les også: Ekspert Kalle Moene: Dette må du vite om Donald Trumps tollsatser
Dette betyr ikke at alt vil være fryd og gammen dersom vi skulle få et rødgrønt flertall etter høstens valg. For meg og andre som har internasjonal solidaritet som hjertesak, har det vært skuffende å se hvordan norsk politikk har dreid seg rundt vår egen navle de siste årene i Støres tid som statsminister. Riktignok har det vært dyrtid, men dette har rammet enda hardere i våre naboland. Da er det uheldig at Norge framprovoserer massiv kritikk både for å sylte ned krigsprofitt fra høye gasspriser i oljefondet, og for å innføre en «Norgespris» som vil bidra til høyere priser i våre naboland.
Sikkerhet seiler opp som den viktigste saken for velgerne, og Norges sikkerhet ligger ikke bare i kuler og krutt, men først og fremst gjennom solide vennskap og allianser med vennligsinnede nasjoner. Da må vi anerkjenne at EU ikke er en trussel mot Norge, men en trygg havn i en utrygg tid. MDG har gjentatte ganger tatt til orde for at vi skal dele på krigsprofitten og innføre strømstøtteordninger som skjermer forbrukerne uten å belønne sløsing. Og naturligvis at vi må styrke våre bånd til EU.
Jeg stiller ikke til valg i høst, men jeg har aldri følt meg mer sikker på at den sterke lille løvetannen MDG trengs i den norske partifloraen. Når verden stormer rundt oss, trenger vi politikerne som setter klima- og naturkrisa øverst, og som ser verdien av internasjonalt samarbeid og solidaritet. Det er det som vil sikre trygghet, velferd, beredskap og medmenneskelighet i Norge og i verden framover.
Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)
