I oktober 1975 løp de helgule fra Bodø ut til en historisk cupfinale på Ullevaal stadion. For første gang hadde et lag fra Nord-Norge spilt seg fram til en NM-finale i fotball. For første gang var det to lag fra andre nivå som møttes da Glimt slo Vard 2–0 i den finalen. Mer om det senere. Femti år etterpå er det helt andre dimensjoner som gjelder.
1. mai løper det like helgule laget ut på Tottenham Hotspur stadium i London og spiller tidenes første semifinale i en Europacup med et norsk lag. I 1975 var ikke Europaligaen funnet opp, vi hadde serievinnercupen (nå mesterligaen), vi hadde cupvinnercupen og Uefa-cupen. Før det hadde vi til og med Messebycupen (!).
Mange sammenligner Bodø/Glimt suksess anno 2025 med Rosenborgs suksess i Champions League (mesterligaen) på 90-tallet. Rosenborg nådde kvartfinalen i mesterligaen i 1997 der de tapte for Juventus. Bodø/Glimt er nå i en semifinale i turneringen på nivået under, men prestasjonen er på nivå med Rosenborgs. Eller over. For internasjonal klubbfotball er økonomisk og sportslig på et helt annet nivå enn på 90-tallet. Og det er ganske ulogisk at et lag fra Bodø, en by med drøyt 50.000 innbyggere, skal nå så langt.
Hvis laget kommer helskinnet fra oppgjøret i London 1. mai, vet selv Halvdan Sivertsen at returkampen på Aspmyra uka etter blir den største i klubbens og norsk klubbfotballs historie. Akkurat den kvelden kunne byen ønsket seg en større arena. Men nettopp Aspmyra og kulturen som er utviklet der har vært avgjørende for denne suksessen. Det er fem år siden de også som første nordnorske lag vant den norske ligaen.
I den andre semifinalen i Europaligaen møtes Manchester United og Athletic Bilbao. Sistnevnte lag er også vertskap for finalen onsdag 21. mai. Kan Glimt komme seg dit? Svaret er ja. Laget har nå så mange europeiske skalper at enkelte Glimt-supportere allerede er teknisk konkurs. Når de kan slå ut FC Twente, Olympiakos og Lazio er ikke Tottenham noen umulighet heller.
Suksesshistorien Bodø/Glimt er uløselig knyttet til familien Berg. Gudfar Harald spilte selvfølgelig cupfinalen i 1975 før den hjemvendte nederlandsproffen også fikk laget opp i Eliteserien (som da het 1. divisjon) året etter. I 1977 kom Eliteseriedebuten med sølv i serien bak Lillestrøm.
Les også: Glimt-spillerne fikk feil karantene-beskjed – må klare seg uten Berg og Evjen i London
Historien om familien Berg skulle få enda et kapittel da Haralds barnebarn Patrick gikk fram for å ta straffesparket som skulle sende Bodø/Glimt til den historiske semifinalen. Han var lagets femte og siste straffeskytter skjærtorsdag kveld. Med scoring var seieren over Lazio i boks. Patrick Berg skjøt over. Et skudd verdt mer enn 50 millioner kroner i den tabloide verden, føk ut i den svarte Roma-natta.
De fleste av oss har skutt straffespark en eller annen gang i livet. Fotballøvelsen som virker såre enkel. Men som er så komplisert selv for verdens beste fotballspillere. Patrick Berg er ikke verdens beste fotballspiller, men han er en av få Glimt-spillere på det norske landslaget. Han bommet, men lot seg ikke knekke av det. Mye er sagt om marginer i fotball. Denne kvelden fikk vi se det i praksis.
For den bommerten ble rettet opp av lagets keeper. 29 år gamle Nikita Haikin har tre pass: Israelsk, russisk og britisk. Han gikk riktig vei og reddet det avgjørende straffesparket i hans livs viktigste kamp. Han kan etter hvert få sitt fjerde statsborgerskap og i så fall er han aktuell for det norske landslaget også.
Det bringer oss tilbake til cupfinalen 1975. Da sto Jon Abrahamsen i mål for Glimt. Finnmarkingen kom til Glimt foran den sesongen og ble med på den store oppturen. Sammenligningen med Nikita Haikin bare minner oss om hvordan norsk og internasjonal fotball har utviklet seg på femti år. Det fantes knapt utenlandske spillere på norske lag på 70-tallet. Fotballens profesjonalisering, det norske samfunnets utvikling og verdensbildet har endret det meste også innen verdens mest populære idrett.
Så mye har det endret seg at vi gir Bodø/Glimt en fair sjanse mot Tottenham. For det finnes egentlig ingen grenser for norsk idretts og norsk fotballs muligheter i en globalisert verden.
Hva tenker lag som Vålerenga og Rosenborg om dette? Bodøs suksess er Norges øvrige topplags utfordring. Og inspirasjon. Lagene fra norske storbyer som egentlig burde hatt Glimts posisjon, må analysere hva som skal til. Kontinuitet og trenerfilosofi er åpenbart to stikkord. Det får vi komme tilbake til. Mandag møtes to av disse lagene på en utsolgt Intility Arena i Oslo. Økonomisk er VIF og RBK nå flere divisjoner bak Glimt. Men sportslig er det mulig å nærme seg. Det er akkurat det Bodø/Glimt har vist i kamp med noen av Europas største klubber.
