Fredag var årets lønnsoppgjør i gang. I år er det snakk om et såkalt mellomoppgjør, der partene bare forhandler om penger. Forventningene er store om reallønnsvekst, altså at lønnsøkningen skal bli høyere enn prisstigningen i samfunnet. Det er det gode grunner til.
Mediene er fulle av krigstyper om en usikker økonomiske horisont i en verden preget av krig, mangel på stabilitet og en uforutsigbar amerikansk president. Det er helt korrekt at mye står og vipper akkurat nå. Men det er også sant at store deler av norsk næringsliv går godt. Industrien går så det suser, med samlede driftsresultat på 76 milliarder kroner i 2024.
Utviklingen må snus om vi fortsatt skal kunne snakke om den unike norske modellen med små forskjeller.
Da er det i tråd med tradisjonene i den norske modellen at mye av dette skal komme vanlige arbeidsfolk til gode.
Vi er i ferd med å legge dyrtiden og inflasjonen bak oss, selv om prisoppgangen fra februar i fjor til i år var høyere enn forventet. Arbeidsledigheten er lav, og flere bransjer sliter med å få tak i arbeidskraft. Det gir LO gode kort på hånden når deres forhandlere krever reallønnsvekst i møte med NHO.
Arbeidstakere i Norge fikk reallønnsvekst i fjor, etter mange år med stillstand eller nedgang. Det er ingen grunn til et annet resultat i år, de usikre tidene ute i verden til tross. Om vi løfter blikket ser vi at eierne lenge har tjent godt, på bekostning av de ansatte. Den såkalte lønnsandelen i industrien, som beskriver hvor mye av overskuddet i bedriften som går til de ansatte, var i fjor 72 prosent. Det historiske snittet siden 1970 har vært på 81 prosent.
Les også: Stortinget burde ha utfordret regjeringen mer under pandemien. Mediene også
Denne utviklingen må snus om vi fortsatt skal kunne snakke om den unike norske modellen med små forskjeller mellom topp og bunn i lønnsstigen. LO krever at deler av gapet tettes i årets oppgjør. Det er et krav arbeidsgiverne bør etterkomme.
Norge ser ut til å ha kommet relativt trygt gjennom dyrtiden. Det skyldes blant annet at arbeidstakersiden har spilt på lag og bidratt med moderate lønnskrav. Det er derfor liten grunn til å lytte når NHO ønsker å overlate mest mulig av lønnsoppgjøret til lokale forhandlinger på grunn av usikre framtidsutsikter i enkelte bransjer.
Vi sier oss enige med LO-leder Peggy Hessen Følsvik når hun slår fast at «et stort sentralt tillegg i lønnsoppgjøret er den beste måten å sikre mer lønn til alle». Og det er nettopp et oppgjør som gir mer lønn til alle som er forventningen i år. Nå er det vanlige folks tur.
Les også: Kjell Werner om lønnsoppgjør i urolig farvann
