Vår felles, nasjonale formue har på kort tid krympet med rundt 2.000 milliarder kroner. Oljefondet har fått juling i børskaoset etter Donald Trumps kaotiske innføring av tollsatser. Det er selvsagt alvorlig. Norge er likevel enormt rikt på penger.
Norge er også rikt i den betydningen at vi har en kompetent, velutdannet og fleksibel befolkning – eller som det også heter: Arbeidsstokk. Vi som deltar i det norske arbeidslivet er produktive, iherdige og teknologisk kompetente.
Vi har ikke råd til at så mange mennesker ikke får mulighet til å bidra til fellesskapet framover.
I et intervju med VG fredag sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap) at det ikke er oljen og oljepengene, men «befolkningens arbeidskraft som er den virkelige formuen i dette landet». Det har han helt rett i. Dessverre har Stoltenberg også rett når han problematiserer hvordan vi bruker denne arbeidskraften. Framskrivninger peker på et stort problem: Det er ikke penger vi kommer til å mangle framover. Det er arbeidskraft det er manko på.
Derfor må vi prioritere bruken av arbeidskraft. En og samme person kan ikke være både lærer og sykepleier samtidig. For igjen å sitere Stoltenberg: «De viktigste beslutningene vi tar kommer til å handle om hvor arbeidskraften vi har settes inn».
Norge har høy sysselsettingsgrad. Samtidig står en for stor andel folk i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet. Mye vil være løst om vi får flere av disse i arbeid. Ap-regjeringen med arbeidsminister Tonje Brenna i spissen prøver nå, som tidligere regjeringer, å finne løsninger for å få flere ut i arbeid.
Les også: Hurra for skoler som tenker selv
I 2023 kom en ungdomsgaranti som skal sikre at unge under 30 år får tett og tilpasset oppfølging helt fram til arbeid. Navs opplæringsprogram skal tas i bruk i større grad enn i dag, og regjeringen legger til rette for økt bruk av lønnstilskudd til arbeidsgivere som gir folk utenfor arbeidslivet en sjanse. I den andre enden av skalaen er målet at flere eldre vil stå lenger i jobb på grunn av pensjonsreformen.
Alt dette er relevante tiltak. Vi kan også få hjelp av økende robotisering og bruk av kunstig intelligens for å løse noen arbeidsoppgaver og slik frigi flere hender. Spørsmålet er likevel om det vil monne.
Ett er helt sikkert: Vi har ikke råd til at så mange mennesker ikke får mulighet til å bidra til fellesskapet framover. De politiske diskusjonene om prioriteringer bør handle minst like mye om de menneskelige ressursene som om penger. Bare slik kan vi forvalte vår viktigste formue på best mulig vis.
Les også: Det enkleste er pistol, også for Ap
