– Man blir jo lei seg, sier rekefisker Frank Rune Johansen (48).
Han og rundt 120 yrkesfiskere ved Utgårdskilen i Hvaler kommune har de siste årene lagt om fangstmetodene sine for å skåne naturen mest mulig.
Ikke bare har de sluttet helt å fiske fisk, og tar bare reker: De har også designet et eget garn – eller trål, som det heter – som sorterer rekene før de i det hele tatt dras opp av vannet: Hvalerrista.
Det er en rist som filtrerer fangsten slik de ikke får med seg for små reker i trålen. Økonomisk kan det skille nærmere 100.000 kroner på ett tonn med de største eller minste rekene. Og de små rekene skal få vokse opp og bli store.
Systemet sikrer også at nesten ingen fisk blir med fangsten.
Likevel risikerer de å bli omfattet av et nytt regelverk som forbyr alt fiske i deler av Oslofjorden. Forslaget er ute på høring, og fristen er satt til 22. april.
De som holder liv i Norges største fiskehavn øst for Lindesnes, frykter nå for framtida.
– Går forslaget igjennom, kollapser dette samfunnet, sier daglig leder Kurt Allan Hansen på fiskemottaket Fjordfisk AS.
En fjord i trøbbel
Regjeringen sendte mandag 20. januar ut på høring forslag om tiltak for Oslofjorden.
At tilstanden i Oslofjorden er dårlig, kommer av belastningen fra avløp, jordbruk og fiskeri, skriver regjeringen i sitt høringsforslag. Det har siden 2019 vært innført fiskeritiltak for å styrke kysttorsken i Oslofjorden, blant annet et generelt forbud mot å fiske torsk i fjorden.
Tiltakene har så langt ikke hatt ønsket effekt. Det er derfor regjeringen nå fremmer forslag om nullfiske, blant annet i Hvalerskjærgården.
---
Høringsforslag mot fiskestopp
Blant forslagene regjeringen har sendt ut på høring, er:
- Adgang dispensasjon fra påbudet om sorteringsrist i fisket etter reke med reketrål og kreps med krepsetrål fjernes.
- Bruk av oppsamlingspose og krepsespalte i fisket etter reker med reketrål og fisket etter kreps med krepsetrål forbys.
- Fiske med bunnsatte garn, line, snurrevad, ruser og annen redskap egnet til å fiske bunnfisk forbys i hele fjorden, og adgangen til å gi dispensasjon fra forbudet mot bunnsatte garn fjernes.
- Adgangen til å gi dispensasjon fra forbudet mot fiske i gytefelt for torsk fjernes.
- Fartøy med hjemmelslengde over 11 meter i fisket etter reke med reketrål og fisket etter kreps med krepsetrål kan kun fiske utenfor grunnlinjene.
- Fiske etter brisling og sild forbys i Oslofjorden, innenfor en linje som følger de sørlige grensene til nasjonalparkene.
- Fartøy med hjemmelslengde over 13 meter i fiske etter brisling og sild kan kun fiske utenfor grunnlinjene.
- Alt fiske forbys i nullfiskeområde 1 (Indre fjord).
- Alt fiske forbys i nullfiskeområde 2 (Færder nasjonalpark).
- Alt fiske forbys i nullfiskeområde 3 (Hvaler nasjonalpark).
Kilde:
---
Født til fiske
Hvis du kjører fra Oslo til Fredrikstad og følger riksvei sørover fra Fredrikstad uten å ta av, kommer du etter hvert fram til det sørøstligste punktet i Norge – Hvaler. På veien vil landskapet sakte endre seg fra urbant bymiljø til å bli jordbruksområder, før det flater ut og blir splittet i flere ulike småøyer. Etter å ha forsert Hvaler-brua over sundet til Vesterøy, kommer du inn i naturreservatet Hvaler.
Her skal du etter hvert forbi et lite handelssentrum, og rett etter det, tar du til høyre opp noe som kalles for Bratte bakke på folkemunne, og det er akkurat det det høres ut som. En bratt bakke. Noen små bosettinger og 6 kilometer senere kommer du fram til Utgårdskilen.
Hvaler er Østfolds viktigste fiskerikommune, og består av 833 øyer, skjær og holmer. Utgårdskilen er den viktigste fiskehavnen. Den har et av de største fiskemottakene i Sør-Norge øst for Lindesnes, og er en av få fiskehavner i Norge som er åpne hele året.
Les også: «The Brutalist» En av årets aller beste filmopplevelser (+)
Blant rekefiskerne er det mye følelser rundt saken. Noen er sinna. Andre er oppgitt. Generelt føler mange av dem at de legger inn en stor innsats i å forvalte bestandene i sin del av Oslofjorden, uten at det blir tatt hensyn til av regjeringens høringsforslag.
I dag ligger det bare en og annen båt langs brygga. De fleste er ute og fisker reker, og kommer ikke inn før mellom 15 og 16. Da har de vært på sjøen i 12 timer.
En som har tilbrakt nesten hele livet på sjøen, er Frank Rune Johansen (48), hvis far og bestefar og var rekefiskere ved Utgårdskilen. Generasjonene før dem igjen, var også Hvaler-fiskere.
– Vi har vært fiskere så lenge jeg vet, i alle fall mer enn hundre år, sier Johansen, mens dagens fangst veies opp i mottaket til Fjordfisk.
Frihet og natur
En typisk dag for Johansen starter klokka 3 om morgenen. Det er mange felt å velge fra, så han setter kursen mot et felt han tror det er reker på. Da setter han først ett drag, som går til klokka 9.
– Så setter jeg et nytt drag som går fra klokka 10 til 15, cirka, før jeg kjører til mottaket. I mellomtiden sorterer og koker jeg reker på båten, forklarer han.
– Det høres ut som et hardt arbeid.
– Ja. Men jeg trives med det. Det er frihet, og det er natur. Og så har du bonusen med å komme hjem med rekene.
Han legger sin stolthet i å forvalte naturen og bestandene i fjorden.
– Da er hjertet godt, det er god samvittighet. Jeg vet det er reker der ute i morgen, og jeg vet at det er reker der til sommeren. Det er en god følelse, sier han og sukker.
– Så det er vondt med all den drittslengingen vi har fått, sier han til alt som skrives om at overfiske er årsaken til at ulike bestander i Oslofjorden sliter.
– Ja, du blir jo ordentlig lei deg, liksom. Det føles som at mye er bygd på mye synsing og lite fakta.
Frank Rune Johansen er stolt av jobben han gjør – men det er ikke bare en jobb.
– Det er en livsstil. Dette har gått i arv, og det er jo stolthet rundt dette her. Og pappa ble jo lært til å hjelpe sin far igjen. Vi er mange som har den historien der.
Vil dø ut
Etter en lang rekke små fiskebuer ligger Egersund trål, en bedrift som produserer og reparerer fiskegarn. For hånd.
Trålen ligger i hele byggets lengde. To karer sitter på hver sin side av rommet og syr på det som skal bli nye reketråler. Vi prater om høringsforslaget, og konsekvensene for Utgårdskilen hvis det blir vedtatt. Geir Magne Skjelbred er avdelingsleder på Hvaler og sier at uten rekefisket, er det ikke lenger livsgrunnlag.
– Da havner vi på Nav alle sammen.
De reketrålene som de bruker på Hvaler, er helt unike. Det er fordi rekefiskerne i samarbeid med Egersund tråd har kommet opp med et system som gjør at de til enhver tid bruker det utstyret som i størst mulig grad gir dem den fangsten de vil ha.
Rekefiskerne her har også utviklet et eget patent: Hvalerrista.
– Fiskere er ikke dumme. De får bedre betalt for større reker, og det koster dem ressurser å sortere vekk fisk. Derfor har de ønsket å finne løsninger som gir lite bifangst og størst reker, sier Skjelbred.
Ennå er det ikke totalforbud mot å fiske etter fisk i Hvalerskjærgården. Om de vil, kan fiskerne feste et ekstra garn på reketrålen, som har maskestørrelse på åtte ganger åtte centimeter. Der kan de fange opp fisk som er store nok for fangst – bare ikke torsk.
Men på Hvaler er det lenge siden de fisket fisk.
– Det har de ikke gjort her de siste tre-fire årene. Nettopp på grunn av de rapportene som kommer om lav fiskebestand, sier Skjelbred.
Rapportene om at spesielt torsken er borte, har vært mange. En av de siste, kom fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i januar og beskriver at langvarig menneskelig aktivitet har satt tydelige spor på økosystemet.
Stolt tradisjon
Rekefiskerne på Hvaler har stått i flere slag mot reguleringer, i et forsøk på å sikre livsgrunnlaget sitt.
– Nå er det jo snakk om å frede Oslofjorden, men alt som er grunnere 60 meter er allerede fredet. Hvis du tar et kart og ser hvor stor del av Oslofjorden som er under 60 meter, ville du sett hvor liten del de fisker på. Det er egentlig bare noen små flekker. Og de flytter seg gjennom året, så de ligger ikke hele året og banker på samme plass.
I taket verkstedet til Egersund trål henger en modell av den typen trål som rekefiskerne bruker. Den er formet som en trakt, og rundt den største åpningen på trakten løper et tau der plastkuler er festet med jevne intervaller. De løper over bunnen som en slags hjul, og fra dem er 35 centimeter opp til åpningen på selve trålen.
På den måten sikrer de at trålen ikke går i bunnen og setter seg fast og ødelegger havbunnen og fiskeredskapen.
– Det er dyrt å lage nye tråler. Og det er dyrt å reparere, forklarer Skjelbred.
Det eneste utstyret som treffer mudderbunnen når reketrålerne er ute, en type metallplater kalt tråldører. Disse fungerer som lodd og gir fiskerne muligheten til å justere åpningen på trålen. De veier rundt 400 kilo.
– Derfor ødelegger de ikke havbunnen på samme måte som hvis man brukte bomtrål. Den type bomtrål som man snakker om at ødelegger fiskeområdene, sluttet man med i Norge for 20–30 år siden.
Skjelbred mener at forurensing er et langt større problem for livet i fjorden, enn fiske.
– Fiskerne her er flinke til å forvalte ressursene sine, de har gjort det i alle år. Samtidig kan man se på jordbruket. Om en bonde må på do, driter han på dass og det blir ført til et renseanlegg. Samtidig spres møkka fra 50 kuer på jordene, som skylles i elveløpet. Glomma henter med seg sånt helt fra Røros og ned i Oslofjorden som er endestasjonen, sier Skjelbred.
Hvalerskjærgården er likevel bedre stilt enn mange andre fiskesoner i Oslofjorden, mener han.
– Her ute har vi tilsig av mye friskt vann. Det gir oss blant annet mye reker. I år er det ekstra mye, og fiskerne kunne fylt tre ganger kvoten.
Kan miste arven sin
En annen som rammes hardt av de eventuelle nye reglene, er Sander Søberg (19). Han er født og oppvokst på Skjelsbu på Hvaler, og har gått fiskerilinja på Kalnes videregående skole.
– Jeg hadde en oldefar som alltid har fiska, og som gikk bort i januar.
Som femtenåring arvet han oldefars båt.
– Den har jeg driftet alene i to år nå. I tillegg er jeg lærling på båten Topsy.
– Hva er det du liker med fisket?
– Dette er stor spenning rundt hva man får av fangst og ikke, når vi fisker reker med Topsy. Men også når jeg fisker med min egen sjark, som heter Diana. Når man går på sjøen så vet man aldri om det blir en dag med stor fangst, eller liten fangst. Det er litt av spenninga, sier Søberg.
– Jeg trives i dette yrket fordi jeg har alltid likt å være på sjøen. Jeg har også hatt en interesse for fiske hele livet. Jeg var med oldefar på sjøen når jeg var mindre, og har gradvis økt interessen av det. Den dag i dag drifter jeg den båten som oldefar lærte meg opp på.
Han synes situasjonen med høringsforslaget er vanskelig.
– Jeg syns det er kjipt at politikere ønsker å forby fiske i store deler av fjorden. Jeg er ung og har gått på fiskerilinjen i to år før jeg begynte som lærling på Topsy i fjor sommer. Da har jeg lagt et godt grunnlag for å kunne leve av dette i mange år framover, sier han.
Blir det fiskeforbud, sitter han igjen uten jobb.
– Og båten jeg arvet etter oldefar som jeg må selge.
Temaet er sårt for Sander Søberg, og for de andre fiskerne ved Utgårdskilen. Det ligger mye historie i mange av båtene her, som er mye mer enn bare en havn og et fiskemottak. Det er et eget samfunn, der generasjoner har hatt sitt leven og virke.
80 år og i full jobb
På reketråleren Topsy, der Søberg er lærling, jobber det tre generasjoner med fiskere. Skipper Morten Aleksandersen er 80 år gammel og har fisket hele livet sitt. Foruten skipper Aleksandersen og lærling Søberg, har de også med seg skipperens sønn, Tom Aleksandersen (52).
Eldstemann sier det er mye reker i fjorden.
– Men det er ikke fiskingen som gjør at det er mindre fisk. Det er dårlig vannkvalitet. At det er dårlig med fisk, er ikke jo ikke bare i Oslofjorden. At det slippes ut kloakk og sånt som de ikke får lov til, er jo vanvittig, sier Morten Aleksandersen.
En annen fisker som er innom, forteller at han har sett yngel fra 20 ulike arter på bare noen timer. Han mener det er bra med liv i Hvalerskjærgården.
Aleksandersen ser også mye liv, og understreker at trålene de bruker er designet for å slippe fiskeyngelen ut.
– Ja, vi har jo laget større maskestørrelse blant annet, som alle fisker med nå. Også har vi den rista, som gjør at vi får den størrelsen på reka som vi vil.
Miljøsertifisert fiske
Det tar rundt 40 minutter å kjøre fiskebåtene fra Utgårdskilen og ut til fiskebankene der de fisker etter reker. Dermed bruker de lite diesel på å komme seg ut til fangsten og hjem igjen. Den korte reiseveien gir dem noe av landets ferskeste fangst.
Det er Fjordfisk AS som tar imot rekene, setter dem på kjøl over natta før de kjøres ut til butikkene. Bedriften er MSC-sertifisert – et globalt fiskerisertifiseringsprogram for bærekraftig fiske og miljøvennlig sjømat.
– Når kjølerommet er fullt, er det tre-fire tonn reker her, sier daglig leder Kurt Allan Hansen.
I snitt passerer 1200 tonn reker her årlig. Av dette er 5–600 tonn saltkokte reker, kjent som «Hvalerreka». Øvrige tonn reker leveres til industrien for videreforedling, og blir til rekesalat og annet godt.
Fjordfisk AS ble etablert som et salgslag i 1948 og har siden den gang vært det største fiskemottaket på Østlandet. På Utgårdskilen har rekefiskerne ligget i forkant av utviklingen, mener avdelingslederen.
– Jeg er veldig stolt av fiskerne her, egentlig. Vi har jobbet tett med både myndighetene og fiskeridirektoratet i den prosessen, og sammen med oss her på land har de ligget litt i forkant hele veien.
Les også: Moren drept av far: – Vi må ta oppgjør med skammen
I dag kan man spesialisere fisket i langt større grad enn tidligere, påpeker Hansen.
– Hvis du fisker reker, så er det reker du får. Fisker du kreps, så er det kreps du får. Det finnes videofilmer hvor du ser torsken gå inn i trålen sammen med reker, og beiter på rekene og svømmer ute igjen god og mett.
Han håper at alle trålere blir påbudt å bruke samme metoder som Hvaler-fiskerne.
– Vi beviser at dette utstyret er mulig å fiske med, og det er mulig å leve av det.
– For vår del, kan du si at nå er jo høringsprosessen i gang. Og det forslaget de valgte å legge ut – blant tre mulige forslag – så tok de jo de mest inngripende. Skulle bli en realitet – noe jeg ikke i min villeste fantasi kan tro blir en realitet – så er det hinsides. Da er det jo ikke noe fiskeri igjen på Hvaler som kan bære økonomien, eksempelvis til landbasert næring. Da blir det enkelte båter som må finne seg andre steder å levere, og det blir bare få igjen som kan leve med det.
– Du sier at det lille samfunnet her ute, vil kollapse?
– Det kollapser, ja. Og da er det bare år igjen, så har vi en haug med turister her, og her du og jeg står nå er gjort om til leiligheter. Det er bare sånn det er.
Ser på hele økosystemet
Dagsavisen har spurt Nærings- og fiskeridepartementet om hvorvidt det at fiskerne i Utgårdskilen fisker kun reker, og har utviklet et redskap som sorterer rekene før de kommer om bord i båten, har betydning for høringsforslaget.
– Fiskerinæringen i Oslofjorden har lagt stor innsats i utviklingen av skånsomme redskaper i rekefisket. Forslaget som nå er sendt på høring har tatt utgangspunkt i en økosystembasert tilnærming der en forsøker å redusere den negative påvirkningen på hele økosystemet i fjorden, ikke kun på enkeltbestander, svarer statssekretær Kristina Hansen (Ap), på vegne av for fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss i en e-post.
– Nullfiskeområdene er foreslått for å legge til rette for restaureringseffekter i områder av fjorden gjennom å fjerne all påvirkning fra fiskeri i disse områdene.
Hun understreker at nullfiskeområdene er foreslått inn en pakke med flere tiltak som vil bidra til å redusere fiskepresset i Oslofjorden, og at de er i gang med en grundig høringsprosess der det skal være rom for å foreslå justeringer i tiltakene.
– Så vil vi deretter vurdere hvordan en best kan avveie hensynet til økosystemet og hensynet til eksisterende næringsaktivitet, og sette sammen en tiltakspakke som er både effektiv og forholdsmessig.
Opptatt av at næringa skal bestå
– Fiskerne sier at dersom de ikke kan fiske, kollapser samfunnet deres, og de ender på Nav. Deres regjering har hele tiden hatt fokus på å holde folk i arbeid, hvorfor gjelder det ikke disse fiskerne?
– Regjeringen tar ikke lett på å begrense muligheten til å høste i Oslofjorden og er opptatt av at fiskerinæringa i Oslofjorden skal bestå. Vi må både balansere hensynet til økosystemet i fjorden, samtidig som vi sikrer at de som lever av fjorden, både fiskere og fiskemottak på land, skal kunne fortsette å levere lokal og bærekraftig sjømat. Forslaget om nullfiskeområder har tatt utgangspunkt i at det fortsatt skal være mulig å fiske etter reker i Oslofjorden, svarer Hansen.
– Derfor er det foreslått å holde deler av fjorden åpen for rekefiske, og det er foreslått å innføre en lengdebegrensing på hvilke fartøy som kan fiske innenfor grunnlinjen, for å prioritere de minste fartøyene i de områdene som i forslaget forblir åpne, ettersom disse i mindre grad har mulighet til å fiske i andre områder.
– Er det gjort egne undersøkelser på Hvaler, i forhold til om rekefisket deres påvirker fjorden en så mye at dere må forby det?
– De foreslåtte nullområdene i ytre fjord, som nå er på høring, har tatt utgangspunkt i nasjonalparkene, og er basert på faglige råd fra Fiskeridirektoratet. Det er ikke utført undersøkelser av utvalgte deler av fjorden den forbindelse, men Havforskningsinstituttet har vurdert at høsting fra fiskeri er den påvirkningsfaktoren i ytre Oslofjord som bidrar til størst akutt risiko for økosystemet. Rekefisket og fisket etter brisling og sild utgjør mesteparten av yrkesfisket i Oslofjorden.
– I pressemeldingen til høringsnotatet skriver dere at fjorden er under press fra avløp, jordbruk og fiskeri. Kan du kommentere kort hvilke tiltak som gjøres i forhold til avløp og landbruk, og er de i en tilsvarende grad inngripende på folks mulighet for å drive yrkesaktivitet, som det forslaget som nå rammer fiskerne?
– Oslofjorden er under press fra mange kanter, og det er behov for en samlet innsats på tvers av sektorene. Klima- og miljøministeren har det overordnede ansvaret for oppfølgingen av tiltaksplanen for Oslofjorden, og er riktig instans for å svare ut spørsmål om tiltak innen avløp og landbruk, svarer Hansen.
Dagsavisen har forsøkt å få klarhet i hvordan departementet kan både skrive at forslaget om nullfiske skal holde deler av fjorden åpen for rekefiske, samtidig som de sier at blant annet rekefisket bidrar til størst akutt risiko for økosystemet i Oslofjorden. Til dette, henviser departementet til sitt tidligere svar om at de både må balansere hensynet til økosystemet i fjorden, samtidig som de sikrer at de som lever av fjorden skal kunne fortsette å levere lokal og bærekraftig sjømat.
---
Hvalerfiskets historie
- Hvalerlandskapet med svaberg som minner om ryggen til svære hvaler i vannskorpa, såkalte rundsva, kom til syne rundt 6–7000 år før vår tidsregning. Rundt år 4000–1800 før vår tidsregning kom de første menneskene til øylandskapet, skriver Opplev Hvaler.
- Fisket er hele tiden av stor betydning for at mennesker overlever her ute i havgapet, og er i dag kommunens primærnæring.
- På 1200-tallet sto vannet tre-fire meter høyere enn dagens nivå. Historiske kilder sier at et følge på åtte menn og tre kvinner kommer i land på den tiden, og setter i gang med å bygge hus for de kommende ukene da de skal høste av havet. Etter hvert skulle flere følge etter. Det er avdekket rundt 300 hustufter fra denne tiden.
- Kommunen har et innbyggertall på 4787 i 2024, ifølge Store norske leksikon. I den mest aktive ferieperioden om sommeren er det cirka 30.000 personer i kommunen.
- Det er i dag tilknyttet 120 fiskere til Utgårdskilen. I tillegg kommer de tre faste ansatte i Egersund trål og Fjordfisk AS sine om lag 22 årsverk.
- Fiskerilinja på Kalnes videregående skole, er en av to slike linjer i landet. Her er det i år 13 elever, og alle disse er tilknyttet Utgårdskilen – ved at de har praksis og undervisning der.
…
