En februarkveld i 2024 står Daniel utenfor Boots apotek på Metro Senter i Lørenskog og kikker stadig inn mot lokalene. Han venter på at det skal bli tomt for andre kunder.
Armene knyter seg sammen i kors foran brystet mens han venter. Rundt ham går andre kunder forbi, intetanende om hva som foregår på innsiden av den unge mannen i mørk frakk og lue.
24-åringen er desperat. Han trenger Oxycontin-piller, men noen resept fra legen kan han bare glemme. Likevel – de smertestillende og sterkt vanedannende pillene må han ha, hvis ikke styrer det helt over bord.
I 13 minutter speider han, før han tar sats og går inn til skranken hvor reseptmedisin utleveres. Han viser fram en stor kjøkkenkniv han har på innerlommen til den kvinnelige apotekeren bak disken. Beskjeden er klar: han vil ha Oxycontin-piller.
– Nå måtte jeg bare havne i fengsel
Med hjertebank ser kvinnen på kniven og frykter for hva mannen foran henne vil gjøre, skal det senere komme fram i retten. Å rane apotek for medisiner skjer med jevne mellomrom, og apoteket har retningslinjer for hvordan trusselsituasjoner skal håndteres. Hovedregelen er å unngå å sette seg selv eller kolleger i unødig fare. Med disse prosedyrene i bakhodet forholder apotekeren seg rolig.
Hun går bak til hyllene for å finne pillene han etterspør, og ber samtidig en kollega ringe politiet. Daniel kommer seg bak skranken og går etter henne. Idet hun mister pakken i gulvet, plukker han den opp og rasker den med seg.
Det hele tar to og et halvt minutt. Han går med kjappe skritt ut av apoteket, ut nærmeste utgang og forsvinner i kveldsmørket.
Blå, blinkende lys bryter gjennom mørket. Daniel ser at politiet er på jakt etter ham, og han håper de finner ham. For nå takler han ikke dette livet stort lenger.
– Jeg slet. Og jeg tenkte at nå måtte jeg bare havne i fengsel, jeg klarer ikke å være ute i samfunnet lenger, sier Daniel til Dagsavisen.
Men politiet som rykker ut stopper ham ikke, og han hopper på bussen hjem. To dager senere melder han seg for politiet. Ettersom han legger alle kortene på bordet, og selv ønsker en rask rettsprosess, blir han både varetektsfengslet og dømt i samme rettsmøte i Romerike og Glåmdal tingrett.
De neste åtte månedene skulle han tilbringe i Oslo fengsel.
Han, som var skoleflink og drømte om en karriere i finans. Som var en rolig og fornuftig ung mann med rent rulleblad. Hvordan var han havnet i dette uføret?
Ryggoperasjon
Dagsavisen besøker ham i fengselet en maidag i 2024 i Oslo fengsel. 24-åringen ser helt vanlig ut der han sitter i en kongeblå skjorte og mørke bukser. Det mørke, korte håret ligger pent på plass rundt det litt bleke, milde ansiktet.
Den noe lavmælte stemmen begynner å fortelle om en ungdomstid i Egersund som de fleste andres, hvor han smakte alkohol første gang som 17-åring. Andre rusmidler ble også testet ut i større eller mindre grad, deriblant Oxycontin. Det var først da han skadet ryggen i en bilulykke i slutten av 2019 at livssituasjonen hans fullstendig sporet av.
– Jeg ble innlagt på sykehus med brudd i ryggsøylen. Den måtte opereres. På den tiden var Oxycontin godt etablert som smertestillende på norske sykehus, og det var også dette jeg fikk den uken jeg var innlagt.
Forhatt i USA
Den smertestillende pillen Oxycontin er svært omstridt, og har fått skylden for opioidkrisen i USA. Pillen, som inneholder virkestoffet oksykodon, kom på det amerikanske markedet i 1996, og ble markedsført som «umulig å bli avhengig av». Legene skrev dem ut i stort monn. Men pasientene ble avhengige, samtidig som legemiddelfirmaet Purdue Pharma ble rike. Flere hundre tusen døde som følge av misbruk, og både dokumentarer og spillefilmer ble laget om det som ble hetende opioidkrisen.
Også i Norge har bruken av legemidler med virkestoffet oksykodon økt. I 2014 ble det fra apotek over hele landet levert ut piller til 32.628 personer med resept, mens det i 2023 var steget til 76.090 personer, ifølge statistikk Dagsavisen har hentet inn fra Folkehelseinstituttet (FHI). Tallene viser antall personer som har hentet ut resepten minst én gang i løpet av ett år.
Samtidig har opioid gått forbi heroin på statistikken over overdosedødsfall.
Siden 2016 har flere dødd av opioider enn av heroin. Og ofrene er ikke lenger dominert av de slitne rusavhengige med knekk i kneet. En FHI-studie viser at mange av dem er eldre, flere er kvinner, færre injiserer, og mange har ikke et langt liv med rusproblemer bak seg.
– Disse funnene indikerer at det er en annen gruppe personer enn de «tradisjonelle» brukerne av illegale stoffer som dør av overdoser. Disse kan ha fått legemidlene på resept eller tilegnet seg dem illegalt, sier Svetlana Skurtveit, som er professor ved UiO og seniorforsker ved FHI.
– Ingen krise i Norge
Hun leder nå forskningsprosjektet POINT som skal finne balansegangen mellom å behandle kronisk smerte og samtidig unngå en opioidkrise i Norge.
– Er det, eller kan det bli, en opioidkrise i Norge?
– Det er ingen opioidkrise i Norge, men det er viktig å følge med på utvikling i bruk av opioider, blant annet ved forskrivning av oksykodon, samt følge med på utvikling av overdosedødsfall.
I 2020 undersøkte Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) hvor mange smertepasienter på opioider som endte opp i LAR-behandling (legemiddelassistert rehabilitering). Forskerne fant at tallene ikke var alarmerende, men likevel bekymringsfullt stigende. Mellom 150 og 200 pasienter ble da behandlet for pillemisbruk, og 40 prosent av de spurte LAR-klinikkene rapporterte at problemet var økende. Oksykodon-medisiner var klart i flertall.
De som utvikler avhengighet får flere problemer med på kjøpet.
– Er man avhengig har man større risiko for å dø av overdoser, eller falle utenfor arbeidslivet, sier Skurtveit.
Vanlige folk blir kriminelle
Noen blir også lovbrytere. Det finnes ikke statistikk over dem – verken FHI, politiet, Kripos, Politidirektoratet eller Politihøgskolen registrerer vanlige, lovlydige personer som ender opp med å begå straffbare handlinger på grunn av pilleavhengighet. Men Dagsavisen har funnet mange dommer i domstolenes arkiver fra de siste årene. Der finnes sykepleieren som stjeler Oxycontin-tabletter på jobb, familiefaren som kjøper pillene ulovlig på gaten, folk som kjører i ruset tilstand på ulovlig kjøpte piller, og flere apotekranere.
Dagsavisen har vært i kontakt med mange av dem, men til tross for at samtlige synes temaet er viktig å få belyst, er ingen av dem komfortable med å fortelle historien sin i avisen. Bortsett fra Daniel.
Tilbake i 2019, med korsett rundt overkroppen, ble han sendt hjem etter ryggoperasjonen. Med seg fikk han resept på en annen type opioid. Men han hadde fått smaken på Oxycontin og kjøpte piller fra andre som hadde resept.
– På det tidspunktet utviklet jeg et alvorlig misbruk, og det var veldig tungt å skulle slutte. Det hadde ikke lenger så mye med smerter i ryggen å gjøre, men heller abstinens og en psykisk avhengighet. Jeg var ikke motivert for noe annet enn misbruket.
Fikk resept - og mistet den
Fra da av var det bare «oxy» som gjaldt. Han begynte å isolere seg, forteller han, og kjøpte piller både av bekjente med resepter, og på nettet. Etter hvert som han skled i høy fart utfor stupet, og selvmordstanker var blitt påtrengende, ba han om hjelp fra Jæren distriktspsykiatriske senter (DPS). Epikrisen hans fra klinikken viser at han hadde diagnosen opiatavhengighetssyndrom, og i løpet av fem måneder i 2020 var han innlagt fire ganger. Den siste gangen kom han ut med en fersk Oxycontin-resept i hånden.
– Helt utrolig, egentlig. Her fikk jeg resept på det samme legemiddelet jeg slet med avhengighet av. Der og da var jeg jo kjempefornøyd, men sett i ettertid var det under enhver kritikk, mener han.
Av frykt for blant annet overdose fortsatte klinikken medisinering, går det frem av journalen. Meningen var at den skulle vare fram til en oppfølgingsoperasjon i ryggen noen måneder senere. I mellomtiden skulle han følge en detaljert plan fra DPS, blant annet med to legebesøk i uken og sporadiske rustester. Det tok ikke lang tid før han mistet resepten på grunn av misbruk.
Dagsavisen har bedt om en kommentar fra Jæren DPS om omstendighetene rundt Daniels behandling. Han har fritatt klinikken for taushetsplikt og Dagsavisen har blant annet spurt om hvorfor legene ga Daniel resept på Oxycontin, og hva klinikken tenker om hans kritikk av det.
Direktør Nina Bolme Steinsholt svarer i en e-post at Daniel hadde en sammensatt problematikk de gangene han var innlagt i 2020.
– En gjennomgang av hans journal viser at det er foretatt grundige vurderinger, med gode faglige begrunnelser. Tiltakene er i tråd med faglige retningslinjer og interne prosedyrer. På bakgrunn av kompleksitet i saken ble det også utarbeidet en videre plan sammen med fagpersonell som hadde ytterligere kompetanse på rus- og avhengighetsmedisin. Vi mener derfor at pasienten har fått god og forsvarlig helsehjelp, skriver hun.
– Leger må ta ansvar
Å finne den hårfine balansen mellom å gi nødvendig smertemedisin til pasienter som trenger det, og samtidig unngå avhengighet, kan være vanskelig, ifølge Svetlana Skurtveit. POINT-prosjektet prøver fortsatt å finne et svar, men Skurtveit forteller at de har utviklet et smertemestringskurs som har gitt lovende resultater så langt.
– Fastlege, psykolog og fysioterapeut tilbyr oppfølging over tid etter skreddersømprinsippet, hvor pasienter kan velge mellom ulike komponenter i behandlingstilbudet etter eget behov. Erfaringene så langt er gode. I tillegg har det blitt utviklet et verktøy for fastleger og pasienter som fokuserer på faktorer som opprettholder og forsterker langvarige smerter, sier prosjektlederen.
Nøyaktig hvorfor både pillebruken og overdosene øker er vanskelig å slå fast, men både Skurtveit og statssekretær i Helsedepartementet, Ellen Rønning-Arnesen mener leger må være sitt ansvar mer bevisst.
– De må nøye vurdere nytte mot risiko for avhengighet ved forskriving av opioider for langvarige smerter, sier Skurtveit.
– Norske leger vet at Oxycontin og andre opioider er svært avhengighetsskapende. Leger som starter behandling, har et særlig ansvar for å følge opp og avslutte behandlingen i tråd med faglige retningslinjer. De trenger også god faglig støtte og veiledning og er helt avhengige av å etablere en god relasjon med sin pasient. Pasienter med kroniske, sterke smerter skal i hovedsak ikke behandles med opioider over tid, sier Rønning-Arnesen.
– Unngå dem
Hun tilføyer at den negative utviklingen i dødsfall bekymrer, og helseminister Jan Christian Vestre (Ap) igangsatte før sommeren en rekke strakstiltak, deriblant en egen tiltaksplan mot legemiddelavhengighet og overdoser.
At leger må ha mer kontroll over pasientens bruk er Legeforeningen enig i.
– Vi har lenge vært oppmerksomme på risikoen med Oxycontin og vi har i mange år forsøkt å iverksette tiltak for å unngå at vi havner i samme situasjon som vi har sett rammet den amerikanske befolkningen. Vi har sett er en vridning over til mer bruk av Oxycontin og vi tror at mye av dette skyldes at pasientene starter opp med Oxycontin ved akutte alvorlige smertetilstander når de er innlagt på sykehus, skriver leder i Norsk forening for allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen i en e-post til Dagsavisen.
Også hun mener bedre veiledning for legestanden er rette vei å gå.
– Vårt råd er: Unngå å velge opioider som smertelindring hvis andre legemidler gir tilfredsstillende effekt. Unngå spesielt bruk av oksykodon, og lag en klar behandlingsplan ved all foreskriving av opioider, sammen med en forutsigbar nedtrappingsplan.
Det første ranet
I 2020 var beløpene Daniel brukte på piller blitt skyhøye.
– Det var spinnville summer som gikk med. Mange hundre tusen. Jeg husker jeg brukte opp 80.000 kroner på to uker.
Han forteller om ulike måter han fikk tak i penger på. Intrikate metoder han helst ikke vil skal spres videre i avisspaltene. Og midt i den turbulente tiden tok han et valg han føler stor skam og anger over i dag.
– Det er noe av det verste jeg har gjort, sier han etterfulgt av et tungt sukk.
Han stålsetter seg for å fortelle hva som skjedde i november 2020. Da begikk han sitt aller første apotekran – fire år før ranet på Metro Senter.
– Jeg hadde ikke fått tak i oxy og var superdesperat, det føltes som det sto om liv eller død. I stedet tok jeg noen andre beroligende tabletter, og var nesten i komatilstand. Når den ekle abstinensfølelsen kommer, får du mange sprø tanker. Og tydeligvis sa hjernen min at jeg skulle rane til meg oxy. Så jeg tok en kjøkkenkniv og dro til et apotek i Egersund.
Stort mer av hendelsen husker han ikke, sier han. Men de apotekansatte husket hvert sekund, går det fram av dommen mot ham fra 2021. Da de vitnet i rettssaken ett år etter hendelsen, fortalte de om sterk frykt for egne liv.
– Å høre på dem fortelle om hvor skremte de ble, var forferdelig. Jeg syntes det var så trist at andre personer nå var blitt involvert i mitt problem, at det var gått så over styr at andre kan få traumer av det livet jeg har havnet oppi. Jeg har så vondt av de to kvinnene, fortsatt den dag i dag. Det samme gjelder ransofferet på apoteket i Lørenskog, sier Daniel ettertenksomt.
– Tenk at det gikk så langt
Under rettssaken i Sør-Rogaland tingrett fortalte sosionomen hans om hvordan Daniel var blitt rusavhengig. At ryggskaden var starten på elendigheten. Det var medvirkende til at han den gangen slapp fengsel, noe han var glad for da. Men etter sitt andre apotekran i februar i fjor, ønsket han bare å komme i fengsel.
– Jeg hadde ikke kontroll på livet mitt lenger, jeg innså det. Tenk at det skulle gå så langt og skape så enorme problemer.
For livet gikk i rask spiral nedover mellom de to ranene. Oxycontin ble etter hvert for svakt for ham, og han gikk for et sterkere stoff som har nærmest identisk kjemiske sammensetning som pillene: heroin.
– Etter det så jeg meg ikke tilbake. Det var en ny hverdag, med sprøyter og stadig jakt etter penger.
I perioder var det lys i tunnelen, med LAR-behandling og studier. Men lyset sluknet hver gang. Han flyttet fra sted til sted etter hvert som han ikke klarte å holde på leilighetene lenger. Minst ni ganger mellom 2020 og 2023 tok han overdose, viser epikrisen hans fra ruspoliklinikken på Oslo Universitetssykehus. I juli 2023 ble han reddet i siste liten da han havnet i en elv etter en planlagt overdose.
I tillegg har han bygget seg opp en stor gjeld i forbrukslån og kredittlån. Hans egne penger er blåst bort for lengst. Forholdet til familien har lidd kraftig disse årene. Og nå har han altså vært i fengsel for første gang i sitt liv. For ran.
– Det er en syk realitet jeg har havnet oppi, konkluderer han.
Betaler dyrt for behandling i utlandet
Etter sju måneder slapp Daniel ut av Oslo fengsel. Bak murene kom han i gang med LAR-programmet igjen, men etter å ha fått tilbakefall flere ganger tidligere hadde han mistet troen på LAR som behandling.
Men han ga likevel ikke opp håpet om å bli helt kvitt den lammende avhengigheten. Med hjelp fra familien punget han ut 110.000 kroner for behandling i utlandet.
Han ville forsøke en mye omdiskutert behandling med det hallusinogene virkestoffet ibogain fra regnskogplanten Tabernanthe iboga. Behandlingen anses som alternativ og har både blitt hyllet som «det eneste som virker», og advart mot som «livsfarlig». I korte trekk går avrusningen ut på at pasienten får en nøye tilpasset dose, og går inn i en intens «trip» som kan vare i flere dager. Folk som har vært gjennom en vellykket ibogain-behandling oppgir at de etterpå ikke har lyst på narkotika lenger.
Flere forskningsstudier har omtalt effekten av behandlingen som lovende, men at bivirkninger kan innebære blant annet hjertestans om ikke pasienten testes med EKG på forhånd og overvåkes kontinuerlig underveis. VG har tidligere omtalt en norsk kvinne som døde mens hun var under behandling hos en klinikk i Costa Rica.
Men Daniel er overbevist om at ibogain er redningen for ham. Etter anbefalinger og research fant han et behandlingssted i Spania som han stolte på. I begynnelsen av mars dro han til Harambe Detox Centre i Valencia hvor et tøft opphold ventet ham. Før reisen hadde han bestemt seg for å fortelle om opplevelsen sin i en ny artikkel i Dagsavisen.
– Denne behandlingen er svært lite kjent utenfor rusmiljøet i Norge. Jeg vil at flest mulig skal få et detaljert innblikk i hva den innebærer, sier han.
Les saken om Daniels behandling i utlandet her
Les også: Narkoepidemi tar livet av unge
Les også: Milliardforlik om opioidkrise i USA
Les også: Helsedirektoratet bekymret for farlig bruk av reseptbelagte smertestillende