---
NYHETSINTERVJUET: Sunniva Gylver (58)
- Født 7. januar 1967 i Danmark av dansk-norske foreldre. Har bodd i Oslo siden hun var sju år.
- Ble ordinert til prest i 1995.
- Valgt til biskop i Oslo bispedømme 5. desember 2024 og vigslet til biskop 23. februar 2025.
- Har tidligere vært menighetsprest, studentprest og programleder i livssynsserier på NRK og i TV 2.
- Feiret sin første påske som biskop, og bidrar i ni forskjellige gudstjenester over hele Oslo denne påsken.
---
– Hei! Jeg er bare litt på litt på vandring, og må innom å hente en pakke som har frist i dag. Også går jeg opp og henter bikkja mi, også tar jeg trikken. Men jeg er her med deg. Bare et øyeblikk. Jeg skal hente en pakke jeg har fått beskjed om.
– Skjønner! Hva er ditt forhold til påsken?
– Jeg flytter nærmest inn kirken i påsken, og det har jeg gjort i mange år. Så prøver jeg å få til noen måltider med venner og familie. Å være i Oslo om våren når det er påske, er helt fantastisk, så det er ikke noen stor sorg å være i byen. Det blir veldig mange gudstjenester, konserter og måltider, korsvandringer og veldig mye fint som skjer. Påsken i kirken rommer alt. Fra tortur og svik og ensomhet og en hyllende mengde som hyller Jesus som frelser og frigjører på palmesøndag til at to dager senere er de en lynsjende mobb som roper «korsfest». Så følger lidelsen: arrestasjon, tortur og korsfestelse.
– Det er jo litt interessant at det vi kaller langfredag på norsk heter «Good Friday» på engelsk. Det handler noe om dobbeltheten i at det både er en veldig lang og mørk dag, og at det samtidig er en god dag for oss som tror på den fortellingen, fordi den legger grunnlaget for det som skjer påskemorgen. Så blir det påskenatt, påskedag og 2. påskedag med full jubel og oppstandelse. Påsken har plass til hele livet, og den markeres eller feires i gater, i kirker, på sykehus, i ruiner, i flyktningleirer, på slott. Midt i alt som er.
– Hovedbudskapet – er jo at livet er sterkere enn døden. Den store fortellingen er at vi mennesker og verden er preget av det onde i verden og i oss, og kirken tror at da trenger vi redning og frelse og at det har vi fått gjennom at Gud ble menneske, døde og sto opp igjen for oss. Det var et trekk som ondskapen ikke kunne matche.
– Du har nå din første påske som biskop. Hvordan blir den og hva blir annerledes fra tidligere påsker?
– Godt spørsmål. Egentlig var det tenkt at det skulle bli litt annerledes og litt mindre intensivt enn når du er prest i en lokal menighet.
Det er hele spekteret av følelser, erfaring og fokus. Jeg elsker at det er så sammensatt.
Les også: Professor mener USA likner et autokrati som forlater demokratiet
– Så mindre og ikke mer, som biskop, altså?
– Vel, jeg har valgt å spørre om jeg kan få komme rundt, så jeg skal medvirke på ni gudstjenester i hele bispedømmet i løpet av påsken. Det blir mange, og jeg gleder meg til å dra rundt. Jeg besøker en kirke i hvert prosti. Da er det morgen-, og kvelds- og påskenattsmesse, det er måltid og det er gudstjenester ute og inne. Det er veldig mange forskjellige typer. Gudstjenestene i den stille uka, før påskeaften, er ganske mørke, mens påskenatt og påskemorgen er full jubel og baluba. Det er hele spekteret av følelser, erfaring og fokus. Jeg elsker at det er så sammensatt.
– Hva slags personlige påsketradisjoner har du, utenom kirken?
– Jeg bor jo, som sagt, nærmest i kirken i påsken. Men jeg pleier å sørge for at det alltid er et skikkelig påskeegg til hver av de tre ungene mine, og for så vidt til meg selv. Det er vel det tydeligste jeg har utenom kirken.
– Liker barna også å være med på det som skjer i kirken?
– Tja … Jeg hadde en ikke-religiøs mann og jeg har vel to og et halvt av tre ikke-religiøse barn. Men den ene vil nok gjerne komme innom i løpet av påsken. De siste åtte årene har vi i Fagerborg der jeg var prest sett alle Harry Potter-filmene på storskjerm over to netter, og hatt rumpeldunk-kamp, tryllestav-verksted, eliksir-timer og gudstjenester med Potter-musikken på orgelet; det skal vi i år også. Her har også barna vært med flere ganger.
Jeg hadde en ikke-religiøs mann og jeg har vel to og et halvt av tre ikke-religiøse barn.
– Du har sagt at du er en forkjemper for radikal åpenhet i kristendommen. Hva legger du i det?
– For meg er det et mål å kombinere radikal åpenhet og tydelighet. Det blir ofte satt opp som motsetninger. Enten er du liksom radikalt åpen og inviterer alt og alle inn i kirken, eller så er du en evangelist som forkynner Jesus Kristus, korsfestet og oppstanden, på en måte som lukker. Min erfaring er at man fint kan gjøre begge deler. Folk tåler tydelighet helt fint når de vet hvor de har deg så lenge vi står i religions- og livssynsmangfoldet med lave skuldre og respekt for de andre.
– Det vi kan gjøre er frimodig å bjuda på det vi har å fortelle og at vi like nysgjerrig og interessert lytter til de andre og hva de kommer med. Som Lars Kristian og jeg var enige om (Sunniva Gylvers avdøde mann, red.anm.), han var ikke religiøs, og det siste året før han døde snakket vi mye om døden. Han tenkte at når man dør, er alt over. Jeg tenker at det er et liv etter dette. Han gjorde ikke det, men vi var enige om at den som dør får se. Vi kan ikke vite. Det vi sier, sier vi i tro, enten vi er religiøse eller ei. Ved å senke skuldrene, er det rom for å ha en tydelig fortelling selv og hva vi tror som kirke, og så skal vi være like tydelige på å lytte til og lære om andres tro. Hvis man skal kutte ut å snakke om tro og livssyn, fordi det liksom er så vanskelig, blir verden fattigere og bleikere. Vi blir mindre i stand til å håndtere livet og døden.
Les også: – Vi har vært fiskere så lenge jeg vet, i alle fall mer enn hundre år (+)
– Du har en utradisjonell stil for en biskop. Du har dreads og driver med yoga-gudstjenester. Hva ligger bak stilen din?
– Når det gjelder stil, er det enkle svaret at jeg bare har vært meg selv og ønsker å framstå som meg selv og ekte. Men det er absolutt også en refleksjon bak. Som både prest og nå biskop, er jeg med på å kommunisere noe om Gud. Jeg blir oppfattet som et ansikt på Gud og kirken. Hvis alle går i grå dress, er det også en måte å kommunisere om Gud på. Jeg tenker det er viktig at vi som kirke og kirkeledere i enda større grad enn vi har gjort synliggjør et mangfold. Vi er ulike typer, har ulike stiler, livserfaringer og meninger. Det er en bredde der, og at det kan synes helt opp i kirkens nasjonale lederskap, synes jeg er fint. Jeg får mange tilbakemeldinger på at «hvis det er plass til deg der, er det plass til meg der».
– Hvordan har du blitt tatt imot som biskop?
– Det har vært overveldende positivt. Det er veldig rørende hvor mange som bryr seg og er engasjert og som gidder å stoppe meg og si gode ord. Så er det selvfølgelig noen kommentarfelt man ikke trenger å dvele ved, hvor folk er rasende eller skuffet eller mener at dette ikke er bra for kirken. Sånn vil det alltid være.
– Er det først og fremst i kommentarfeltene det negative kommer?
– Ja. Jeg ble en offentlig prest et par uker etter at jeg ble ordinert for 30 år siden, og har siden vært det. Veldig mange journalister hadde en klar formening om at «du får vel kappet hodet av, når du står fram på denne måten» og at kirken ikke tåler dette. Så må jeg hver gang si at tvert om har jeg stort sett opplevd en veldig sjenerøs kirke som heier på meg og hvor kollegene mine er glade for at jeg tar den plassen jeg tar. Det var mye styr nylig rundt denne yoga-videoen som har gått viralt, med blant annet yoga-gudstjeneste. Da får man selvfølgelig opp de stemmene som roper høyest og sintest om hvor forferdelig dette er. Og så blir det sånn at veldig mange sier at «du er fantastisk, men så fæl og trangsynt kirken er.» Da er det viktig for meg å si at det ikke er representativt for kirken. Det er noen stemmer som roper veldig høyt, men det store flertallet i kirken, som så mange andre steder, er mennesker som ønsker å leve godt sammen og ha rom for mye. Jeg har alltid følt at det er plass til meg. Dessuten er stilen min veldig convenient. Det er veldig komfortabelt med bare tre lilla trøyer. Valget står mellom lyseblå eller svarte jeans.
– Hvordan har det vært å stå i stormen rundt yoga-gudstjenestene og har du lært noe av det?
– Jeg får mange slags meldinger, for å si det sånn. Kommentarfeltene i avisene og i sosiale medier, er kanskje det beste beviset på at syndefallet finnes. Det henter fram mye i oss som ikke er særlig hyggelig. For min egen del er det sånn at når jeg har tenkt gjennom ting, og har landet på at noe er riktig å gjøre, preller det litt av. Da står jeg ganske støtt. Jeg har jo opplevd mye av det samme når jeg har vært en tydelig stemme i debatten rundt islam i Norge, eller i klima- og naturdebatten. Men å balansere mellom hvordan vi som kirke og jeg som biskop kan være en tydelig stemme som står opp mot urett og som sier tydelig ifra når forferdelige ting skjer og på den andre siden være forpliktet på å fremme og bevare enheten i kirken, det jobber jeg fortsatt med. Nå har jeg bare vært biskop i sju uker, så jeg tenker at jeg må gi meg selv litt mer tid.
Les også: Ekspert Kalle Moene: Dette må du vite om Donald Trumps tollsatser
– Kristendommen har fått forskjellige roller i forskjellige deler av verden. I USA har mange kristne omfavnet president Donald Trump og hans politikk. Hva synes du om det?
– Alle religioner og livssyn framstår i de beste og verste utgaver. Det er ikke slik at skillet mellom godt og ondt går mellom religioner, mellom mennesker, nasjoner eller kulturer. Og religionen er ikke roten til alt ondt. Noen av de verste regimene vi så i det forrige århundret, med Pol Pot og Stalin, var ikke påtrengende religiøse, men de var grusomme likevel. Vi må erkjenne at mennesket bruker det vi har for hånden, om det er religion eller andre ting. For meg og mange andre kristne er det utrolig trist å se hvordan Trump og folk rundt ham bruker religionen på en måte som vi opplever som helt uakseptabel og uforsvarlig. Det er nok noe av grunnen til at talen til biskop Mariann Edgar Budde ble så viktig. Hun ble en tydelig stemme som sa noe annet fra et kristent ståsted. Jeg er utfordret på å skrive etterordet til Buddes bok nå når den kommer på norsk; det gjør meg ydmyk. Vi kristne opplever nå det samme som veldig mange muslimer, og sikkert også en del jøder opplever, nemlig at ledere og folk med stor plattform og stemme kupper troen vår på en måte vi er veldig ukomfortable med. Jeg har flere muslimske venner som gjennom årene har opplevd at terrorister og ekstremister har kuppet deres tro, og gir et bilde av islam som de ikke kjenner seg igjen i i det hele tatt.
– Kristendommen forkynner først og fremst at du skal elske Gud og at du skal elske din neste som deg selv. Den forkynner at alle mennesker er like mye verdt, den sier at salige er de som skaper fred, den snakker hardt og utfordrende til alle oss som er rike og den snakker høyt om rettferd. Det lar seg vanskelig forene med den forkynnelsen av kristen tro som Trump representerer.
For meg og mange andre kristne er det utrolig trist å se hvordan Trump og folk rundt ham bruker religionen på en måte som vi opplever som helt uakseptabel og uforsvarlig.
– I USA er det mange som har en apokalyptisk forståelse av kristendommen, og en del av dem virker rett og slett glade for de konfliktene vi har rundt omkring i verden, og da spesielt i Midtøsten. Hva synes du om den formen for kristendom?
– Det er helt forferdelig. Hvis man har sett «Praying for Armageddon» eller lignende forferdelige dokumentarer, så ser vi at det for noen som kaller seg kristne er beviset på endetiden. At her kan man bare kjøre på og skape så mye krig som mulig. Så tenker man vel at da kommer man raskere til «det nye riket». Det er vondt å se hvordan religionen kan misbrukes, og som religiøs leder må jeg tydelig si noe annet. Det er en sterk rød tråd i Bibelen at vi skal ta vel imot de fremmede, at vi skal ta vare på og hegne om de mest sårbare blant oss, og at det forplikter. Det handler om å si at menneskeverdet skal gjelde alle, uansett hva slags etnisitet, legning eller bakgrunn vi har.
– Hvis du skulle få et ønske oppfylt for denne påsken, hva skulle det vært?
– Fred. Rettferdig fred. Det hadde vært godt det.
Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)
Les også: Dette får etterlatte av din pensjon når du dør (+)
