---
4
FILM
«Veien hjem»
Regi: Charlotte Sieling
Danmark – 2024
---
«Veien hjem» er et velregissert drama av Charlotte Sieling, som vi tidligere har sett på norske kinoer med «Rivalene» (2017) og det historiske dramaet «Margrete den første» (2021). Sistnevnte angivelig den mest kostbare produksjonen i dansk filmhistorie. Hun har dessuten bred erfaring fra amerikanske TV-serier som «Homeland», «Tyrant» og «The Americans», noe som virkelig merkes i «Veien hjem». Den har et internasjonalt format, og ligger beleilig til hugg for en mer actionfylt, amerikansk nyinnspilling.
Man kunne lett ha trodd at dette var en sann historie av den typen danske filmskapere har gjort til en skandinavisk spesialitet, men «Veien hjem» er faktisk helt fiktiv. Basert på en ide av den prisbelønte krigskorrespondenten Nagieb Khaja, som skrev filmens manus sammen med Jesper Fink. Under sin tid i danske TV2 var Khaja angivelig den eneste vestlige journalisten som våget seg inn i Taliban-kontrollerte områder i Afghanistan. Han er dessuten en av de få journalistene på kloden som har intervjuet ledere for Taliban og al-Qaida, noe som jevnlig plasserte Khaja i livsfare.
Les også: Lea Myren høster lovord for sine rolletolkinger på film og TV
På et tidspunkt ble han kidnappet for to millioner kroner i løsepenger (og klarte takket være ren flaks å stikke av i sikkerhet til en britisk militærbase), så vi skal ikke se bort ifra at han også blir temaet i en dansk film før eller senere. Nagieb Khaja skrev om sine opprivende opplevelser under borgerkrigen i Syria i boken «Du må ikke græde - for så mister du blod», og han tilfører «Veien hjem» en kulturell innsikt, autentiske miljøskildringer og nær kjennskap til hvordan disse fundamentalistiske nettverk fungerer i praksis. Filmen tar oss med tilbake til 2014, mens den syriske borgerkrigen er redusert til en uoversiktlig, intern maktkamp der stadig mer fragmenterte opprørsgrupperinger slakter hverandre i Guds og griskhetens navn.
En værbitt mann som kaller seg Abu Issa (Nikolaj Lie Kaas) humper gjennom et glohett ørkenlandskap i en skranglete varebil, fullstappet av fremmedkrigere stuet sammen som sardiner. Alle dumpes ved grensen til Syria, der en lang fottur i ulent terreng sender dem mot en samling representer for «Den Frie Syriske Hær» i al-Awasi. En av den militære motstandsbevegelsens mer moderate grupperinger (relativt sett), som på dette tidspunktet i konflikten er betydelig svekket og fragmentert. Abu Issa gir inntrykk av å være en av flere frivillige fronkrigere som har ankommet fra Danmark for å kjempe i krigen; en konvertitt som fort kommer i kontakt med Nørrebro-muslimene Abu Amin (Besir Zeciri) og Abu Hassan (Arian Kashef). Sistnevnte en godmodig, urban innvandrer som har troppet opp for å krige i designer-sneakers, naivt uvitende om grusomhetene som venter ham.
Les også: Timothée Chalamet fanger Bob Dylans stemme og skikkelse i filmen «A Complete Unknown»
Amin er en knusktørr, fundamentalistisk fanatiker som entusiastisk filmer rekrutteringsvideoer på mobilen for å sanke flere rettroende på sosiale medier. Han tilnærmer seg Issa med stor skepsis, forhører ham om hvilken moske han er tilknyttet hjemme i Danmark og når ham ble konvertert til Islam. Issa har stor kyndighet med skytevåpen og er en av de få tilreisende med åpenbare kampferdigheter. Men han vekker samtidig mistenksomhet i den provisoriske leieren med sine spørsmål om andre danske fremmedkrigere, og blir jaget av hatefulle Taliban-soldater som ser ham snoke rundt i landsbyen med et fotografi. Han reddes i siste liten av «fixeren» Bilal (Harki Bhambra), som ble fratatt sitt britiske pass etter å ha deltatt i borgerkrigen og nå befinner seg strandet i Syria.
Bilal aner umiddelbart at Issa ikke helt er den han gir seg ut for å være, og den intuisjonen viser seg å stemme bra. Issa er egentlig en krigsveteran med det lite Jihad-vennlige navnet Christian, som har dratt til Syria for å spore opp den sytten år gamle sønnen Adam (Albert Rudbeck Lindhardt).
Mens Christian tjenestegjorde som soldat i Afghanistan og Irak ble hans psykisk skjøre sønn radikalisert, hjernevasket og søkte tilflukt i religionen. Nå er han en fanatisk fremmedkriger som kjemper under den svarte fanen til barbarene i ISIS, og pappa Christian er villig til å risikere livet for å sønnen trygt tilbake til Danmark. Noe som inkluderer å infiltrere en hermetisk lukket verden der det beste man kan håpe på er å få jobben med å tørke opp blodet etter at kalifatets soldater kapper hendene av fanger, og blir tvunget til å delta i offentlige henrettelser.
Les også: «The White Lotus 3»: Slanger i paradiset
Christian er en rutinert krigsveteran som er kapabel til å takle en oppgave som dette, men samtidig håpløst dårlig utrustet til å kommunisere med sin egen sønn. Hans hemmelige telefonsamtaler med ekskona Anne antyder at Christian har begitt seg ut på dette potensielle selvmordsoppdraget som en botgjøring for å ha vært en fraværende far og ektemann. Dogme-veteranen Nikolaj Lie Kaas er ikke den første jeg ville ha tenkt på for en stoisk tøffingrolle som dette (jeg ville ikke ha blitt forundret om manuset ble skrevet for Mads Mikkelsen), men han er en allsidig fyr som gjør en sterk innsats der mye b
obler rett under overflaten. Han fortjener dessuten berøm for å ha lært seg å snakke arabisk som en innfødt.
«Veien hjem» holder formatet forholdsvis beskjedent, tonen nedpå og miljøet troverdig (alt ble spilt inn på location i Jordan). Det er lett å forestille seg en lengre versjon av denne historien: kanskje en TV-serie som utforsker hvorfor det gikk så galt med Adam, hvordan han lot seg hjernevaske og hendelsene som ledet opp til at han lot seg verve som fundamentalistisk fremmedkriger. Et mer tradisjonelt drama med stadig tilbakeblikk til tiden i Danmark, som gikk dypere inn i forholdet mellom Adam og pappa Christian. Isteden lar ikke «Veien hjem» oss få vite noe mer enn det vi plukker opp i forbifarten, og begrenser handlingen til noen få, intense dager i Syria.
Det antydes at Adams nye liv i ISIS er et umodent ungdomsopprør mot en fraværende far, men «Veien hjem» skygger unna klare svar og lettvinte løsninger. Ikke så mye en thriller som et effektivt familiedrama plassert i ekstreme omstendigheter, om en fraskilt far som er villig til å gå ekstremt langt i et fortvilt, fjernt håp om å redde familien sin.
