---
5
FILM
«The Brutalist»
Regi: Brady Corbet
USA – 2024
---
Brady Corbet entrer den samme opphøyde arenaen som Paul Thomas Anderson med sitt magnum opus «The Brutalist». Et klassisk melodrama med moderne synsvinkel, og en storslagen immigrant-krønike som spenner over flere tiår og systematisk radbrekker myten om den amerikanske drømmen gjennom 214 overraskende korte minutter.
Det er selvfølgelig også litt spesielt for oss her hjemme at Corbet skrev manuset i samarbeid med sin norske kone Mona Fastvold, som fortjener sin del av æren for denne suksessen. De har sanket Sølvløven i Venezia og ti Oscar-nominasjoner: i blant annet kategoriene Beste film, regi, manus, filmfoto og mannlige hovedrolleinnhaver. Undertegnede var ingen kjempestor beundrer at ekteparets forrige filmer; Corbets ufordøyde musikkdrama «Vox Lux» (2018) og Fastvolds knusktørre periodedrama «The World to Come» (2020). Men med «The Brutalist» har de virkelig fått til noe helt spesielt: en storslått saga med formen til en god, gammeldags «roadshow»-prestisjefilm fra femtitallet – og de børster samtidig støv av det gamle VistaVision-formatet, som ikke har blitt benyttet i en hel spillefilm på over seksti år. Det er på alle måter film på stort lerret.
Adrien Brody spiller arkitekt
Det mest utrolige av alt er at Brady Corbet på en eller annen måte klarte å spille inn dette mastodont-eposet på litt over en måned for bare rundt ti millioner dollar. Til sammenlikning: man kunne ha laget rundt tjue «The Brutalists» for hva en jevn Marvel-film koster, og vi har knapt sett noe liknende på kino siden superheltene overtok det popkulturelle verdensherredømmet. Det nærmeste vi kommer er trolig Paul Thomas Andersons «There Will Be Blood» (2007) og kanskje «The Master» (2012), men Brady Corbet er om mulig enda mer enigmatisk og ambisiøs.
Den ungarsk-jødiske immigranten László Tóth (Adrien Brody) har mistet absolutt alt innen han ankommer Staten Island i 1947 for å starte et nytt liv i etterkrigstidens USA. Hjemme i Budapest var han en høyt aktet arkitekt før nazistenes inntog. Han ble adskilt fra sin elskede kone Erzsébet (Felicity Jones) under krigen og overlevde lidelsene i konsentrasjonsleiren Buchenwald med dype arr på sjelen. Har du først vært fanget i helvete slipper du aldri helt ut igjen. Han ønskes hjertelig velkommen av sin fetter Attila (Alessandro Nivola), som tilbyr en beskjeden jobb i hans møbelforretning i Philadelphia, og et lite kott å sove i utstillingslokalets kummerlige bakrom.
Les også: Lea Myren høster lovord for sine rolletolkinger på film og TV
Bygger The Van Buren Institute i «The Brutalist»
Det store lyspunktet er nyheten om at Lászlós kone ikke er død, men lever i trygghet i Europa sammen med niesen Zsófia (Raffey Cassidy). Attila har gjort selv til amerikaner og giftet seg med en yngre, katolsk kone (Emma Laird) som gjør det klart at László lever hos dem på nåde og mot hennes vilje. Et oppdrag med å renovere biblioteket til den velstående industrialisten Harrison Lee Van Buren (Guy Pearce) ender i katastrofe, men tre år senere tar Van Buren kontakt igjen for å rette opp en stor urett. Han har oppdaget Lászlós fortid som høyt respekter Bauhaus-utdannet topparkitekt, og har et prosjekt han håper kan vekke interessen. Et enormt kultursenter, kirke, møtepunkt og minnemarkering for hans avdøde mor: The Van Buren Institute.
Innen den tid har László blitt heroinist uten fremtidsutsikter, som jobber på bygg og bor på hospits, men påtar seg villig oppgaven med å designe dette brutalistiske byggeprosjektet, mens Van Buren inntar en opphøyd stilling som en slags Mefisto-mentor, økonomisk velgjører og sjenerøs døråpner. Han drar i tråder og sørger for at László endelig blir gjenforent med kona Erzsébet, som er invalid med benskjørhet fra hungersnøden, mens niesen Zsófia er stum etter krigens traumer.
Van Buren viser seg å være en slags personifisering av kapitalismen svarte sjel og den amerikanske herskerklassen; som slett ikke akter å la László glemme sin tildelte, lavt plasserte stilling på den sosiale rangstigen i USA. Konstruksjonen av Von Buren-instituttet blir allikevel en altoppslukende lidenskap, et personlig monument og potensielt livsverk, mens Tóth kjemper for sin visjon av dette brutalistiske sementbygget, nekter å inngå kompromisser for å presse kostnadene og investerer sitt eget honorar for å balansere budsjettet.
Les også: Timothée Chalamet fanger Bob Dylans stemme og skikkelse i filmen «A Complete Unknown»
«The Brutalist» fanger tidsånden i USA
Alt i alt kanskje ikke helt ulikt en filmskaper som prøver å virkeliggjøre en personlig visjon mens han motarbeides av produsenter, kjemper mot elementene, blir konstant påminnet om sin plass i det økonomiske økosystemet og må streve i bratt motbakke med de begrensede ressursene han har til rådighet. «The Brutalist» er imidlertid noe mye mer enn en metafor for utfordringene med å lage en film som «The Brutalist». En vidtspennende, uforutsigbar odysse delt inn i to kapitler og en epilog.
Den første halvdelen har undertittelen «Part 1: The Enigma of Arrival» og formen til et mer publikumsvennlig, tradisjonelt melodrama, før den siste halvdelen, «Part 2: The Hard Core of Beauty», rykker teppet hardt under føttene våre og vi blir dratt dypt ned i en grumsete, kompleks sumpmark full av uoverkommelige krigstraumer, seksuelt misbruk, rusavhengighet, selvforakt, dyp fortvilelse og eksistensiell håpløshet. En tidsriktig påminnelse om at den amerikanske drømmen er forbeholdt dem som allerede er født inn i privilegier, og har rigget spillet for å forsikre at ingen andre får mulighetene de ble tildelt fra fødselen av.
Les også: «The White Lotus 3»: Slanger i paradiset
«The Brutalist» av Mona Fastvold og Brady Corbet
Jeg kan knapt tenke meg et tema som korresponderer skarpere med tidsånden i USA akkurat nå. Filmens andre halvdel blir mer uhåndgripelig, krevende og til tider rent ut sjokkerende, mens Brady Corbet tar oss med til steder de færreste er forberedt på. Men helhetsinntrykket er fortsatt mektig imponerende, iscenesatt med et mesterlig filmfoto av britiske Lol Crawley og akkompagnert av et kraftfullt musikkspor av Daniel Blumberg (begge med god grunn Oscar-nominerte). Med tanke på at Brady Corbet var nødt til å skifte ut hele rollelista kort tid før opptakene startet, er det desto mer imponerende hvor bra alle skuespillerne er her, og Adrien Brody leverer sin mest gripende, ektefølte kraftprestasjon siden «The Pianist».
Det skapte litt oppstyr innad i bransjen at Corbet benyttet seg av kunstig intelligens for å finslipe den ungarske dialogføringen og dialektene til skuespillerne digitalt, men sømløs brukt av teknologiske hjelpemidler er jo ikke akkurat en ny praksis i filmbransjen. Corbet befinner seg bare litt i forkant av utviklingen, og benytter seg av AI-redskaper som sikkert vil bli en fast del av regissørenes romslige verktøykasse i årene fremover.
Sånt sverter egentlig ikke «The Brutalist» på noen måte, og forminsker slett ikke kraften i alt Brady Corbet og Mona Fastvold har fått til her. Det skal veldig mye til om ikke dette ender opp med å bli en av årets aller beste filmopplevelser.
