---
KUNST
«Gothic Modern. Fra mørke til lys»
Nasjonalmuseet, Oslo
Til 15. juni 2025
---
I en tid da svartkledde «gothere» har krydret by og bygd i noen tiår, viser Nasjonalmuseet seg fra sin beste side med utstillingen «Gothic Modern. Fra mørke til lys». Et utstrakt, internasjonalt samarbeid gjør at utstillingen tilbyr kunstneriske høydepunkter på rekke og rad. Utstillingen bringer også ny kunnskap til torgs, der den presenterer interessante innfallsvinkler til universelle erfaringer og evige spørsmål i en forskningsbasert publikasjon. «Gothic Modern» når riktig nok ikke helt opp til forventningene, men utstillingen gir likevel «gotherne», og alle andre, en ide om hva interessen deres bygger på, både stilmessig og intellektuelt.
En av grunnene til at middelalderens gotiske holdning igjen føles aktuell, er den ferske kollektive erfaringen av dødens ubarmhjertige vilkårlighet som kom med pandemien. For første gang i etterkrigstiden, eller endog siden Spanskesyken for drøyt hundre år siden, fikk moderne mennesker oppleve frykten for massedød. Vi kan kjenne oss igjen i middelaldermennesket, som levde tett på døden. Pestepidemier, i Norge kjent som Svartedauden, satte sitt preg på både hverdagslivet og kunsten.
Svartedauen og dødsdansen
«Dødsdansen» var et sentralt motiv i middelalderkunsten, og i tiårene før og etter århundreskiftet 18-/1900 dukket døden igjen opp som en sentral figur i kunsten. For eksempel laget Theodor Kittelsen en serie grafiske blad om «Svartedauen» på 1890-tallet. Interessen for middelalderen startet allerede med romantikken tidlig på 1800-tallet og arkitekturens historisme. Arkitektene brukte historiske arketyper som uttrykk for ulike byggeoppgaver. Gotikkens spissbuer ble det foretrukne uttrykket i kirkebygg.
Les også: Utstillingen med det lite kjente kunstnerparet Arp er kanskje årets viktigste utstilling
Det ser vi i ett av utstillingens første malerier, arkitekten Carl Friedrich Schinkels «Middelalderby ved en elv» (1815). Her tårner en gotisk katedral over et vakkert nordeuropeisk landskap. Maleriet til den senere klassisistiske arkitekten (han hadde stor innflytelse på Groschs universitetsbygninger på Karl Johans gate i Oslo) er ett av tyskernes mest kjente kunstverk: kunsthistorikerne sammenligner det med den statusen J.C. Dahls monumentale maleri «Fra Stalheim» (1842) har i Norge.
Derfra ledes publikum gjennom ulike temaer i utstillingen. Dens fremste formål er å utforske gotikkens mindre påaktede innflytelse på kunsten i den tidlige modernistiske perioden på slutten av 1800-tallet. Impresjonistene og pointilistene brøt med det historisk orienterte salongmaleriet på 1860-/70-tallet, og det er i de følgende tiårenes moderne utvikling utstillingen setter fokus.
Anmeldelse Reitan-familiens nye museum: Det skal mer enn en trapp til for å lokke publikum
Krig, kolera og tuberkulose
Romantikkens kunstnere fant sterke uttrykk for eksistensielle tilstander i middelalderens kunst. Denne interessen blusset opp igjen mot slutten av århundret. Med diverse kriger og kolera- og tuberkuloseepidemier i friskt minne representerte middelalderens stiluttrykk et nytt estetisk ideal som ble oppfattet som subjektivt og normbrytende. I renessansen oppfattet man middelalderkunsten som flat og perspektivløs, og søkte heller sine idealer i den nylig oppdagede antikke kunsten. Den lignet, tross alt, på virkelige mennesker. Middelalderens stiliserte og idealiserte gjengivelser var uaktuell ble oppfattet som passé for renessansemennesket.
Reiser til historisk viktige steder, inkludert de store middelalderkatedralene (mange lå i ruiner) og Matthias Grunewalds Isenheim-alter i Kolmar, ble en sentral inspirasjonskilde for 1800-tallets kunstnere og kunsthistorikere. Vår egen Jens Thiis, Nasjonalgalleriets første direktør, beskrev det å komme til den belgiske middelalderbyen Brugge som en sjelsettende opplevelse av at tiden hadde stått stille. Uansett, den gotiske innflytelsen rundt forrige århundreskifte sees mest som interessante, punktvise markeringer heller enn en bred bevegelse.
Ved siden av dødsopplevelsen, er religion, kjærlighet, psykologi og alternative levesett sentrale temaer i den moderne interessen for middelalderen. Det å kunne gi uttrykk for livets grunnleggende tiltrekning, eksemplifisert med Adam og Eva, og de krisetilstander som følger med, var en sentral målsetting for kunstnere som gjerne tok opp de store temaene i sin kunst. Edvard Munch har fått et helt rom for seg selv, og flere av hans motiver, som «Dødsdans» og «Stoffveksling», peker på disse temaene.
Les også: Oslo kommune slår staten ned i støvlene innen samtidskunst
Kittelsen, Vigeland og Helene Schjerfbeck
En av fordelene med denne utstillingen er at den trekker frem mindre kjente kunstnere og presenterer dem for et internasjonalt publikum. For eksempel får vi se ukjente sider ved finske Helene Schjerfbeck, og østerrikske Marianne Stokes overbeviser med flere vakre malerier. Kittelsen er allerede nevnt, og blant de norske er spesielt Emanuel Vigeland interessant. Han blir presentert i stor bredde med maleri og glassmalerier.
Den mer kjente skulptøren Gustav Vigelands yngre bror blir dessverre også et symptom på utstillingens svakhet: Sammen med Schinkels maleri er Emanuels glassmalerier så å si de eneste eksemplene på arkitektur, design og kunsthåndverk i utstillingen. I Nasjonalmuseets navn er disse fagområdene likestilt med kunst, og det er trist å se at museet lar sjansen til å lage en tverrfaglig utstilling gå fra seg. Oslo-versjonen teller tross alt mer enn dobbelt så mange kunstverk som hovedutstillingen som allerede er vist i Helsinki og skal til Wien etterpå.
«Gothic Modern» byr på masse flott kunst. Men utstillingen bygger også opp under myten om den mørke middelalder. Emanuel Vigelands moderne glassmalerier er mørke, og når utstillingsarkitekturen bruker dunkel belysning, tunge gardiner innenfor lyshallens glassvegger og stort sett mørke farger på utstillingsveggene blir det en selvforsterkende effekt. Den gotiske arkitekturen strebet mot himmelen og lyset. Glassmaleriene ble oppfunnet i middelalderen nettopp for å bringe lys inn i katedralene. Det er det motsatte av det visuelle inntrykket denne utstillingen etterlater.
