---
4
FILM
«Spermageddon»
Regi: Tommy Wirkola & Rasmus A. Sivertsen
Norge – 2024
---
Det er sjeldent et godt tegn når en distributør nekter å sette opp pressevisning for en premiereklar film. Isteden ble kritikerne oppfordret til å se Tommy Wirkolas mye forhåndsomtalte «Spermageddon» på kino fordi: «vi ønsker at presse og publikum skal oppleve filmens humor, absurditet og overraskelser sammen slik at dere har mulighet til å være en del av den umiddelbare responsen». Noe som for Dagsavisens del betydde å troppe opp på en glissen befolket kinovisning noen dager på overtid. Der det var langt færre publikummere enn en jevn pressevisning. Tommel opp.
Dette poengløse tullballeriet er litt bedrøvelig for oss som så gjerne vil støtte opp om Wirkola og filmprodusenten, har stor sans for flere av filmene deres, og faktisk har sett frem til «Spermageddon». Så det er en lettelse å slå fast at dette er en tidvis skikkelig morsom, befriende ramsalt og lettere oppviglersk dataanimasjon-musikal om en keitete seksuell debut sett fra perspektivet til en sædcelle.
«Spermageddon» er en oppfinnsom kombinasjon av sperma-sketsjen i Woody Allens «Everything You Ever Wanted to Know About Sex (But Were Afraid to Ask)», «Sausage Party», Pixars «Innsiden ut», Netflix-serien «Big Mouth» og danske «Terkel i knipe». Aksel Hennie stilte opp som stemmelegger for alle figurene i sistnevnte, og er tilbake i «Spermageddon» som hovedpersonen Simon. Vel, ikke en person. En nerdete sædcelle, som ikke er så keen på å sprute ut i den store evigheten for å befrukte det hellige egget sammen med millioner av sine kollegaer.
Sædceller lever et kort og farefullt liv som oftest ender tragisk i en kondom, pessar eller sokk. Tryggest å tilbringe tiden med å spille dataspill og henge sammen med spermavenninnen Cumilla (Mathilde Storm). Hele denne underverdenen med sædceller lever inne i pungen til den hormonelle tenåringen Jens (Christian Fredrik Mikkelsen), som i likhet med Simon er en keitete nerd med stor sans for Star Wars, Ringenes herre og dataspill. Nå er han på vei til hyttetur sammen med en vennegjeng som inkluderer Lisa (Nasrin Khusrawi). En jevnaldrende som rotet litt med Jens på forrige fest, og er på sommerbesøk fra Oslo.
Etter en spritmarinert kveld med flasketuten peker på ender Jens i sengen sammen med Lisa, der de begge kvitter seg med jomfrudommen - noe som utløser full alarm og Spermageddon i pungen hans. Sædcellene gjør seg klare for den gloriøse dommedagen, men spillet er allerede rigget til fordel for Jizzmo (Christian Rubeck): en skurkete spermakonsernsjef med egen robotdrakt, som akter å befrukte egget for enhver pris.
Ingen er forberedt på at Jens, Cumilla og deres biologilærer Professor Saltsmak (Bjørn Sundquist) sendes ut på en omvei og en farefull odyssé inn i Lisas indre for å nå hennes livmor. «Spermageddon» veksler mellom disse parallellhistoriene på en skikkelig bra måte, mens Tommy Wirkola og hans copilot Rasmus A. Sivertsen tar sats og melker dette konseptet for alt det er verdt.
Wirkola og Jesper Sundnes skrev manuset sammen med skuespilleren Geir Vegar Hoel, som var en severdig gjenganger i Wirkolas filmer før han døde av kreft i 2021 (filmen er dedikert «Til Vegar»). Wirkola klarer lett (og ikke uventet) å slå Norgesrekorden i bløte ordspill rundt sperma, kjønnsorganer og sexstillinger, mens et tidlig sangnummer sikkert slår noen rekorder i å finne ord som rimer på «pungen».
Enkelte morsomheter er i overkant lettvinte og mange er temmelig teite, men «Spermageddon» har noen oppriktig gøyale ideer, vittige replikker, velskrevne sanger og oppfinnsomme innfall som i alle fall fikk meg til å le høyt. Alene, i en nærmest tom kinosal.
Til tider får man fornemmelsen av at Wirkola var nødt til å jenke ambisjonene av hensyn til budsjettet, og at noen scener måtte strykes fra manuset for å få prosjektet i mål. En spilletid på knappe åtti minutter føles i tynneste laget, men Qvisten Animasjon har gjort en solid innats når det gjelder å forme filmen i stil med deres mer barnevennlige dataanimasjoner. Den største styrken er skildringen av den fomlete sexdebuten til Jens og Lisa, som er sjarmerende ærlig, sympatisk godhjertet og har litt av den samme kjemien som Michael Cera og Emma Stone i «Superbad».
Normalt oppegående mennesker vil finne fint lite å hisse seg opp av her, selv om «Spermageddon» selvfølgelig ikke er særlig velegnet for småbarn. Den har allikevel klart å piske opp kontroverser rundt filmens tolvårsgrense. En talsperson for nettsiden foreldre.net gikk hardt ut og stemplet «Spermageddon» som «pornografisk». En representant for Hordaland KrF ble dypt sjokkert og beskrev den som «farlig avfall», mens det ble startet en underskriftskampanje for å få aldergrensen på denne «vulgære, pornografiske animasjonsfilmen» hevet til femten år - under parolen «Alt for å beskytte våre barn mot slike skadelige filmer!». Medietilsynet fastslo at tolvårsgrensen opprettholdes.
Jeg har en ørliten mistanke om at det kanskje ikke først og fremst var de sexpositive samleieskildringene som sørget for at disse politisk-religiøst motiverte aktivistene fikk trusa på vrangen, men at «Spermageddon» har et så frilynt forhold til prevensjonsmidler, angrepiller og å hoppe av i svingen. De ble neppe nevneverdig mer vennlig innstilt av at filmen har et storslagent sangnummer om retten til selvbestemt abort, og hvor viktig det er å vente med å få barn til man føler seg rede for ansvaret. Sånt gjør meg litt stolt over å være norsk, og at det er mulig å få laget en film som dette her hjemme.
«Spemageddon» har allerede gjort det skarpt på internasjonale festivaler, og er solgt til en rekke land. Jeg vet ikke helt hvordan et utenlandsk publikum vil forholde seg til referansene til særnorske fenomener som Olsenbanden og tegneseriebladet Pyton (som sikkert formet humoren til Wirkola i oppveksten), men det er sannelig lett å se det internasjonale kultpotensialet i mer opplyste land.
