---
5
LÅT
Yndling
«As Fast As I Can»
---
Denne låten er blant det aller beste du får servert akkurat nå, og befester Yndling, eller Silje Espevik, som et talent helt utenom det vanlige. I disse dager spiller hun på SXSW-festivalen i Austin. Med stadig større oppmerksomhet på både europeiske bransjefestivaler og gjennom nye singelslipp, vil hun garantert få horder av folk til å google «shoegaze» igjen. Denne litt godstemte, drømmende «indierock»-sjangeren var det største av det minste for et par-tre tiår siden. Med fuzzpålagte drømmerier og en magisk og fin melodi som naivt snor seg rundt ømme, men kontante gitarer, rigger Yndling seg til med «As Fast As I Can» og gir musikken sin egen oppdaterte sjangervri.
Det er poprock med særlig vekt på rock denne gangen, og hun sier selv at produksjonen på «As Fast As I Can» er inspirert av My Bloody Valentine og Slowdive, førstnevnte blant den gitardronende 90-tallsrockens største legender. Silje Espevik fra Bergen har gitt ut musikk under Yndling-navnet en god stund allerede, og før det var hun blant annet den ene delen av duoen Very Heaven. Men med det hun nå lager og måten hun presenterer det på, synes vi å fornemme ankomsten til en ny stor internasjonal artist fra Norge.
Les også: Vaarin høres ut som våren er i vente
Slug Boys fra Oslo
---
5
LÅT
Slug Boys
«Sleep Forever»
---
Punkrockband lages vanligvis ikke på denne måten lenger, men Slug Boys fra Oslo har knekt sjangerkoden for hvordan man skal nå bredt ut og samtidig være tro mot formatet. «Sleep Forever» er en «stor» låt med en bred og monumental gitarvegg, en überkul vokal og en batteri i bånn som slår dem gjennom hvilken mur som helst. Kall det gjerne klassisk melodiøs punkrock eller neopunk, men godt over midtveis i denne låten girer de ned og viser virkelig hvilke ambisjoner de har for å utvide et ofte litt slitt format Det er mørkt, farlig, storartet og gnurende gromt, med vokalen til Jake Berry som en nådeløs kraft i front. Om ikke før, tar de nå spranget opp fra undergrunnsscenen.
Dette norsksvenskbritiske bandet som foruten Berry består av Kasper Syljusveen på bass, Martin Pedersen på trommer og Anders Dalhammer og Magnus Haugo på gitarer, har sluppet en pen bunke med singler fra før. Det er litt Turbonegro, litt Pissed Jeans og litt The Idles i bunnen, men lydbildet er langt mer sofistikert og sammensatt uten at det går utover råskapen. Den svarte perlerekka av låter som begynte med «Glasnost» og nå fortsetter med «Sleep Forever», skal bunne ut i et album produsert av Morten Øby (Death By Unga Bunga, Aktiv Dödshjelp, Blomst). Han ivaretar stilen og bandets egenart, og maner fram den nødvendige tyngden som gjør at Slug Boys er på god vei til å bli et Oslo-band for flere enn de få innvidde.
Les også: Heilung tuter med ulvene i Oslo Spektrum
Anna of the North med «Hei på deg» og «Lovers»
---
5
LÅT
Anna of the North
«Hei på deg»
---
«Hei, hva gjør du i hodet mitt?» spør Anna of the North på sin nyeste singel. Akkurat det spørsmålet vil nok mange som hører henne stille seg i det øyeblikket denne sangen fester seg i hjernevindingene. For den som ikke har fått det med seg, så har altså Anna of the North, eller Anna Lotterud, begynt å synge på norsk. En respektabel internasjonal karriere med hele kloden som arbeidssted, ble byttet ut med planen om å bygge en karriere her hjemme, på hennes eget språk. Denne nye jobben har hun begynt svært fint, med låter som «Hollywood Hills» og «Nesten narkoman». Men så smeller det selvsagt, høyt og over alt.
Uten at Lotterud selv har gjort noe for det, har låten tittelkuttet «Lovers» fra debutalbumet i 2017, blitt et fenomen på blant annet TikTok, mye takket være de uransakelige veiene som blant annet låteksponering i diverse TV-serier og filmer kan føre til. Anna of the North har hatt flere låter i profilerte Netflix-titler, og nå har verden gjenoppdaget den romantiske filmkomedien «To All the Boys I’ve Loved Before», hvor «Lovers» er selve nøkkellåten. Resultatet er 167 millioner streams på Spotify alene. Det er en oppmerksomhet Lotterud neppe kan ta seg råd til å si nei til når hele verden snart haler og drar i henne. Og samtidig kommer altså «Hei på deg», tittelkuttet fra hennes kommende norske EP, en sang som nærmer seg visepopen, en enkel produksjon med bittersøte fortellinger om å bli påmint noe, eller helst noen, som stadig dukker opp i tankene uten å ha noe der å gjøre. Igjen en tekst som viser hvor god Lotterud er til å formidle det helt enkle, her i en produksjon av Andreas Bache-Wiig som vil gå rett hjem hos alle som liker blant annet Nr. 4, Klossmajor, Anna Kajander og selvsagt Anna of the North.
Les intervju med Honningbarna: – Vi har ikke et jævla partiprogram
Undergrunn i Pilestredet
---
4
LÅT
Undergrunn
«Pilestredet»
---
Det er kort vei fra slottet til Pilestredet, slår Undergrunns fast på sin nye singel «Pilestredet», den første siden fjorårets «Norge elsker rap». I mellomtiden har Marstein gjort rent bord på egen hånd, mens blant andre Jon Ranes har gitt ut en usedvanlig fin låt med ULD. Når gjengen samles igjen er det over en litt nostalgisk sak som peker mot sommer og småtriste dager, om å mimre om «pikekyss i grønt gress/det var liksom oss to-refrenget», om Plazas Justin Bieber-epoke, 17. mai og melketenner, om alt som kanskje ikke ble som det skulle, og mer en sang i ordets rette forstand enn en raplåt. Et «memoar», om vi skal tyde omslaget riktig. Det er en sakte brennende lunte med nær folkemusikkinspirerte fioliner og cello, og ømme koringer fra blant andre Thea Wang som styrker balladebegrepet og det melankolske. Og det er et retningsskifte som garantert vil dele fansen.
Nettopp Thea Wang bidrar sammen med søsteren Solveig Wang og kusinen Dorothea Økland – altså trioen som ellers er kjent som det banebrytende elektronikabandet Nothing Personal. De er med og former låtens underskog av pulserende rytmer og tilnærmede klubbstemning. «Pilestredet»s slottet-referanse peker mer mot det å falle fra en høyde enn selve Slottet, og det er enkeltlinjene som imponerer mest, som Frettys «Jeg hører ditt ekko i mitt kammer» eller Marsteins gjentagende mantra «spar meg for lidelsene/det er kort vei fra slottet til Pilestredet». «Pilestredet» er en låt som er lett å like, som viser at Undergrunn har flere følelser og bilder på lager enn det som lar seg stappe inn i en party- eller selvskrytlåt. Men den som hadde ventet en ny «Klikk» fra UG, en «Michelin Stjerner» eller en «Italia», vil nok måtte gå en runde rundt blokka.
Les også: Pumpegris med fandenivoldsk felesvir
Tuvaband med ny start
---
5
LÅT
Tuvaband
«Seven Ways Of Floating»
---
Det handler om begynnelser for Tuvaband. De aller fleste som har latt seg bergta av hennes atmosfæriske og nesten ydmyke harmoniske og drømmende pop, vet at det ikke er snakk om et band. Tuva Hellum Marschhäuser står for absolutt alt i en produksjon som dette, men denne gangen låter det faktisk som om det skulle være et band på gang. Det har noe med dynamikken å gjøre, med rytmene, overleggene og detaljene som blant annet skaper en følelse av «trip hop», som hun selv kaller det. 1990-tallet er tilbake, det er også trip hop-en, men Tuvaband er nærmere Portishead enn noe av det andre som smalt i Bristol for tretti år siden.
«Seven Ways Of Floting» handler definitivt også om oppdrift, og låten er den første fra albumet som kommer i oktober, det femte i rekken fra artisten som opprinnelig kommer fra Skjetten, og som siden hun dukket opp for sju år siden har oppnådd over 40 millioner «streams» på Spotify alene. Nå kan det bli noen til idet den nye låten, som fortsatt kan kalles drømmende pop, varsler en større kompleksitet i musikken, flere lag og samtidig den gjenkjennelige evnen til å høres ut som hver tone og frasering kommer spontant innenfra og gjør verden litt vakrere. Prosessen fanger hun fint i teksten: «But when things are ending/I need new tools and paths for mending/How to fly without descending/How to arrive without a crash».
Les også: Nye låter: Resa Saffa Park i sølv og Malik i pene sko
Celiin med sjalusilåt
---
5
LÅT
Celiin
«Oh, To Be A Doll»
---
Celine Solemsløkk Helgemo graver seg inn i mørke og svartsinn på «Oh, To Be A Doll», en låt som spjærer kjoler og knuser porselensansikter og andre dårlig kamuflerte bilder på hvem det nå er hun er eitrende sjalu på. I en elektropoplåt med mye rock-attityde skaper hun en lett horrorversjon av hva man tenker om dem som er så pene og perfekte at de får alt opp i hendene. «I’m having a great, great time/In my dark, dark mind/Peeling her skin, breaking porcelain/Tearing her dress as I pop champagne», synger hun og sender tankene rett til «Døden kler henne» og andre infame Hollywood-komedier, eller til teatralske verdener slik vi har sett Lana Del Rey eller Kaizers Orchestra skape dem. Uten direkte sammenligning for øvrig.
Den som fortsatt forbinder Helgemo, eller Celiin som hun nå kaller seg som artist, med barnestjernestatus, «Bæstevænna» og Stjernekamp, vil få en real kilevink når de hører hva hun driver med ti år etter at hun la det forrige livet på hylla. Siden 2019 har artisten som opprinnelig er fra Orkdal lekt seg i det teatralske universet, men med forrige singel «Violins» og nå «Oh, To Be A Doll» skaper hun slående og glamorøs poprock i det alternative, stormende landskapet, energisk, mørkt og humoristisk, og med en fet saksofonsolo som avsluttende punktum.
Ys1 og Chris Abolade
---
4
LÅT
Ys1
«Glemt»
---
Det ryker av KND Collective om dagen. Ikke før har Nossan debutert på Sony Music med den mørke hip hop-bangeren «Fem på», før kollektivkollega Ys1 utgir «Glemt» på en annen stor label, Universal. «Glemt» er en låt han har framført en rekke ganger live, men som først nå utgis offisielt. Selv om kanskje mange vil nikke gjenkjennende, har de færreste hørt versjonen som gjestes av Chris Abolade. Det er fortsatt hip hop, men produksjonen til Jesper «Fwe» Fladeby skrur den i retning et poputtrykk som havner et sted i nærheten av Cezinando og en mer A4-rettfram popbeat.
Fladeby og Abolade har vært med å skrive låten, og sistnevnte fyller nydelig ut med stemmen, mens Ys1 gjør «Glemt» til en sårt sløy, litt inderlig og småfrekk låt med stort vingespenn, som vil smelle godt på de største festene og samtidig smyge seg inn i bevisstheten til dem som bryr seg om teksten. På godt og vondt. Ys1, eller Jakob Sekangu Adeler, tar med dette nok et steg fram som en stemme for seg innen KND Collective, der han sammen med Nossan, Moe3, Esso og Guwapi har stått i bresjen for nyskapning innen elektronika og hip hop, med Moe3-samarbeidet «Oslove» blant de mest kjente låtene. Nå vil Ys1 forsikre seg om at han ikke blir glemt som solomedlem heller.
Les også: Nye låter: Ary drømmer og Hkeem flytter brikker
Ingvild Aust & Emil Kárlsen bønda i fra nord
---
5
LÅT
Ingvild Aust & Emil Kárlsen
«Takkesang»
---
«Æ har en takkesang, men den kommer med en sørgmodig klang», synger Ingvild Austgulen, eller bare Ingvild Aust som hun kaller seg i forbindelse med prosjektet «Det nye nord». Det hele skal bunne ut i et helt album med der flere artister har skrevet og framfører nye sanger fra og om Nord-Norge. Initiativtaker er Moddi, mens Austgulen og Emil Kárlsen er to av de sentrale bidragsyterne, her i en felles konstellasjon hvor hun synger og eller rettere sagt rapper en både arg og sår tekst om naturens gaver, om landbruk og en landsdel som avfolkes og nedbygges.
Austgulen er aktiv samfunnsdebattant og har lenge vært en profilert slampoet med en tydelig aktivistisk profil på scener nordpå, både på egen hånd og med folkrapduoen Opphav. I forbindelse med «Det nye nord» ville hun sjekke ståa til bøndene i Steigen, en gang Nordlands største jordbrukskommune. Det hun fant var trange kår tross alle gavene naturen gir. Og det igjen førte til «Takkesang», en låt som skjuler Austgulens tidligere punka attityde heller dårlig, og som i tillegg har Emil Kárlsens intense og gripende humming og nynning som stiger til joik som en underliggende motor. At sangen er innspilt live i Store Studio gjør bare Austgulens vokale levering enda mer organisk og levende.
