– Du kan alltid endre livet ditt. Det spiller ingen rolle om du er tretti, førti, femti eller eldre. Det fins eksempler på folk som har debutert som forfattere når de er over åtti. Så gjør den tingen du drømmer om! Det er ikke for sent, sier Bernard Minier.
I dag er han hjemlandet Frankrikes bestselgende krimforfatter. Bøkene hans er oversatt til 25 språk, inkludert norsk.
Slik har det ikke alltid vært. Minier var over femti da han debuterte med «Hvis helvete var av is» i 2011. Før det hadde han jobbet 25 år i det franske tollvesenet.
– Offentlig ansatte er heldige i Frankrike, for vi kan ta ulønnet permisjon i opptil tre år og fortsatt ha en jobb å komme tilbake til etterpå. Men også om man mangler den sikkerheten, tenker jeg at det alltid lønner seg å ta sjansen. Bryt med rutinen før rutinen bryter ned deg, sier han.
Krimhelt: Martin Servaz
Det er en regel Bernard Minier prøver å etterleve også som forfatter. Han har skrevet åtte bøker med politietterforsker i Martin Servaz i hovedrollen.
Les også: Blodig og brutalt? Vår anmelder er begeistret (+)
Servaz har jaktet på en rømt seriemorder i Pyreneene, vært borti europeisk romfart og undersøkt kunstig intelligens, og løst mysterier et i kloster. Servaz har til og med vært i Norge på oppdrag, i boka «Natt». Men bortsett fra at helten er den samme, er bøkene ganske forskjellige.
– Så lenge Martin Servaz er med, kan jeg skrive hva jeg vil. Hvilken tematikk som helst, uten at bøkene trenger å ligne. Alt er bygd rundt karakterene. Jeg ville aldri tvunget Martin eller noen av de andre faste figurene til å gjøre noe som ikke passer med personligheten deres.
Harry Hole er også en klisjé.
— Bernard Minier, fransk krimforfatter
– Gustave Flaubert sa alltid at «Madame Bovary er meg». Jeg er ikke Martin Servaz. Men det er klart jeg har puttet mye av meg i ham. Da jeg skapte Servaz, ville jeg unngå klisjeer.
Klisjeen Harry Hole
Minier avbryter seg selv.
– Ikke fordi klisjeer ikke kan være interessante, så lenge man snur på dem. Harry Hole er også en klisjé – en alkoholisert, psykisk ustabil einstøing – men Jo Nesbø gjør ham interessant og spennende fordi han også er så mye mer enn klisjeen. Men med Martin Servaz ville jeg likevel unngå typiske krimhelt-klisjeer. Han er en vanlig fyr som tenker rasjonelt. En fyr som kunne vært naboen din, eller kanskje en fjern fetter.
– Det eneste som er «feil» med Martin Servaz, er at han lytter til den klassiske komponisten Gustav Mahler. Jeg har spurt horder av politifolk, og alle er enige: Ingen i politiet liker ham, haha!
Les også: Liker du best litt annerledes og underlig litteratur? Da er denne polske boka noe for deg (+)
Han ler. Det er en hel del musikk i bøkene hans. Ikke bare Mahler. Også rockegrupper og metalband, individuelle sangtitler og hele album blir navngitt.
– Jeg vil dele med leseren. Det jeg liker å lytte til. Det jeg leser av filosofi og sosiologi, og tanker jeg plukker med meg derfra. Jeg vil at hver bok skal være sitt eget univers, en verden i seg selv. Samtidig som jeg selvsagt forholder meg til verden utenfor boksidene. Det er underlige tider vi lever i, som europeere og verdensborgere... sier Minier.
Ingen i politiet liker ham, haha!
— Bernard Minier, fransk krimforfatter
True crime
Kanskje er nettopp det svaret på hvorfor krim er så populært.
– Volden i verden er umulig å kontrollere. Men om man leser en bok eller ser en film, vet man at etter 400 sider eller halvannen time i kinosalen, så er det over. Man får en løsning, et slags svar. Men jeg vet ikke helt. Jeg observerer at vi liker å skremmes av bøker og filmer, uten helt å forstå hvilke mekanismer det er som virker i menneskene.
– I Frankrike, som i mange land, er true crime svært akkurat nå, både i bøker, på YouTube og i podkaster. Denne fascinasjonen for «det ekte» sier nok også noe om oss. Jeg skriver om det i boka jeg holder på med nå. Kanskje er folk ute etter å føle noe. Nesten hva som helst? funderer han.
Elsker Knut Hamsun
Om det ikke er motsatt? Bernard Minier er slett ikke sikker.
– Den andre mest populære trenden i fransk litteratur nå, er lettlest underholdning. Bøker som kan slukes fullstendig uten motstand, der man heller ikke sitter igjen med noe etter endt lesning. Det er uforståelig for meg, dette ønsket om å unngå å tenke, unngå å jobbe for å forstå. Alle opplevelsene man går glipp av!
Les også: Denne forfatteren valgte bevisst kosekrim-sjangeren, for å unngå blod og gørr (+)
– Jeg burde kanskje ikke innrømme det i Norge, men en av mine favoritter er Knut Hamsun. Særlig «Mysterier». Jeg er selvsagt sterkt uenig i Hamsuns politiske ideer. Men litteraturen hans er enestående. «Mysterier»s skildring av hvordan det føles å bli knust fullstendig av det moderne samfunnets krav? Fantastisk! Det kunne vært skrevet i dag. Jeg leste den først som 20-åring, og bærer den med meg den dag i dag, sier Minier.
«Et øye i natten»
I vårens bok, den åttende i Martin Servaz-serien, er det imidlertid verken true crime, feelgood-bøker eller Knut Hamsun det dreier seg om, men film. Særlig skrekkfilm av den temmelig brutale typen.
Det er uendelig mye elendig skit på strømmetjenestene.
— Bernhard Minier, fransk krimforfatter
Boka heter «Et øye i natten», og lar leseren bli kjent med den fiktive skrekkfilmskaperen Morbus Delacroix.
– Delacroix har laget fem filmer som alle er blitt kultfilmer for horror-entusiaster. Men de siste årene har han fjernet seg fra offentligheten. Han lager ikke film, og gir ikke intervjuer. Ikke før den unge filmstudenten Judith, som skriver en oppgave om filmene hans, får komme til det isolerte huset hans i fjellene. Samtidig begynner folk som en gang jobbet med Delacroix å dø under mystiske omstendigheter. Servaz mistenker at det ikke er tilfeldig, sier forfatteren.
De beste skrekkfilmene
Som bonusmateriale har Bernard Minier inkludert en liste over 150 skrekkfilmer han syns er gode. De er listet opp i kronologisk rekkefølge bakerst i boka, Klassikere og nye, smale og breie, fra mange land.
– Det er uendelig mye elendig skit på strømmetjenestene. Men også noen perler. Jeg er en stor filmfan. Kanskje er jeg egentlig en frustrert filmregissør, haha. Nei da. Kanskje jeg må prøve å lage en film en dag. Det bør jeg nok. Det er som kjent aldri for sent, smiler han.
– Visste du at historiens aller første filmskapere var magikere? Film var triks på linje med andre tryllekunster i starten. Det er verdt å merke seg. Film er magisk. Man kan si ting der som man ikke får fram via skrift. Helt uten å holde igjen. I en tid med stadig mer sensur og selvsensur, er det viktigere enn noensinne, sier Bernard Minier, forfatteren av «Et øye i natten».
Les også: Denne forfatteren valgte bevisst kosekrim-sjangeren, for å unngå blod og gørr (+)
Les også flere forfatterintervjuer, bokanmeldelser og litteraturnyheter på Dagsavisens boksider
