---
5
LÅT
Synne Vo
«Her vil e vær»
---
«Dette er den aller første kjærlighetslåten jeg har skrevet!», slår Synne Vo fast, og da får vi vel tro henne på det. «Her vil e vær» heter låten og refrenget gjentas nærmest som i en euforisk slynge av betroelser. Debutalbumet «Kanskje går alt te helvete» kom i fjor som en manifestasjon av det talentet Synne Vorkinn fra Lesja har vist seg å være gjennom en rekke fine låter skrevet både for seg selv og andre, og som har toppet den ene lista etter den andre de siste årene. «En usedvanlig popteft, og en vilje til å være seg selv» het det i anmeldelsen av albumet, som fikk toppkarakter både her i avisa og andre steder.
«Her vil e vær» er en låt som peker fram mot et nytt album, og vi var i grunn lovet enda mer voksesmerte-tematikk i fortsettelsen av debutalbumet. En kjærlighetslåt passer perfekt inn i det som har med voksesmerter å gjøre, uten at det behbøver å være så smertefullt. Den begynner så nedpå at Synne Vo nærmest forsvinner inn i sin egen undring. Så inderlig har vi aldri hørt denne stemmen før, men så eksploderer den etter hvert som en stor og nydelig poplåt med et refreng som surrer seg rundt omgivelsene. Det kommende albumet tyder på at helvete er et stykke unna likevel, og heter rett og slett «Ps. Kanskje det går». Etter denne lille perlen av en kjærlighetsbagatell er det ingen tvil om at det gjør det.
Les anmeldelse av nye låter: Yndling i fuzz og Slug Boys i moll
---
5
LÅT
Føkkefjord
«Jente ifrå Gyland»
---
«Jente ifrå Gyland» markerer at den smått akustiske punkduoen Føkkefjord er tilbake med en låt de selv kaller en «skeiv hyllest til hardbarka bygdejenter, og kanskje en slags oppfølger til låten «Kåna å ikkje ein mann» fra forrige plate». Dette er skranglepunk framført med like lure smil som jentene fra Gyland spenner opp, og ordet punk skal ikke nødvendigvis tas bokstavelig når barndomsvennene Erik Egenes og Maria Refsland spiller opp til dans på tunet. Duoen foretrekker en trimma moped foran de store «bilan» som jentene fra Gyland kjører rundt i.
Bandnavnet mer enn indikerer at Flekkefjord kanskje ikke var verdens navne å vokse opp i, men heldigvis fant de musikken sammen med en liten gjeng andre flekkefjæringer i kretsen rundt Fjellparkfestivalen. Blant dem Anja Lauvdal (Broen, Moskus), som etter hvert er blitt en framtredende soloartist. Nå bistår hun Føkkefjord på det som blir et nytt album med noen tangenter som virkelig ikke ble skapt i går, mens Egenes spiller akustisk gitar som om strengene var utblåsingsventiler i topplokket på en totaktsmotor. Christian Winthers (Monkey Plot, Torg) produksjon understreker særpreget. For øvrig en dobbeltsingel dette, med «Smeigevær» på b-sida, også den naturligvis en ren godværslåt.
Les også: Nye låter: Ary drømmer og Hkeem flytter brikker
---
4
LÅT
Pikekyss
«Lever fint»
---
I 2023 kom Pikekyss med «Til det føles fint», et av det årets mest besnærende album innenfor den litt smånaive visepopsjangeren. Den gang var det allerede seks år siden bandet her i Dagsavisen ble listet opp som et av de mest lovende i forkant av Bylarm i 2017. «Bare gi meg en vår» ba de oss om på fjorårets EP, og nå kommer beviset på at bandet fortsatt «Lever fint». Det ganske store bandet hadde blitt til tre da de ga ut albumet, og nå er tre blitt til to.
Alma Mathea Huseby og Helén Dawes utgjør nå Pikekyss-duoen, men uttrykket er det samme jordnære i en nydelig produksjon av Jonas Rohde-Moe, mens den enkle teksten evner å si mye om at livet ikke trenger å være så verst selv om ting ikke ble akkurat slik man hadde tenkt. Det handler om å leve fint med at både venner og damer forsvant på veien, sunget med harmonisterk vokal over slentrende, melankolske gitarer og lett instrumentering som booster nynnerefleksen. «Lever fint» er en perfekt låt å møte våren med, som et slentrende og friskt pust av at livet går videre selv om man på en eller annen måte må forholde seg til at man vokser med det.
Les også: Nye låter: Resa Saffa Park i sølv og Malik i pene sko
---
4
LÅT
Storm
«Black Hole»
---
Et av landets største talenter innenfor den hardere rocken, nu metal og powerpunk har allerede rukket å spille på Bylarm, Tons of Rock og utgitt en rekke singler. Og ennå er Storm, eller STORM som han skriver navnet i offisielle sammenhenger, langt fra ferdig med skolegangen. Med «Black Hole» vil 16-åringen fra Trondheim spise stadig større markeder gjennom TikTok, ikke bare på grunn av den sensasjonen han selv er, men fordi låten er den mest tilgjengelige han har gitt ut så langt. Her beveger han seg et sted mellom Green Day og Bring Me The Horizon, og spesielt fans av sistnevnte bør kjenne sin besøkelsestid.
«Jeg og Johan (fra OnklP og De Fjerne Slektningene) ville lage en skikkelig pop-punk-banger, og det var akkurat det vi gjorde», sier Leo Davadi Sundli som han egentlig heter, om opphavet til «Black Hole»- Låten er produsert av Erlend Torheim og altså skrevet sammen med Johan Larsson. Storm fikk et brakgjennombrudd allerede som 14-åring med låten «House of Cards», og han har kommet et godt stykke videre sammen med gode hjelpere helt uavhengig av at foreldrene er Sveinung Sundli (tidligere Gåte) og Stephanie Palomino Davadi, sm er en profil i Trondheims musikkliv. «Black Hole», tross en litt slitt tittel, viser med både vekt, riff og refrengsikkerhet at Trondheim med tiden vil få en ny stor profil på rockehimmelen.
Les også: Heilung tuter med ulvene i Oslo Spektrum
---
4
LÅT
Susanne Lykke
«Bedroom Walls»
---
Akustiske gitarer er i skuddet som aldri før, og Susanne Lykke bruker strengene på nær perfekt vis sammen med en stemme vi vet vi får høre mer av i tiden som kommer. 21-åringen fra Sandefjord studerer utøvende sang i Oslo. Det høres når hun nå smyger denne låten ut av studio, en melankolsk ballade som har både kraft og særpreg, som ligger i den berømmelige «singer & songwriter»-tradisjonen og som i sine beste øyeblikk minner om Susanne Sundfør, en artist som hun også innrømmer at hun er inspirert av.
Sundfør-ekkoet ligger særlig i vokalen, som er både tander og himmelsterk på en og samme tid, og Lykke er en god formidler av hverdagstristessen. At hun synger på engelsk er bevisst ut fra at hun mener hun uttrykker seg bedre på engelsk enn med norske tekster, og med tanke på potensialet uttrykket og vokalen har, kan fort det norske språkområdet bli i trangeste laget. Rent låtmessig er «Bedroom Wall» kanskje litt for tradisjonell, men stemmen kan ta Susanne Lykke hvor langt hun enn har tenkt seg.
Les også: Vaarin høres ut som våren er i vente
---
5
LÅT
Jesper Fosdahl
«Fem minutter»
---
Endelig kan man kanskje si, dukket det opp en arvtaker til de klassiske norske visepopsangerne, men kanskje skal ikke sjangeren slås fast på bakgrunn av denne ene singelen alene. «Fem minutter» er debutlåten til Jesper Fosdahl, som har vært litt rundt omkring som musiker for andre, som musikkansvarlig i diverse revyer eller i film- og skuespillersammenheng. Men 26-åringen trenger bare «Fem minutter» på å vise at han er klar for å stå fjellstøtt på egne bein.
Dette er visepop i grenselandet til rock, med en tekst som er fortellende og enkel på samme viset som Lars Lillo Stenbergs tekster kan være det. Og han viser et utrolig talent som låtskriver i en sang som både er vakker og skrudd på samme tid, som begynner i et kjent viselandskap men som klatrer rett til værs når Eira Elise Øverås og Mikkel Brekke Krossli trår til med henholdsvis trompet og trombone. Selv spiller Fosdahl gitaren, mens Elias Vik Aasen er med på bass og Benjamin Næss spiller trommer i et band som får fram en helt egen organisk særegenhet som kler det likeframme i teksten.
