---
KUNST
Lars Elling
«Arbeider på papir»
Galleri Briskeby, Oslo, til 6. april
Lars Elling
«Nei, dette husker vi»
Galleri Brandstrup, Oslo, til 12. april
---
Det sies at mennesket har en kort hukommelseshorisont. Så det spørs om du husker «Portrettmesterskapet» i det hele tatt? Grunnen for spørsmålet finner vi i tittelen på Lars Ellings maleriutstilling hos Galleri Brandstrup, «Nei, dette husker vi». Den spesielle tittelen speiler antagelsen om at det er en viss sjanse for at du, siden du leser kunstanmeldelser, husker NRK-serien bedre enn mange andre. Og hvis du først gjør det, husker du nok også den reservert reflekterte dommeren, kunstneren som representerte det faglige alibiet i en omdiskutert, men populær realityserie.
Mange vil kjenne Lars Elling (født 1966) som forfatter. Han har bakgrunn som illustratør, og han hadde stor suksess med sine billedbøker på 1990-tallet. Men det var først med debutromanen «Fyrstene av Finntjern» (2022) navnet hans ble virkelig kjent. Siden har han gjort kometkarriere på den norske litteraturscenen.
Lars Elling stiller ut i to gallerier
Suksessen som romanforfatter overrasker ikke. Lars Elling er en historieforteller også som billedkunstner. Bildene hans er som stillbilder fra en film der det som utspiller seg på maleriets flate er «snapshots» av scener du ikke helt forstår. Figurene kan være oppløste, rommet brytes opp, fargene veksler tilsynelatende uten logikk. Figurasjonen og de forvirrende elementene bygger fortellinger som publikum inviteres til å dikte videre på selv.

Forfatterjobben har tatt tid. Lars Elling har ikke stilt ut i hovedgalleriet, Brandstrup, på nesten fem år. Han har ikke hatt mange utstillinger andre steder heller. Men når han nå er tilbake dobler han innsatsen og viser to utstillinger, malerier hos Galleri Brandstrup, og papirarbeider i Galleri Briskeby. Sistnevnte fant seg et nytt hjem for to år siden, passende nok for forfatteren Elling i lokalet til den savnede bokhandelen Bokstua på Sofies plass ved Bislet stadion.
Les også: William Heimdal på Fineart - Opp som en bjørn
Galleriet feirer 20 år i år, og siden Lars Elling var en av Galleri Briskebys første utstillere, var det naturlig å invitere ham til å markere jubileet. Det gjør han med arbeider på papir, kunstverk som ble et svar på isolasjonen som fulgte med nedstengningen av samfunnet under koronapandemien.

Lars Ellings papirarbeider
Papirarbeidene ble laget i 2021, når arbeidet med den første romanen var ferdig og mange trodde at koronaen var i ferd med å gi seg. En del av disse bildene har tidligere vært vist i BGE, Brandstrups søstergalleri i Stavanger. Bildene har en egen stillhet over seg. Arbeidene på papir presenterer en annen holdning med enklere komposisjoner enn det vi ser i de nyere malerienes komplekse narrativer. Det virker som inntrykket av pandemiens alenegang har fått Lars Elling til å konsentrere arbeidet rundt sitt eget billedunivers’ grunnleggende bestanddeler. Det liker jeg.

Jeg skal ærlig innrømme at min fascinasjon for Lars Ellings malerier har gått opp og ned. Denne gangen synes jeg han turnerer maleriene med en større sikkerhet enn vi har sett på lang tid. Han veksler mellom enkle, men fortellende motiver – se på «Sangtimen» og «Hviledagen» – og mer komplekse komposisjoner som «Samurai i stillhetens skog» og «Nøkkens døtre».
De uttrykksrike maleriene tar i bruk et bredspektret arsenal av fortellergrep, og du kan finne både surrealistiske («Etter dronningbyttet») og rent litterære virkemidler. Malerier som «Le chien clairvoyant» og «Hendelser ved kysten» kan få deg til å spinne krimhistorier, mens «Lydig i villastrøk» og «Jente med fugl, jente uten fugl» hinter til en mulig oppvekstroman.

Les også: Utstillingen med det lite kjente kunstnerparet Arp er kanskje årets viktigste utstilling
Lars Elling og «Portrettmesterskapet»
Hvis vi zoomer inn og vurderer Lars Ellings sjanser som en mulig deltager i «Portrettmesterskapet», finner vi fort ut at han stiller utenfor konkurranse fordi de fleste maleriene ikke er malt etter modell. Kunstnerens hensikt ligger ikke i størst mulig portrettlikhet, men han viser like fullt tekniske ferdigheter av et format som høyst sannsynlig ville bragt ham langt i TV-konkurransen. Ett eksempel finner du i den overraskende oppbyggingen av hodet i «Gutt med muligheter». Ansiktsformen bygges med et intrikat mønster av myke og kantede fargefelt med overraskende gule og grønne nyanser på hals og kjeve.

I det nevnte Samurai-maleriet, som er blottet for effekter fra den japanske krigerklassen, ser vi en kompleks oppbygging av flater og figurer. De skarpe skiftene i maleriske løsninger gir maleriets motsetningsfylte tittel, «Samurai i stillhetens skog», mening på en måte som bare kan utføres av én som har skjønt hvordan man skal fange og holde på publikums oppmerksomhet. Det er når Lars Elling fordyper seg i slike historier at hans kunstneriske dyktighet viser seg fra sin beste side.