– Tegningen tilfører noe mer til den litt rettlinja forståelsen av en politisk sak, peker på ringvirkninger, konsekvenser. Er det noen i det store bildet som ikke er sett, som ikke nevnes? En tegning kan nå ganske langt.
Det sier Siri Dokken, fast avistegner i Dagsavisen, om avistegnernes bidrag i den politiske mediedekningen.
Hun er blant 11 norske avistegnere som er nominert til Årets Avistegning, som deles ut av Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening.
– Vi er et lite miljø i Norge. Prisen er viktig fordi vår egen bransje anerkjenner at vi er en disiplin som er en naturlig del av mediebildet, og at vi fremdeles trengs.
Trump er gjenganger
Juryleder Bjørn Kristoffer Bore oppsummerer bidragene som har kommet inn til NTB.
– Vi lever i et intenst nyhetsbilde, og det reflekteres i norske avistegneres valg av tema. Både innenrikssaker og utenlandske begivenheter preget det som ble sendt inn.
Bore forteller at Trump var en gjenganger i avistegningsåret som gikk.
– Han er gjennomkarikert, men det er fortsatt mulig å finne nye vinkler på ham, sier han, og legger til at tegningene som juryen landet på «er i verdensklasse» og kombinerer sterkt journalistisk og satirisk innhold med ditto visuell kvalitet.
– Vi ser også at avistegningen fornyes, og at tegnerne prøver nye virkemidler. Det gir ny kraft, sier Bore.
Det trengs kanskje, for avistegningen har tøffe tider. Mange mediehus må kutte antall stillinger, og da står avistegnerne utsatt til mener han– som også opplyser at hans egen avis, Vårt Land, har tatt et slikt grep.
– De kan sette nyhetsbildet i et perspektiv som verken tekst eller fotografi kan. Men det er en diskusjon i mediebransjen om avistegninger fungerer på nett. Jeg synes de gjør det, sier Bore.
Les også: Bernard Minier: – Det er uendelig mye elendig skit på strømmetjenestene (+)
– En slags tolketjeneste
Til Dagsavisen forteller Siri Dokken at hun er glad for nominasjonen. Hun passer også på å bruke anledningen til å skryte sine kolleger opp i skyene.
– Jeg må si at jeg slås i bakken av hvordan nivået er blant mine kolleger. Vi har en veldig stolt tradisjon, sier hun, og forteller at hun har en soleklar favoritt blant årets finalister, men at hun ikke vil avsløre hvem.
At det er behov for dem alle, legger hun derimot ikke skjul på.
– Det er noe med at sånn som virkeligheten ser ut nå, så har det vel aldri vært viktigere med politiske stemmer, og folk som tør å stille nyanserte spørsmål. Jeg kan ikke være med på at vi skal være irrelevante nå, tvert om, det handler bare om hvor vi skal være. Vi er også politiske kommentatorer. Når året har gått, er det ofte vi som står igjen.
På mange måter er avistegnerne tekstens jordmor. Den løfter essensen, innholdet, opp mot leserne, og kan komprimere et helt narrativ i ett blikkfang. Likevel er det tolkningsrom der, som avistegnerne sier.
– En kommentar har ikke alltid tolkningsrom, det er en analyse. Selv om den kan være åpen og spørrende, har tegningen større mulighet til å aktivisere leserens egen forståelse av noe, på en annen måte. Av og til fungerer det som en slags tolketjeneste, og også for meg!
7. mai skal én av de tolv finaletegningene kåres til Årets avistegning. Det skjer under Medielederkonferansen i Bergen, mens finalisttegningene blir å se på Pressens hus i Oslo.
Les også: Carte Blanche «How Romantic»: En sjelden fysisk kraftanstrengelse (+)
Les også: William Heimdal på Fineart: Opp som en bjørn (+)
---
Disse er nominert
- Anders Kaardahl, «Arkitektopprøret», Gjengangeren
- Christian Bloom, «Fenalår», Aftenposten
- Egil Nyhus, «Krf kaos», Romerikes Blad/Nyhetsbrevet Politisk Analyse
- Finn Graff, «Uten tittel», Dagbladet
- Fredrik Skavlan, «Hengslet», Aftenposten
- Karl Gundersen, «Skoledød», Adresseavisen
- Mette Hellenes, «Rød ungdom», Klassekampen
- Siri Dokken, «Politisk selvskading», Dagsavisen
- Tor Bomann-Larsen, «Giske», Morgenbladet
- Tord Torpe, «Moralsk kollaps», Morgenbladet
- Tord Torpe, «Skrifteboksen», Bergens Tidende
- Viktor Gjøvåg Khoury, «Marius’ hjemkomst», Subjekt
---
