---
5
LÅT
Iris Caltwait
«These Are Hard Times (Say The Word!)»
---
Norsk musikkliv kryr av artister vi er på fornavn med, og i noen grad er det en liten sensasjon at en av dem som har etablert seg som en fornavnartist nå velger å legge et etternavn til fornavnet. Vi har kjent henne bare som Iris fra Bergen, men når Iris Kolltveit som hun egentlig heter utgir ny musikk for første gang på fire år, er det som Iris Caltwait, altså en anglifisering av sitt egentlige etternavn. Hun er i fremste linje blant artister her hjemme som synger på engelsk, så valget er både morsomt og forståelig. Låten «These Are Hard Times (Say The Word!)» har da også potensial til å reise ikke bare over fjellet, men også internasjonalt, noe låten «I Remember» som nylig ble sluppet kun som musikkvideo viser.
Tilbake i 2021 kom albumet «Love And Other Disasters», som fikk fortjent god kritikk her i avisa, og som utmerket seg i måten artisten balanserte det lyse og det mørke. Rent visuelt er det lyse blitt mørkt i måten hun nå framstår på, og skyggene preger også innholdet og meningen i låttekstene, selv om den drømmende måten hun synger på og arrangerer på fortsatt er gjenkjennelig. «These Are Hard Times (Say The Word!)» er heller ingen rett fram spasertur i parken. En nytt musikalsk univers kaller hun det, og setter ord på det usagte I vers som dette: «Oh what do lovers do on their islands?/Sit around and suffer in silence?/Have a strong premonition that life isn’t/meant for the ones who can’t handle the fire».
Iris Kolltveit har med seg en bergensk trollmann, Askjell Solstrand, som igjen viser at det meste han er med på kan bli til gull, enten han utgir musikk under eget navn eller jobber med Sigrid, Aurora eller Delara. Her har han både vært med på å skrive låten og produsere sammen med Kolltveit, og bortsett fra at hun har grep om det nydelige og intrikate gitarspillet har han de andre instrumentene på denne innspillingen, som er klassisk popmateriale, men med de eteriske lagene av storslåtte musikalske bilder skapt gjennom Iris’ lyse, nesten hviskende stemme som tross uttrykket har kraft til å løfte det hele. Vokalen definerer låten og de store emosjonelle kastene og musikken bygger oppunder i et format som viser at hun er tilbake som en supernova av fint innstilte stemninger.
Nye låter: Synne Vo finner kjærligheten og Føkkefjord finner flyten
Yngvil med «Håndbagasje»
---
5
LÅT
Yngvil
«Håndbagasje»
---
Det skal noe til å sjekke inn mer enn håndbagasjen når man går inn i nye vennskap, og selv ikke de som blir får vite at det finnes flere kilo overvekt i den øvrige bagasjen. Kanskje synger Yngvil fra egen erfaring når hun slår fast: «Så jeg håper at du tenker deg om/neste gang du sier til noen/at de bærer på for mye dritt». Yngvil Granlys «Håndbagasje» er første sang ut etter det overbevisende debutalbumet «En fot ut døra», som kom i fjor. En av landets fremste talenter innen visepop viser igjen hvor sterk hun er som formidler av personlige betraktninger, relasjonsbånd og hverdagslige tanker.
«Håndbagasje» er en sang om farene ved å dele for mye, inspirert av samtaler om tematikken med næreste familie, skal vi tro presseutsendelsen. Preben Sælid Andersen har igjen produsert og spiller blant annet de framtredende tangentene og gitarene. Yngvil bærer engasjementet og erfaringene i teksten på en måte som viser nye sider ved artisten, hvor underliggende følelser kommer mer til sin rett også vokalt. Og i tillegg er det en medrivende poplåt og ikke minst et refreng som garantert vil bli gjentatt både i livesammenheng og på folks indre øre.
Les anmeldelse av nye låter: Yndling i fuzz og Slug Boys i moll
Ævestaden og Sigurd Ytre-Arne
---
5
LÅT
Ævestaden & Sigurd Ytre-Arne
«Tårer fra en vegg»
---
Folkemusikkhybriden Ævestaden har mange forgreininger, både gjennom ymse samarbeid og gjennom de enkelte medlemmenes ulike soloprosjekter. Samarbeidet mellom trioene Ævestaden og Kanaan resulterte i et av fjorårets beste album i det man kan kalle «åpen klasse», og sammen er de booket til blant annet årets Øyafestival. Eir Vatn Strøm har gitt ut soloalbum som bare Eir, mens svenske Levina Storåkern kommer med musikk på egen hånd nå denne våren. Og lydkunstner Kenneth Lien har blant annet prosjektet Center of the Universe. Nå har Ævestaden slått seg sammen med synth- og lydtrollmannen samt filmskaperen Sigurd Ytre-Arne for et helt nytt knippe låter.
Med den småtriste og nattmørke «Tårer fra en vegg» vil de kunne nå mange både gjennom melodiens enkle og gripende kraft, sangen og en tekst som handler om empati og det å bry seg. Det er på mange måter en lett låt, men som rytmisk og arrangementsmessig lener seg med en viss tyngde mot rocken, særlig i trommepålegget til Ytre-Arne, men hvor folkemusikkens taktstokk og alektronikaen ligger bunnen. Dermed er enda en ny og spennende grein i ferd med å vokse fram fra en av norsk musikks mest særegne trioer.
Les også: Nye låter: Ary drømmer og Hkeem flytter brikker
Juell mot album
---
5
Juell
LÅT
«Release»
---
Juells nye låt, den første fra en kommende EP, begynner i det lavmælte og nærmest søkende med tangenter og organiske strenger, som om man åpner en dør og trer rett inn i en låt som har begynt for lenge siden. Så brer den seg både i omfang og intensitet, som et buktende teppe av røff vakkerhet som svøpes rundt den sterke vokalen. Vibeke Juell Bugge, eller Juell, skaper poprock med store bilder, hvor cello, elbass og hennes egne gitarer vris og vendes i de stemningsbyggende arrangementene og stemmen i seg selv nærmer seg en litt råere utgave av Emilie Nicolas, en inspirasjonskilde hun ikke har lagt skjul på tidligere. Juell vil også appellere til de som nylig har oppdaget Resa Saffa Park.
Juell EP-debuterte i 2022 med «It Might Be About Time», har varmet opp for Sigrid og gjort ferdig en master i musikkteknologi fra NTNU, hvor emnet nettopp er henne selv som artist, hennes musikalske visjon og lydfesting av musikken. «Release» indikerer en ny begynnelse, og vi tror henne når hun her synger «If I cant find joy in what I love/There’s a long way down». Kanskje er «Release» et resultat av visjonen som nå har funnet en øyensynlig perfekt balanse mellom arrangementer, produksjonsmessige detaljer og en kunstnerisk manifestasjon av hva popmusikk kan være i utvidet forstand. Juell har bakgrunn fra stonerrocken blant annet, og «Release» har noe upolert og organisk i seg samtidig som den er vakker, fengende og emosjonelt fascinerende.
Les også: Nye låter: Resa Saffa Park i sølv og Malik i pene sko
Ida Maria vil ha «More»
---
5
LÅT
Ida Maria
«More»
---
Ida Maria er en urkraft innen norsk punkrock. Talentet som slo gjennom i 2008 er kanskje det største norsk musikkliv har sett, og med låter som «I Like You So Much Better When You’re Naked» og «Oh My God» gjorde hun en internasjonal karriere som ikke kjente noen grenser, bortsett fra veggen som sto i veien. På tampen av tre års sammenhengende intensiv turnering og et plateselskap som skviste sitronen, endte det hele i mørket etter en konsert i Boston. Senere har hun kommet tilbake en rekke ganger, og til høsten, ni år etter forrige album «Skandalize My Name», kommer hun med nytt album.
Det har på ingen måte vært stille rundt Ida Maria Børli Sivertsen siden sist. Hun har sittet i kommunestyret i hjemkommunen Nesna for MDG, deltatt på «Skal vi danse», «Hver gang vi møtes» og «Stjernekamp», og hun har fortalt sin historie og vist et brennende engasjement for det som opptar henne politisk og smafunnsmessig. Låten «More» er en del av en slik fortelling, om det menneskelige begjæret som gror friskt i et uhemmet konsumsamfunn hvor man jager mer av alt, både på godt og vondt. Dette er Ida Maria med påslått turbo, produsert av Fixation-gitarist Martin Selen og med et rap-vers av svenske Rami Bakieh som har skrevet låten sammen med Ida Marie og fisnke låtskrivere. Den som har sett Ida Maria live de siste årene vet at nå er det ingen vegg som kan bremse henne, og «More» høres ut som en virkelig god start på enda et nytt kapittel.
Les også: Heilung tuter med ulvene i Oslo Spektrum
Første nye låt fra Åge, med Ingebjørg Bratland
---
4
LÅT
Åge
«Alltid Aldri»
---
Når kjærlighet formidles som en glødende sol på en regntung dag har du selvsagt med Åge Aleksandersen å gjøre. «Alltid aldri» er første låt fra det kommende albumet «Mi reise», det aller siste sammen med Sambandet. Og om et drøyt halvår er det også slutt for et av de sterkeste bandsarbeidene i norsk musikks historie, Åge & Sambandet. Denne sangen, spilt inn i «tårnet» til Åge i Trondheim, gjester fint av Ingebjørg Bratland, som med sin klare røst gir liv til den skinnende tosomheten Åge her synger om.
«Alltid Aldri» som melankolsk visepopballade står fint fram med utsøkte harmonier mellom stemmene, og har stor mednynnefaktor. Dette er en trygg og kjent side ved Åge Aleksandersens låtdiktning, og en Åge på sitt mest romantiske. Men kjærlighetssangen tar også opp den evige tvilen, frykten for å miste, for at alt skal ta slutt. Så får vi se om han kvesser pennen i mer samfunnsrefsende retning, og slipper Sambandet løs for alvor også en siste gang på plate før siste avskjedskonsert er spilt om et drøyt halvår.
Les også: Vaarin høres ut som våren er i vente
Hanne Leland
---
4
LÅT
Hanne Leland
«Everywhere I Go»
---
Hanne Leland er en av disse artistene som gang på gang leverer solide låter, med reflekterte tekster og en smittende sans for å sette melodiene i sentrum. Ikke minst på grunn av vokalen, som balanserer det såre og det nostalgiske i en sang om sorg og savn samtidig som den peker framover. Hanne Leland er en artist fra Oslo som kanskje har gått noe under radaren, men hun har en karriere som er rikere enn de aller fleste. Siden gjennombruddet i 2018 har hun spilt sammen med og jobbet med en rekke artister, som support for All Saints og Gavin James den første tiden, mens hun de siste årene har vært en artist som med delvis base i London og ved siden av egne utgivelser har skrevet låter for og sammen med andre, som Jim Eliot (Ellie Goulding), Hight (Charli XCX) og Brian West (Nelly Furtado).
«Everywhere I Go» er en poplåt som først og fremst hevder seg gjennom Lelands organiske formidling av innholdet. Låten er et produkt av det relativt nye samarbeidet med Dagnys produsent Mathilde Gressberg, og måten den bakenforliggende harmoniene og koringene løftes fram på gir et enkelt men likevel mettet lydbilde som er fint gjort. Dette er starten eller fortsettelsen, alt etter som, på en ny giv i karrieren med Norge som utgangspunkt, som fort kan gjøre også artisten Hanne Leland til et navn for de mange igjen.
Jordsjuk i rennesteinen
---
5
LÅT
Jordsjuk
«Rennestein»
---
Det er gull noe av det som glimrer i Oslos undergrunnsscene om dagen, og Jordsjuk følger opp fjorårets mer enn lovende EP «Råtner på rot» med en låt om forfall, undergang og alle varsellamper som blinker på veien til et liv i en «Rennestein». Låten sparker opp grusen som avdekker at det kommer et debutalbum til høsten, «Naglet til livet», som denne låten er en grim forsmak på. Skrevet av trommis Eirik Renton, og forrettet med dødsforakt av han og vokalist Mannevond (Lloyd Hektoen, også i Koldbrann) og gitarist Sagstad (Jon Espen, også Trollfest).
Kort sagt har alle medlemmene en merittliste fra andre band som er mildt sagt imponerende, og det gjelder også Birger Larsen, bassisten som har spilt med trioen live, og som nå fyller ut Jordsjuk slik at de framstår som en permanent kvartett. Intensiteten er på ingen måte svekket av det, og «Rennestein» er en blytung slugger som hogger seg gjennom gørra og ned i den gyngende, suggererende og riffbaserte rocken. Dette vil få svette konsertlokaler til å koke mens Mannevonds vokal på seigt, klart og glefsende vis formidler den ubønnhørlige undergangen: «Det knaser i sprøyter/De trenger seg inn/Finner sin plass/Blant byens rotter». Tematikken til tross, dette bandet går definitivt i en helt annen retning enn mot rennesteinen.
Spelloppmaker med countryhumor
---
4
LÅT
Spelloppmaker
«Stjælt frå ei countrylåt»
---
Spelloppmaker fra Solør har lang fartstid som et countryrockband som gjerne presenteres med «speller opp til dans» når de reiser rundt og øser av en voksen katalog av solide sjangerlåter sunget på solung-dialekt. På mange vis kommer bandet i de musikalske traktorsporene etter Hellbillies, men med en tyngre last av country og folkelig festrock. 2025 kan bli året da de for alvor kommer fram til hovedveiene, blant annet med en rekke festivaler foran seg til sommeren. Tidligere i år kom «Trøbbel» i godt countryrockdriv, en norsk versjon av Erin Kinsey-låta, mens «Stjælt frå ei countrylåt» er en tyngre og saftigere affære, produsert med vokal og drivende kor i fronten og med en tekst som vil få mye gehør langs landeveiene.
Denne gjengen fra tidligere Hedmark fylke har solid grunnlag for egne meninger når de lager en nidvise om alle artister uten bygdekjennskap som slår mynt på den nye countrybølgen. Som ifølge Spelloppmaker er så fulle av seg selv at de ikke merker at de framstår som en klisjé. Dette er en sang om dem med «Felleskjøpet-caps og kritthvite sko», som ikke ser forskjell på en John Deere og en Fendt, og som sikkert ikke har smakt en dråpe hjemmebrent. De framstår som om imaget er «Stjælt frå ei countrylåt», ifølge Spelloppmaker-vokalist Henrik Berg Enger som formidler det hele med bandets vanlige sans for dårlig skult sarkastisk humor.
