---
5
KONSERT
Astrid S
Oslo Spektrum
---
12 år etter at hun røyk ut av «Idol», åtte år etter hun ble kåret til Årets spellemann er Astrid Smeplass kommet fram til sin største konsert så langt. Å spille i Oslo Spektrum er en milepæl for norske artister. Hun har vært i både Operaen og på Sentrum Scene, men Spektrum rommer fire ganger så mange som begge disse stedene til sammen. Sist sommer var Astrid S på Sirkus-scenen på Øya, der hun viste at hun kunne nå fram til veldig mange på én gang, men også den arenaen blir intim i forhold til den store byhallen.
I stedet for det vanlige diskoteket på forhånd hører vi en fjern buldring over det store anlegget. Den bygger seg langsomt opp til et massivt drønn. Så blir det helt stille et øyeblikk for hovedpersonen kommer på og setter seg ved klaveret. Hun spiller «Paper Thin» alene, men med koring fra tusenvis i salen. De fortsetter å synge med i «Years». Vi ser allerede at hovedpersonen kommer til å trives.
Les også: Kent i Stockholm – et kraftfullt comeback
Teppet går opp. Det sitter en strykekvartett på scenens høyre kant, og forsterker følelsene i «Emotion». Jeg skulle nesten ønske at hele konserten kunne være sånn. Men midtveis tar «Emotion» av til større høyder, med fullt band, selv om de foreløpig er gjemt bort ved siden av scenen.
I »Hot Fever Dream» og «I Don’t Know Why» forsvinner stemmen til Astrid S litt i lydbildet. Den gjør seg best på toppen av alt. Dette er den høyeste lyden jeg hørt i Oslo Spektrum på en stund, og jeg er her ofte. «Think Before I Talk» går heldigvis mer behersket for seg. Store hits kommer tidlig i settet. Sånt signaliserer selvtillit og overskudd.
Nå er bandet kommet opp på scenen, og marker seg i en lang intro til «Bloodlines». Astrid S spiller også gitar. De fortsetter nærmest å rocke. «First To Go» kommer komplett med synkronhopp fra store søyler fra gitaristene, og pyroeffekter etter alle kunstens regler. Konserten fortsetter i full fyr når Dagny kommer på i deres felles glansnummer «Pretty». Det regner konfetti fra taket. Gitaristene John William Bøe Haugland og Sjur Husom Vonen får ule fra seg sammen i et par minutter etter at de to sangerne har gått av scenen. Det er nesten som om konserten var slutt allerede.
Etter et kort omrigg kommer Astrid S tilbake alene igjen, nå bak et elpiano. Hun har sendt ut settlista i sine kanaler på forhånd, og fått tilbakemelding fra mange fans om at «Favourite Part Of Me» manglet. Så da kommer den også, så fint som bare det. Hadde jeg visst at det var sånn det fungerte skulle jeg meldt inn et ønske om «Shattered», hennes egen sang som gjorde så godt inntrykk i «Idol» den gangen. Jeg vet ikke om hun synes den høres ut som en umoden ungdomssynd, jeg tror den hadde gjort stor lykke fortsatt, og passet godt inn i uttrykket ellers.
I stedet fortsetter «Does She Know» og «Sidelove» i det dempede leiet, med koristene Andrea Louise Horstad og Maren Walther og de to gitaristene, nå mer diskret akustiske.
Les også: Anmeldelse nye låter: Yngvil har håndbagasje og Ida Maria vil ha mer
Nå får sangeren et kamera hun kan sveipe rundt i salen med, og sende bilder videre til storskjermen. Vi ser entusiastiske fans, foreldrene hennes, og plutselig også den svenske sangeren Benjamin Ingrosso, som kanskje ikke helt tilfeldig kommer opp for deres felles duett «Kite».
Et nytt stemningsskifte kommer med «Hits Different» og «Breathe». Nå med heftig, hektisk klubbstemning, dunkel belysing og åtte dansere. Ti, om vi regner med kamerateamet som blir dradd inn i dansen. «Dance Dance Dance» blir belyst av et effektfullt lasershow. Til å ikke være en omreisende turnépakke, kanskje «one night only», har de brukt bra med penger på effektene.
Teppet senker seg igjen. Astrid S kommer tilbake med den ene gitaristen foran på scenekanten. I vinter har hun fått et enda bredere publikum etter medvirkningen i TV-programmet «Hver gang vi møtes». Hun fyller opp Oslo Spektrum nøyaktig et døgn etter en annen av årets deltakere, Kjartan Lauritzen. Hun bekrefter selv at programmet skur opp oppmerksomheten enda et hakk.
Hennes tolkninger fra denne sesongen har slått best an av alle, og ligger fortsatt høyt plassert på den norske albumlista, i konkurranse med «ordentlige» album fra Billie Eilish, Lady Gaga og Sabrina Carpenter. Nå synger hun «Det regner i Oslo» igjen, egentlig med Carola, egentlig «Det regnar i Stockholm», men du verden så fint og koselig det er å høre Astrid S synge på norsk. Det synes tydeligvis fansen også.
Les også: I Was A King – 20 år med en av Norges beste grupper
Så langt hadde vi ikke sett så mye av hennes talent som tidsriktig countrysanger. Men sånn går kvelden mot slutten i «It’s OK If You Forget Me». Når salen får synge det siste refrenget helt for selv er det en stor gåsehudopplevelse. Western blir det enda mer av i «Two Hands» der hun får med seg hele salen, også de med sitteplasser, i saloonaktig linedance.
Da er det bare den store hitlåten «Hurts So Good» som står igjen, med en mer massiv lyd enn strengt tatt nødvendig, men igjen, når bandet stilner og hun synger noen linjer sammen med publikum blir vi minnet om hvor stor og uttrykksfull denne stemmen er. Kvelden i Oslo Spektrum understreker hennes plass blant landets beste popsangere. Og der de står og vinker farvel til 10.000 spilles sannelig «Shattered» over lydanlegget. Da går det ikke an å forlange så mye mer.
