---
4
KONSERT
Azealia Banks
Sentrum Scene
---
Alle klisjeer har rot i en virkelighet. Som at amerikanske rappere alltid kommer for sent til sine egne konserter, om de i det hele tatt kommer. Det siste har pleid å bli resultatet når Azealia Banks har varslet konserter i Norge tidligere, men lørdag kveld dukket hun faktisk opp i Oslo, riktignok halvannen time forsinket. Da hun ifølge tidsskjema skulle gått på scenen, hadde hun ennå ikke forlatt hotellet.
For noen år siden ville dette vært normalen, og publikum ville hengt på en bar i nærheten vel vitende om at det ikke er noe vits i å komme tidlig. Men Gen Z-generasjonen er presise, og de liker ikke å vente. Beskjedene lyste fra mobilene mot scenen fra hele salen. «Azealia Where Are You Hiding», «Seriøst Azealia, 2 timer!!», «Azealia hvor er du? Netflix venter!».
Rapperen fra Harlem i New York, som er mer kjent for sine kontroversielle uttalelser enn musikken, var uansett et stort smil da hun entret Sentrum Scene idet klokka ble halv elleve, og gjøv løs på «Luxury» og «Fuck Him All Night» til så høye hyl fra salen at det var umulig å få med seg et eneste ord. En i utgangspunktet nitti minutter lang konsert skulle ende på langt under timen, og tjue låter ble til drøyt halvparten. Kanskje gjorde tidspresset hun selv hadde forårsaket at midtpartiet i den korte konserten ble en nedtur før de obligatoriske «bangerne» hun måtte levere, truet med å rasere hele lokalet helt til slutt.
Azealia Banks er rene ord for penga. En DJ, to store gulvvifter og en ellers tom scene var alt hun bød på bortsett fra seg selv. Det enkle formatet var mer enn nok. Hun hadde publikum på lillefingeren fra første b-ord, og bortsett fra en kort takk til alle som hadde tatt turen kommuniserte hun først og fremst fysisk med salen, freestylet mellom låtene og holdt det hele gående i et høyt tempo.
Les anmeldelsen: Astrid S strålte i Oslo Spektrum
Azealia Banks fra Harlem skaper kontroverser
Med sin særegne sjangerblanding av knallhard rap, house og soul, med tekster som kan få en stein til å rødme, ga hun publikum det de kom for, flørtende, frekt spørrende og dansende med håret som en sky rundt seg mens hun vekslet mellom å synge og levere vers som en mitraljøse. Hun har fortsatt til gode å utgi det kommende andrealbumet hun har snakket om i en årrekke, og utgangspunktet for konserten ble naturlig nok de største låtene på hennes hittil eneste reelle album, «Broke with Expensive Taste» fra 2014.
Etter det har hun gitt ut en rekke singler og et par mixtaper, som «Slay-Z» som inneholdt hiten «The Big Big Beat», men konserten måtte nødvendigvis baseres på materiale som ble utgitt for et tiår siden og litt mindre, men som åpenbart har stor appell hos et stadig tilsigende yngre publikum. Det har selvsagt også noe å gjøre med Banks sammensatte personlighet, en som snakker åpent om psykisk helse, om sex og feminisme, men som på samme tid har en helt egen evne til å komme i trøbbel gang på gang.Banks er uttalt bifil og et ikon for de skeive miljøene, men samtidig har uttalelsene hennes om de organiserte LHBT-bevegelsene skapt kontroverser.
Hun er en aktivist for afroamerikanske rettigheter og representasjon, blant annet med gjentatte krav om at etterkommere fra slaveriet må få økonomisk kompensasjon fra den amerikanske staten, men greide samtidig å støtte Donald Trumps presidentskap i første periode fordi han var den eneste politikeren som var «transparent». Og vi skal ikke engang begynne med alle enkeltpersonene hun har lagt seg ut med, men de teller omtrent hver eneste av de største rapperne og bransjetoppene i USA.
Les også: Anmeldelse nye låter: Yngvil har håndbagasje og Ida Maria vil ha mer
I alt bråket ligger nok også forklaringen på hvorfor 33-åringen tross lang fartstid ikke er på størrelse med de aller største, og spiller på Sentrum Scene, riktignok flyttet fra mindre Vulkan Arena, og ikke i Oslo Spektrum.
Talentet hennes og gjennomslagskraften er uansett hva publikum og bransje måtte mene ubestridt, og på scenen framstår hun som den divaen og legenden hun hevder hun er i for eksempel låten «New Bottega». Live er hun et fyrverkeri som ikke trenger staffasje eller et band rundt seg, selv om akkurat det siste var et savn i midtpartiet av konserten, med låter som «Hevy Mental And Reflective» og «Pyrex Princess» og hvor det virket som om hun rett og slett kjedet seg.
Les også: I Was A King – 20 år med en av Norges beste grupper
Azealia Banks og «212» på Sentrum Scene
Man ser også konturene av hvor annerledes en konsert kunne vært, som når hun i introer og andre partier, som i «Anna Wintour» og den beslektede motemerkeremsa «New Bottega», lar seg rive med av sin egen soulstemme i partier som synges og ikke rappes. Men det er ikke dermed sagt at et band ville gjort disse låtene bedre.
Etter noe dødtid smeller det igjen på Sentrum Scene. Hun skyter fra hofta med «The Big Big Beat», en av hennes beste låter som innleder den obligatoriske hit-rekka hun i hvert fall ikke kan la være å gi publikum når hun har endt opp med å grådig amputere sin egen konsert.
Men det folk fikk før Sentrum Scene truet med å slå av strømmen var en rå rapper som til de grader kjører sitt eget løpt, som legger av seg diva-taktene når hun står på scenen og leverer varene så inn til beinet som bare hun kan gjøre, som en blanding av et ikon for sin tid og en tøff sololøper. Ikke rart hun har en låt om «Anna Wintour», som denne kvelden blir en gavepakke før «212» blir et eksploderende klimaks som den helt avsluttende «Treasure Island» overflødig.
