Rolf Groven sparket alltid oppover. Ingen maktmennesker kunne føle seg trygg for den politiske satirikerens poengterte malerier. Få, om noen, kunne male slagordene som ham. Om det så var EU-spørsmålet eller forfeilet miljøpolitikk han kommenterte, ga Groven kampsakene visuelle uttrykk som folk forstod og elsket. Plakater av maleriene hans ble solgt i tusenvis og hang på studenthybler og i radikale hjem.
Det var aldri noen tvil om hva Rolf Groven mente. Bildenes manglende subtilitet var et problem for mange, og han fikk ikke mange godord fra kunstlivets portvoktere. Det han manglet av faglig anerkjennelse tok han igjen i folkelig appell. Bortsett fra to malerier i Nasjonalmuseet, er han ikke representert i noen norske (kunst-)museer.
Innkjøpet av hans kanskje mest kjente maleri, «Gi han ei framtid» (1977), bedre kjent som «atomgutten», ble i sin tid gjort av det noe mer folkelige Riksgalleriet. Bildet portretterer en gutt kledd i snekkerbukse og med lua på snei, sittende i et goldt landskap med grått vann og rustne oljetønner, foran et dystert atomkraftverk som opptar hele bakgrunnen. Gutten ser rett på betrakteren, og spørsmålet om hvordan blikket skal tolkes er maleriets store styrke.
Som satiriker gikk Groven avistegnerne en høy gang, og han skapte flere slående bilder som vil bli stående i nordmenns kollektive bevissthet. «Oljemaleri fritt etter Tidemand og Gude» (1975), som gjerne blir kalt «Oljeferden i Hardanger», er en pastisj på Tidemand og Gudes nasjonale ikon «Brudeferden i Hardanger». I Grovens versjon er fjorden fylt med en havarert fiskebåt, en avdanket landbruksharv og flere store lagertanker for olje. I forgrunnen ligger en død sjøfugl, antagelig drept av oljesølet som fyller fjorden.
Les også: Lars Elling smir mens jernet er varmt
«Norsk Nyromantikk» er et annet ikonisk motiv, fra året for den første EU-avstemmingen i 1972. I bildet har Groven plassert Høyre-politikeren (og senere statsminister) Kåre Willoch på fanget til daværende Ap-statsminister Trygve Bratteli. De sitter på et krøllet norsk flagg foran et forlatt gårdsbruk. I bakgrunnen troner ørnen fra det tyske riksvåpenet innimellom fabrikkpipene i et skittent industrilandskap.
Med dette maleriet pekte Groven på den uhellige alliansen mellom Ap og Høyre i spørsmålet om medlemskap i EF (som EU ble kalt den gangen). Motivet var så kontroversielt at flere aviser nektet å trykke bildet. Groven sendte maleriet ut på turné, og det ble vist «på gater og torg» sommeren før folkeavstemningen. Opplaget på 20 000 reproduksjoner er for lengst utsolgt.
Rolf Grovens nasjonale gjennombrudd kom i januar 1971, mens han var student på arkitektlinjen ved Norges Tekniske Høyskole, NTH, i Trondheim. Maleriet av «Rolv Wesenlund og Mona Lisa», der komikeren blotter kvinnens ene bryst, havnet øverst på forsiden av Dagbladet, i en tid da papiravisen kom i fullformat og hadde mange artikler på forsiden. Plasseringen gjorde bildet synlig over alt, og det etablerte ham i folks bevissthet og ga ham stor oppmerksomhet i årene som fulgte.
Hadde ikke Rolf Groven vært syk i lang tid før han døde, ville vi nok hørt fra ham også i debatten om NRKs realityserie «Familien Nerdrum». Groven fikk støtte av Odd Nerdrum da han møtte motgang, men satirikeren var selv det beste eksempel på at «figurativt, klassisk maleri» var så mye mer enn Nerdrum-klanens snevre definisjon. Grovens realistisk direkte stil var enklere og mer rett frem, frigjort fra innsnevrende dogmer og maleriske spissfindigheter. Der Nerdrum-skolen forholder seg til Rembrandt og Caravaggio, heller Groven mer mot en fotorealistisk stil. Han lagde sine egne versjoner av klassiske malerier. Han var en dyktig håndverker, og hans personlige uttrykk gjør ham til en selvstendig kunstner som greide å styre unna mer politisk definerte, propagandistiske stiluttrykk.
Les også: William Heimdal på Fineart - Opp som en bjørn
Rolf Groven (1943–2025) ble født under krigen og vokste opp i enkle kår i Fræna nord for Molde. Moren måtte forsørge fire barn etter at faren, bygningsarbeideren som opprinnelig var fisker, døde i en arbeidsulykke da sønnen var 13 år. Moren støttet ham videre, og 23 år gammel begynte han ved NTH. Han rakk å praktisere som arkitekt i fire år før han ble billedkunstner på heltid fra 1976.
I tillegg til EU og miljøvern var Rolf Groven opptatt av samers, innvandreres og andre utsatte gruppers rettigheter. Han søkte oppmerksomhet bevisst, og noe av det første han gjorde seg bemerket med var en kommentar til Mardøla-aksjonen, den første miljøvernaksjonen i Norge. Hans maleri fra Alta-aksjonen, «La elva leve» (1980), ble brukt som plakat til Bredo Greves film med samme navn. Typisk nok for Grovens kunst, ble maleriet kjøpt av en privatperson, senere riksantikvar Jørn Holme. I 2015 ga han maleriet til Sametinget.
Rolf Groven debuterte på Høstutstillingen i 1971 med «Sixtinske madonna i moderne versjon». Tolkningen av Rafaels bilde fra 1512 viser en vietnamesisk kvinne med et blodig barn. Maleriet var en kommentar til USAs bruk av napalm mot sivilbefolkningen i Vietnam. Bildet fikk mye oppmerksomhet, og ble en brannfakkel (sic) i debatten om den brutale krigen. Groven deltok på Høstutstillingen fem ganger til, men han ble også refusert en rekke ganger.
«Oljeferden» var ett av dem som ikke ble sluppet inn. Kunsten hans ble ofte inkludert i tematiske kollektivutstillinger, men i henhold til CV-en på hjemmesiden Groven.no hadde han bare tolv separatutstillinger gjennom den mer enn 50 år lange karrieren. Bare én av dem var i Oslo, i det for lengst glemte Galleri Pontoppidan i 2005.
Rolf Groven hadde sin storhetstid på 1970-tallet, men han var aktiv helt frem til han ble alvorlig syk i 2023. Han hadde en stor produksjon, inkludert mange flotte portretter og naturskildringer. Men han vil først og fremst bli husket som en satirisk klassiker, en kunstner som gang etter gang pirket borti nasjonens dårlige samvittighet. Rolf Groven var tett på tidens begivenheter, og pressen ga ham stadig oppmerksomhet for de politisk kommenterende maleriene. Det vil bli et tomrom etter ham – for hvem skal nå presentere bildene som forteller om alt som er galt ved norsk politikk?
