Kultur

Terror på direkten

«September 5» gjenforteller de anspente timene fra gisseldramaet i München og sommer-OL i 1972 som et klaustrofobisk kammerspill.

Dagsavisen anmelder

---

4

FILM

«September 5»

Regi: Tim Fehlbaum

Tyskland/USA – 2024

---

Sommerolympiaden i 1972 skulle representere en ny start for Tyskland, som for første gang siden andre verdenskrig arrangerte de olympiske leker. Siden dette med bevæpnede vakter omgitt av høye gjerder var en image den tyske stat ønsket å bevege seg litt bort fra, ble sikkerheten i den olympiske landsbyen i München skalert drastisk ned, mens det ble lagt vekt på å presentere Vest-Tyskland i et positivt, pasifistisk og pastellfarget lys. En avgjørelse som skulle vise seg å få fatale følger.

Halvveis ut i «de glade lekene» ble ni medlemmer av den israelske delegasjonen tatt som gisler av den palestinske terroristorganisasjonen Svart september, som drepte to personer og truet med å henrette et gissel hver time fram til over 200 palestinske fanger ble sluppet ut av israelske fengsel. «September 5» er langt fra den første filmen som tar for seg konsekvensene av denne tragiske terroraksjonen, som var temaet i blant annet «21 Hours in Munich» (1976), «Sword of Gideon» (1986) og Steven Spielbergs «Munich» (2005), i tillegg til den Oscar-vinnende dokumentaren «One Day in September» (1999).

«September 5»

«September 5» er den første som følger hendelsene fra TV-boksen til den amerikanske kanalen ABC, og gjenforteller disse anspente timene som et klaustrofobisk kammerspill. Dette en tysk produksjon spilt inn i München, med en rolleliste som i hovedvekt består av skuespillere fra USA. Alt som berører Palestina og Israel akkurat nå er dømt til å bli en kilde til friksjoner, selv om «September 5» ble laget før krigen eskalerte og gjør et krafttak for å holde seg politisk nøytral. Så jeg antar at det er passende at regissør Tim Fehlbaum kommer fra kronisk nøytrale Sveits.

Les også: Snehvit i syntetisk slapseføre

Sommerlekene i ‘72 er de første til å bli TV-overført direkte verden rundt via satellitt, og sportsavdelingen til TV-kanalen ABC har plassert live-kameraer over hele stadion-området i München, inklusive det olympiske tårnet. De ansatte på deres provisoriske hovedkvarter utenfor den olympiske landsbyen jobber døgnet rundt i skift for å dekke OL-lekene, og dette veloljede maskineriet har akkurat gjort seg ferdige med å dokumentere den amerikanske svømmeren Mark Spitzs sjuende gullmedaljeseier før dagens sending avsluttes.

«September 5»

Flere på det amerikanske TV-teamet er jødiske: noen av dem er gamle nok til å huske krigens redsler og har fortsatt et anstrengt forhold til fortidens Tyskland. Den unge produsenten Geoff Mason (John Magaro) ankommer morgenskiftet klokken fire på natten, mens operasjonslederen Marvin Bader (Ben Chaplin) tar seg en velfortjent høneblund og ABC Sports-presidenten Roone Arledge (Peter Sarsgaard) drar tilbake til hotellrommet med streng beskjed om å ikke bli forstyrret de neste timene. Geoff belager seg på nok en doven arbeidsdag med håndballsendinger da den tyske oversetteren Marianne Gebhardt (en av filmens få fiktive rollefigurer, spilt av «Lærerværelset»-kjenningen Leonie Benesch) tar seg en smugrøyk utenfor døren til studioet - og plutselig hører de første skuddene.

Les også anmeldelse av «Alt skal bort»: Livlig dødsbo med høy mimrefaktor (+)

Geoff mottar små drypp av informasjon om at den olympiske landsbyen er åstedet for en terroristaksjon. Alle mann må tilbake på dekk mens en sportsavdeling uten erfaring når det gjelder nyhetsformidling plutselig står midt oppe i en krisesituasjon. Nyhetsavdelingen tripper utålmodig i kulissene, men Roone Arledge akter slett ikke å la dem overta en sak som hans team er i en unik posisjon til å dekke bedre enn noen andre på kloden. De har live-kameraer plassert med utsikt mot balkongen til leiligheten terroristene har forskanset seg i, mens TV-reporteren Peter Jennings (Benjamin Walker) har sneket seg inn i en leilighet på motsatt side, sammen med en uerfaren fotograf som filmer alt med et 16mm-kamera.

September 5

En praktikant utstyres med falsk ID som idrettsutøver for å snike seg forbi politisperringene, sånn at de kan smugle ut råfilmen og fremkalle den i tide til TV-sendingen. ABC-teknikerne klarer attpåtil å rigge en reiseradio til å fange opp frekvensen til politiradioene, som gjør det klart at de tyske myndighetene er sørgelig dårlig utrustet til å håndtere en situasjon som dette. Alt følges av over 900 millioner TV-seere verden rundt, flere enn dem som så månelandingen i 1969. Siden dette blir første direktesendte terroraksjon i TV-historien, oppstår det en del vanskelige dilemmaer. Hva skjer hvis ABC-kameraene fanger opp tragedier; kan de engang vise noen som blir skutt på direktesendt TV? Hvor går de etiske grensene i en uoversiktlig situasjon som dette, og når begynner den journalistiske integriteten å skubbe opp mot ansvaret med å formidle hendelser som skjer rett foran kameraene deres?

Dette er spørsmål som blir enda mer vesentlige etter at TV-teamet følger det tyske politiets første hemmelige redningsaksjon på direkten, mens det gradvis demrer at terroristene med stor sannsynlighet ser alt sammen på TV. Måten «September 5» er iscenesatt er tilsvarende interessant: nesten hele filmen utspiller seg innenfor de mørke veggene i det provisoriske TV-studioet, mens alt som vises av verden utenfor på monitorveggen består av autentiske nyhetsopptak fra ABCs arkiver. Det tragiske utfallet er godt kjent, men «September 5» er tett og effektivt fortalt, så det er lett å skjønne hvorfor filmen hanket inn en Oscar-nominasjon for beste originalmanus (men måtte gi tapt til «Anora»).

Les også anmeldelse av «Den stygge stesøsteren»: Vårens vemmeligste og morsomste eventyr (+)

Dette har et snev av Aaron Sorkin (og særlig hans HBO-serie «The Newsroom»), mens hyperkompetente menn snakker intenst i munnen på hverandre og er i konstant bevegelse. Å snevre inn synsvinkelen til historiske hendelser har sine risikomoment, og slutteteksten understreker at enkelte personer, navn og hendelser er diktet opp av dramaturgiske årsaker - men så vidt jeg kan se følger «September 5» de virkelige hendelsene høvelig tett og autentisk. Dette er kanskje feil historie fortalt til gal tid, men den er like fullt oppriktig spennende, overbevisende spilt og gjennomført vellaget.