---
4
FILM
«The Alto Knights»
Regi: Barry Levinson
USA – 2025
---
En god, gammeldags gangsterfilm med Robert De Niro burde i teorien være den perfekte påskefilmen, men det kvalifiserer neppe som et supergodt tegn av storproduksjonen «The Alto Knight» floppet brutalt på amerikanske kinoer for noen uker siden og nå slippes rett på streaming her hjemme. Muligens fordi det ikke lengre er et stort marked for den typen mafia-epos Martin Scorsese gjorde til et varemerk. Pappafilmer fra en annen tidsalder, skapt av folk som nå har entret Joe Biden-epoken i sine liv og for lengst har rundet pensjonsalderen. I en karriere som spenner over hundre spillefilmer har Robert De Niro rukket å gjøre det aller meste, og har spilt mot de aller fleste. Han har frem til nå imidlertid ikke delt lerretet med en av våre største nålevende legender: Robert De Niro. Så i «The Alto Knight» får han endelig oppfylt drømmen om å spille mot seg selv, i en dobbeltrolle som to av de mest prominente skikkelsene i New Yorks underverden.
Dette er et prestisjeprosjekt iscenesatt av tunge talenter: regissert av Oscar-vinneren Barry Levinson («Sleepers», «Wag the Dog»), med et manus skrevet av Nicholas Pileggi («Goodfellas», «Casino»), og filmfoto av den italienske mesteren Dante Spinotti («Heat», «L.A. Confidential»). Det er imidlertid ikke til å komme bort ifra at alle disse talentene nå har rundet åtti, og ikke lengre er like kjappe på avtrekkeren. «The Alto Knights» er litt stivere i leddene og tregere i bevegelsene enn en historie som dette strengt tatt burde være, og definitivt ville ha vært hvis evigunge Martin Scorsese sto for regien - men selv om dette selvfølgelig ikke når opp til «Goodfellas» eller «The Irishman» snakker vi fortsatt om en gjennomført severdig skildring av blodfeiden mellom New York-mafiabossene Frank Costello og Vito Genovese.
Les også: «Vermiglio» er som et postkort fra en tapt tid
I 1957 er Frank Costello (Robert De Niro) på vei inn i heisen til sin luksuriøse penthouse-leilighet i Central Park West da han plutselig blir skutt rett i skolten av den enfoldige mafia-håndlangeren Vincent Gigante (Cosmo Jarvis), etter ordre av rivalen Vito Genovese (De Niro, igjen). Costello overlever mot alle odds attentatet, og politiet frykter at dette vil bli starten på en blodig mafiakrig. Isteden bestemmer Costello seg for at nok er nok. På tide å legge opp, og entre pensjonisttilværelsen sammen med kona Bobbie (Debra Messing).
En serie tilbakeblikk kartlegger hvordan det nære båndet mellom barndomskompisene Frank og Vito gradvis ble forgiftet av økende bitterhet, forskjellige livsfilosofier og motstridende personligheter. De vokste opp i New York som bestevenner, vanket konstant sammen på Alto Night Social Club og hadde store ambisjoner om å grabbe tak i den amerikanske drømmen. Men deres suksess i mafiaen ble skapt på veldig forskjellig vis. Genovese er den løse kanonen med et eksplosivt temperament, som bokstavelig talt ble født ved siden av en vulkan (i en liten landsby ved Vesuv i Napoli). En evig gangster drevet av ren grådighet, hensynsløshet og brutalitet, mens han vender tilbake fra andre verdenskrig etter femten år i eksil og forventer at kompisen Costello leverer tilbake hele hans kriminelle imperium på et sølvfat.
Costello har bygget opp sin egen formue med kløkt, diplomati og et fravær av unødige voldsomheter. En sindig pragmatiker som kultiverer en respektabel fasade som forretningsmann, samfunnsstøtte og filantropist. Costello bærer aldri våpen, har ingen livvakter og er godt likt av alle. Den rake motsatsen til Genovese, som umiddelbart skaper trøbbel og vekker unødig oppmerksomhet ved å innføre heroin i New York. Men begge tilhører en svunnen æra, og har til felles at deres dager er talte mens USA entrer en ny tidsalder. Hvis Costello skal ha en fightende sjanse til å overleve mer en fem minutter som pensjonist er han pent nødt til å komme opp med en snedig slagplan for å nøytralisere Genovese.
Les stor guide: Dette er årets påskekrim på TV
Det har angivelig vært planer om å fortelle denne historien på film helt siden 1974, så «The Alto Knights» har sannelig tatt sin søte tid. Man kan lett forestille seg en sterkere versjon av denne filmen laget i en parallelldimensjon for rundt tretti år siden, fortrinnsvis med Joe Pesci i rollen som hissigproppen Vito Genovese – fremfor en 82 år gammel Robert De Niro dekket med såpass mye latekssminke at han til tider minner om en sidefigur i «Dick Tracy». Det har definitivt en kuriositetsverdi i å se De Niro dele lerretet med seg selv, men denne dobbeltrollen er dessverre mer en distraherende belastning enn ressurs for filmen som helhet. Det er egentlig ingen synlig grunn til at Robert De Niro burde spille både Frank Costello og Vito Genovese, som ikke har noen klare likhetstrekk. Det er ikke som om de i all hemmelighet var brødre, eller noe sånt (i motsetning til Tom Hardys dobbeltrolle som Kray-tvillingene i «Legend»).
Rent bortsett fra denne unødvendige «you takin’ to you?!»-gimmicken er det dessuten merkbart at De Niro er i eldste laget til å portrettere en mann (vel, to menn) som er rundt tretti år yngre enn ham selv, uansett hvor uforskammet sprek han måtte være. De Niro kan ofte virke litt utsjekket og autopilot-likegyldig på eldre dager, men han gjør en engasjert innsats her, er veldig til stede og åpenbart begeistret av materialet. Heldig er materialet veldig solid: ingen gjør dette bedre enn forfatteren Nicholas Pileggi, som i kjent stil har lagt ned mye flid i å grave opp mye interessant informasjon om hvordan mafiaen opererte i New York på 1950-tallet.
Les også: «Siste kapittel» på NRK: Fortsatt dødelig sjarmerende
«The Alto Knights» er ikke like vidtspennende, oppsiktsvekkende eller kokain-energisk som «Godfellas», og neppe en fremtidig klassiker. Men dette er fortsatt en sann fornøyelse for alle oss som vet å sette pris på vaskekte gangsterfilmer. Barry Levinson har et betydelig lunere temperament enn Scorsese; mer opptatt av boblende konflikter og personlige motsetninger enn eksplosive voldsomheter og drøy oppførsel. Til gjengjeld har Levinson en skarp sans for humor som til tider gjør dette til lakonisk komedie, og han lar oss ta del i dette miljøet i mer bedagelig tempo.
Jeg kan lett skjønne hvorfor en film som «The Alto Knights» ikke akkurat traff tidsånden i dagens amerikanske kinomarked, og i likhet med så mye nå kunne sikkert fungert bedre som en lengre streaming-miniserie. Den labre reaksjonen er allikevel skuffende: her har vi flere av bransjens dyktigste fagfolk som trolig for siste gang slår seg sammen for å fortelle en episk mafia-historie, og folk flest velger isteden en «Minecraft-film»? Mørke tider, virkelig.
«The Alto Knight» er tilgjengelig nå som «kinofilm hjemme»-leiefilm på en rekke strømmetjenester, inklusive SFAnytime og Viaplay.
