---
Hvem: Andreas Wahl (41)
Hva: Fysiker og vitenskapsformidler.
Hvorfor: Programleder for TV-serien «Katastrofe», som har premiere søndag 2. mars i NRK TV og på NRK1.
---
Du leder den nye serien om katastrofer på NRK, hvilke tenkte katastrofer er det dere dekker?
– Vi har tatt for oss seks scenarioer som kan ramme landet vårt: solstorm som slår ut kommunikasjonen og strømnettet. Skogbrann. Ekstremvær og flom. Vulkanutbrudd på Island som stopper matvareproduksjonen i store deler av Europa. Spredning av en antibiotikaresistent bakterie, som gjør at medisiner slutter å virke. Og hybridkrig, som er blitt skremmende etter at vi begynte å lage programserien vår.
Gjør det deg urolig å tenke på alle mulige katastrofer som kan ramme oss?
– Det gjorde meg kanskje mer urolig før vi laget serien, det er noe med å få litt oversikt som gjør meg roligere. Nå er jeg bekymret på noen områder, men også mer kunnskapsrik.
Les også: Dette må du gjøre for å unngå skattesmell
Hvordan synes du det står til med beredskapen i landet, har vi tatt behovene innover oss?
– Generelt vil jeg nok si nei. Men jeg tror vi fikk en vekker da vi fikk brev i postkassa om å bygge opp beredskapslager.
Jepp, det kan jeg skrive under på, har laget en kasse for 7 dager. Har du?
– Ikke kasse, men jeg har et lager i kjelleren. Vi er så vant til at ting er på stell her til lands og har en tillit til at myndighetene har ryggen vår når det røyner på. Men jeg tenker at når folk får se Katastrofe, så vil de se at det ikke er sikkert at vi har hjelp til alle. Det oppleves kanskje som at du lager beredskapslager for deg selv, men gjennom serien så prøver vi å vise at det er egentlig noe du gjør for andre. Fordi hvis du og jeg har hamstret, kanskje til og med litt ekstra, slik at vi kan hjelpe en nabo, eller bestemor, eller en ung student, så vil de statlige organene og storsamfunnet ha mest mulig ressurser til å hjelpe de mest sårbare og utsatte.
Et katastrofalt vulkanutbrudd på Island, hvor sannsynlig er det i nær framtid?
– Når det gjelder et kjempeutbrudd så begynner det å nærme seg, rent statistisk. Vulkanen Laki hadde et kjempeutbrudd i 1783 sist, og det spås at den har utbrudd mellom hvert 250 og 500 år, så da er det rundt nå. Et slikt utbrudd kan ødelegge matvareproduksjonen tilsvarende kaloriinntaket til 2,9 milliarder mennesker.
Da kan det bli hungersnød i Europa?
– Vel, se for deg at matgrunnlaget til 2,9 milliarder mennesker forsvinner i noen år, da lønner det seg for land å ha bra matberedskap. Når det skjer vil det lønne seg å like fisk i Norge. De som ikke liker fisk vil få et kjempeproblem, spesielt når vi har bygd om kornsiloene våre til studenthybler på Grünerløkka eller kunstmuseer rundt om.
Men du, hva er egentlig en hybridkrig?
– Hybridkrig er hele det verktøysettet man kan bruke i forsøk på å påvirke en annen nasjon uten det som tradisjonelt kalles krig og det som tradisjonelt utløser Nato-konvensjonen. Det kan skje ved for eksempel å spre feilinformasjon og falske nyheter. Forsøke å fremstille historien på en feilaktig måte, og skape et narrativ som kan påvirke opinionen, litt sånn som når Russland ønsker å sette opp seiersmonumenter på norsk jord, som markerer deres versjon av historien om 2. verdenskrig.
Les også: Tror Norge kan vinne i handelskrig: – Bør true med å droppe F-35 (+)
Du er fysiker som får skryt for å spre interessen for realfag. Er det en økt interesse for realfag i dag?
– Ikke nødvendigvis, dersom vi ser på søkertallene til studier. Realfagene har et imageproblem, ved at mange ser på dem som en litt fastlåst og ferdig vitenskap med to streker under svaret. Man tror det ikke er rom for kreativitet. De som har lyst til å jobbe kreativt vil dermed heller ønsker å bli art directorer eller noe i den duren.
Hallo! Når de overlevende samles rundt bålet etter apokalypsen er det vel neppe noen som roper på en art director?
– Ikke på en fysiker heller. Men i vitenskapen står vi på kanten av det vi ikke vet, og skuer utover det som er totalt ukjent. Da er det helt vesentlig at vi klarer å tenke kreativt. For da må det lages hypoteser og teste dem mot virkeligheten. Derfor mener jeg at realfagene har et imageproblem, for realfag er i aller høyeste grad kreative. Når det er sagt så har jeg har ikke noe imot art directorer, de kan gjøre en viktig jobb med kommunikasjon, akkurat som dere journalister. Dere er viktige i en krisetid, da mange sprer falske nyheter og får folk til å tvile.
Du har også bevist at du er en danseløve, du vant jo «Skal vi danse» for noen når siden – hva er din favorittdans?
– Jeg liker samba, som var en stor utfordring for en mann på 193 centimeter som veier 100 kilo.
Les også: Polen-topp om «EU-hær»: – Må være forsiktige med hva vi sier
Hvem var din barndomshelt?
– Bobby McFerrin, ironisk nok han som laget låten «Don’t worry, be happy». Jeg har sett noen konserter med han, eller forestillinger der han går på scenen og improviserer og klarer å fenge en hel sal med bare stemmen sin.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Litt egoistisk så ville jeg kanskje valgt en person jeg er veldig nysgjerrig på, men med Katastrofe-serien i bakhodet velger jeg heller justisministeren eller statsministeren, folk som har påvirkningskraft om opprustning for det som eventuelt måtte komme. Vi trenger å ha en god plan og på noen områder har vi det, andre områder har vi gjort utredninger som viser at vi er litt fucked. Dermed får jeg lyst til å spørre de som er ansvarlige.
Hvor frykter du vi er dårligst rustet?
– Det er vanskelig å svare på. Men det som overrasket meg mest var nok skogbrann. Én skogbrann kan vi klare, men kommer det to eller tre samtidig har vi ikke noe å stille opp med. Det var et scenario som vokste for meg mens vi laget serien. Nå har ikke vi det samme tørre klimaet som sørover i Europa, men etter hvert så lager de største brannene sitt eget værsystem, og de som kan mest om dette sier at kommer det 2-3 branner samtidig vil de bare komme til å spise opp byene som eventuelt er i veien.
Les også: Ukraina-ekspert om Støre-signal: – Det er Norge i et nøtteskall (+)
Les også: Disse TV-seriene vil du se i 2025
Les også: «Bridget Jones: Mad About the Boy»: En betryggende kosefilm (+)
