For drøye 15 år siden realiserte Marita Larsen Klund og Geir Klund planene om å gjøre Sandbekk gård om til en natur og gårdsbarnehage. Med dyr i fjøset. Det har blitt en ubetinget prisvinnende suksess. Mange foreldre står årlig på lange ventelister for å få plass til sitt barn. Men økonomisk opplever ikke ekteparet Klund det like lett å drive en privat barnehage, med dagens regelverk.
– Levere et godt barnehagetilbud med dagens rammebetingelse blir vanskelig. Nærmest umulig, mener barnehageeier Marita Larsen Klund.
I underkant av 130.000 barn går i private barnehager.
– Nye tilskuddsregler for private barnehager legges fram for Stortinget denne våren, sier stortingsrepresentant Elise Waagen (Ap).
Trygghet, omsorg, respekt og kunnskap
Sju minutter med bil fra Mysen stasjon i Indre Østfold ligger Linnéa Natur- og gårdsbarnehage. Inspirert av blomsten Linnéa, som trenger spesifikke forhold for å utvikle seg, symboliserer den barnehagens satsingsområder. Trygghet og omsorg, respekt, kunnskap og nærhet til naturen, stell av dyr og fysisk aktivitet.
Linnéa-blomsten ble i tidligere tider også brukt som folkemedisin. Spesielt mot hudplager som eksempelvis meslinger. Selv om alle barn i Norge får tilbud om vaksinasjon mot meslinger – kan det hende at Linnéa-blomsten også er gårdsbarnehagens «høye beskytter» – for bygging av et sterkt immunforsvar. Her på landsbygda.
Les også: Jeff Bezos pleide å si «Jeg stoler på deg, Maren». Så fikk hun sparken (+)
Du skal ikke kjøre langt etter å ha tatt av E18 gjennom Indre Østfold før kulturlandskapet åpenbarer seg i full bredde, i Norges største jordbrukskommune. Det er fortsatt frost i bakken på buktende jorder, men en smått varmende sol vitner om at den første vårmåneden er rett rundt hjørnet.
Gjennom nabogårdens allé, rundt en sving og opp en slakk bakke. Et lite og langt fra prangende skilt dukker opp og viser vei. På en høyde med fritt utsyn ligger gårdsbarnehagen. Rett ved inngangen til Fjella – et sammenhengende skogsområde som strekker seg gjennom tre kommuner.
Barnehagens minibuss står på parkeringsplassen, klar for nye utflukter – påkoblet en stor henger. Skriften på siden fenger umiddelbart Dagsavisens journalist.
– Hei, og velkommen. Du fikk med deg ordene som nok sammenfatter mye av våre målsettinger. Barnehageeier Marita Larsen Klund smiler:
– Jo da. Robuste barn vokser på trær!
Les også: Moren ble drept: – Det hadde skjedd en voldshendelse, fikk jeg vite (+)
Hammer, egg, sau og kaniner
Ved første øyekast får man ikke en umiddelbar følelse av å bevege seg inn i det mange ville ha betegnet som en «tradisjonell barnehage». Bortsett fra de velkjente «Quick lock»-barnehagelåsene på alle porter, er det total mangel på gule sklier i plast og prefabrikkerte blå matter som fallunderlag.
– Mhm, vi klarer det selv. Det går bra.
Fireåringene Ailo Kleven og Henrik Nicolaisen Jahren trenger ikke hjelp til å feste spikeren for å komme i gang med snekringen. Lyden av taktfaste hammerslag ved høvelbenken fyller raskt snekkerbua. Selv med tykke polvotter på hendene har begge enkelt hentet hver sin snekkerhammer fra veggen, og plukket opp en neve med spiker. Nå skal det spikres.
Gårdsbarnehagen har to avdelinger, og store arealer inne og ute. Lavvotun og naturlekeplass i «trollskogen», et par av dem. Lekerom og gymsal for barna fra tre til seks år er i driftsbygningen – under er fjøset.
Henrik Torgersen er avdelingsleder i stor avdeling og forteller at barna selv kan velge hvilken gruppe de skal være med på. Denne uka er Eva Elisabeth Kristiansen (5), Liepa Januseviciute (4), Hedda Løken Borchsenius (5) og William Sandtorp Garai (3) sammen med fjøsansvarlig Tove Løken Ericsson.
Kaniner, sauer og høner er fast besetning på Linnéa Natur- og gårdsbarnehage. Om et par måneder inntar også griser bingen sin ute.
Fôring, møkking, stell og kos. Barna er med på hverdagslige gårdsoppgaver. Fra et vindu inne i fjøset skinner det rødt lys. Infrarøde lamper varmer opp hønsehuset.
– Skal vi bære hønene, eller?
Femåringene Hedda Løken Borchsenius og Eva Elisabeth Kristiansen er raskt innenfor døra og spør om de skal løfte opp en høne – slik at jeg får tatt et bilde av dem sammen.
På fjøsgulvet er en elektrisk kjele i ferd med å oppnå passelig temperatur på vannet. Dette har barna i fjøsgruppa vært med på utallige ganger. Rutinert fordeles oppgavene. Hedda Løken Borchsenius løfter kurven med nyplukkede egg opp i eggvaskemaskinen. Der skal de kun ligge i noen minutter før de skal pakkes i kartonger.
Les også: Hjalp fattige barnefamilier, nå trenger moren selv hjelp
Forskjellsbehandler private og kommunale barnehager
Marita og Geir Klund har ønske om å utvide gårdsbarnehagen, men har fått nei fra kommunen. Argumentet er at det er flest søkere til barnehageplasser i sentrumsnære områder.
– Det argumentet blir litt rart når vi ser søkermassen her hos oss. Vi er ikke tilknyttet noen barnehagekjede og blir langt fra millionærer på drifta. Driftsformen med husmannspedagogikk og dyrestell gjør nok at vi har høyere kostnader enn andre ordinære barnehager. Fjoråret kommer til å vise røde tall, sier Geir.
Tilskuddet til private barnehager blir beregnet ut fra gjennomsnittlige utgifter i de kommunale barnehagene i den enkelte kommune. Private barnehager har krav på hundre prosent av det de kommunale barnehagene får i offentlig finansiering.
– Selv om det er slik etter lovverket, blir vi ikke likebehandlet krone for krone – og denne forskjellsbehandlingen øker og øker. En rapport utarbeidet av Agenda Kaupang, på oppdrag fra Private barnehagers landsforbund, viser at private barnehager i 2023 fikk litt over 80 kroner i tilskudd for hver 100 krone det offentlige brukte på en ordinær plass i en kommunal barnehage, sier Marita Klund og fortsetter:
– Det er i tillegg store variasjoner i forhold til hvilken kommune du driver barnehage i. Hadde vi drevet i to av nabokommunene til Indre Østfold hadde vi hatt henholdsvis to og tre millioner kroner mer i årlig tilskudd. Vi får ikke økte tilskudd og kan ikke ta ekstra foreldrebetaling – og da er ikke denne tilskuddsordningen bærekraftig, mener barnehageeieren.
Les også: Tror Norge kan vinne i handelskrig: – Bør true med å droppe F-35 (+)
Ap-politiker: – Utdatert finansieringssystem
Nye regler om styring og finansiering av private barnehager er planlagt fremmet for Stortinget denne våren. 6. januar gikk høringsfristen ut på forslaget til nye regler om driftstilskudd og pensjonstilskudd til private barnehager.
– Målet er å skape forutsigbare rammer for barnehagene våre, for barna, foreldrene, ansatte og eiere. At et nytt regelverk kan bygge på en bred enighet vil bidra til økt kvalitet i barnehagene, møte barnas behov og bidra til ro i sektor, har kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) tidligere uttalt.
---
BARNEHAGER I NORGE
266.000 barn gikk i barnehage ved utgangen av 2024, det er 900 færre barn enn i 2023. Nedgangen i antall barn skyldes mindre fødselskull. Nedgangen skjer på tross av at 3 750 ukrainske barn har fått barnehageplass de siste tre årene. Utdanningsdirektoratet
- Totalt er det 95.000 ansatte i landets barnehager.
- 49 prosent av barnehagene er kommunale. 51 prosent private.
- 1 av 4 barnehager oppgir å ha en profil som legger føringer for det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Friluftsbarnehage, eller barnehager som har en friluftsavdeling, er den vanligste profilen. 94 barnehager har oppgitt gårdsbarnehage som den pedagogiske profilen.
---
Eierne av den privateide barnehagen Linnéa Natur- og gårdsbarnehage er frustrert over forskjellene støtten privateide barnehager får, avhengig av hvilken kommune man driver i. Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, Elise Waagen, ser urimeligheten.
– Dette er et eksempel på at det er store forskjeller på finansieringen, og noe av det vi nå jobber med på Stortinget i ny barnehagelov, sier Waagen til Dagsavisen og fortsetter:
– Halvparten av barn i barnehage i Norge går i en privat barnehage. For oss har det hele tiden vært viktig å sørge for god kvalitet, uavhengig av hvem som eier barnehagen. Vi må sørge for at pengene vi bruker på barnehage, enten det er tilskudd eller foreldrebetaling, kommer ungene til gode.
– I dag er det ikke mulig å tilpasse finansieringen etter de ulike behovene i barnehagene, eller eksempelvis pensjonsutgiftene. Summen av dette gjør at barnehager kan ha reelle kostnader som man ikke får dekket. Konsekvensen er en krevende økonomi for mange barnehager. Derfor er det viktig å få på plass et nytt system for finansiering av barnehager, sier stortingsrepresentant Elise Waagen (Ap).
– Bemanningssituasjonen er krevende i mange barnehager. Vi har sammen med SV sørget for en halv milliard kroner ekstra til økt bemanning. Min klare forventning er at kommunene prioriterer disse pengene til å øke bemanningen i barnehagene, fortsetter hun.
– Mange ansatte i sektoren beskriver egen arbeidssituasjon negativt. Hva hjelper økte midler hvis ingen vil jobbe i barnehager?
– Det har dessverre blitt en negativ spiral flere steder, som igjen har påvirket rekrutteringen. Jeg tror det viktigste vi kan gjøre for å få flere til å velge jobb i barnehagen er å sørge for at de som jobber der opplever å kunne gjøre en god jobb. Med nok kolleger og tid til ungene. Sammen med partene har regjeringen lagt fram en rekrutteringsstrategi, svarer Elise Waagen (Ap) som ikke vektla om barnehagen var kommunalt- eller privatdrevet da datteren skulle i barnehage.
– Som veldig mange andre foreldre var det ikke eierform som var avgjørende når jeg valgte barnehage. Det var en blanding av logistikk og inntrykket vi som foreldre hadde av barnehagen. Vårt valg landet på en foreldreeid barnehage i Sarpsborg.
Populær barnehage og arbeidsplass
Marita og Geir Klund tok over gården i 2005. De første årene fortsatte paret med griseproduksjon, men tanken rundt en annen driftsform meldte seg raskt. Med egne småbarn noen år tidligere hadde de selv savnet tilbudet rundt alternative barnehager. Gårdsbarnehager drevet etter husmannspedagogikk.
– Da vi søkte om å starte barnehage oppfattet jeg å bli møtt med en viss motbør. Men etter å ha utfordret de aktuelle kommunale myndighetene kom vi i gang. Det var tross alt lettere å starte en privat barnehage den gangen enn det er nå, forteller Marita og legger til:
– Så er det vel verdt å legge til som et lite paradoks, og noe vi selvfølgelig er veldig stolte av, kun fire år etter oppstarten fikk vi tidligere Eidsberg kommunes nærings- og tiltakspris. Samme år «Forskerfrøprisen» som deles ut av Naturfagsenteret og i 2023 prisen «Årets barnehage» fra Private Barnehagers Landsforbund (PBL).
Hvert år er det flere som søker om barnehageplass enn det Klund har plass til.
– En tredjedel av de som søker får plass. Konstant står det ca. 20 barn på venteliste fra andre barnehager. Jeg tror vi er barnehagen i Indre Østfold kommune som har flest søkere i forhold til antall plasser, sier Geir Klund.
– Driftsformen er tydeligvis populær. Det ser vi også på responsen når vi skal ansette nye medarbeidere. Hos oss er det flere barnehagelærere som ønsker seg en stilling her på gården, fortsetter han.
Husmannskost med Brimi-signatur
På morgenen Dagsavisen besøker gårdsbarnehagen i Indre Østfold ble resultatene av «Foreldreundersøkelsen i barnehage 2025» presentert. Den viste at 93 prosent av foreldrene er svært eller ganske fornøyde med barnehagen. Noen flere foreldre med barn i private barnehager er tilfredse med barnehagetilbudet enn de med barn i kommunale barnehager.
Barnehageledere kan logge inn for å se resultater for sin barnehage. Det hadde allerede eier og daglig leder Marita Larsen Klund gjort tidlig på morgenen.
– Denne gangen hadde jeg glemt å minne foreldrene om at de skulle delta i undersøkelsen. Derfor ble utvalget for lite til å gi oss en score, forteller hun.
Avdelingsleder Torgersen skyter raskt inn at tidligere resultater har vært glimrende, og tror at fortløpende små tilbakemeldinger gjennom året fra foreldrene er viktige å ta seriøst.
– Alle tilbakemeldinger bruker vi for å bli bedre. Det har vært noen som har stilt spørsmål ved at vi ikke har mange tradisjonelle lekeapparater. Da handler det mer om å informere om hvordan vi driver. For oss har skogen ved gården alle «lekeapparater» man kan ønske seg. Vi må synliggjøre hvordan vi tenker, forklarer han.
---
LINNÉA NATUR- OG GÅRDSBARNEHAGE
- 15 ansatte (hvorav sju er barnehagelærere).
- 53 barn i alderen ett til seks år.
- Driver etter begrepet husmannspedagogikk. Sammenfattet med: Tid, tilgjengelighet og tilstedeværelse. Nærhet til naturen, gårdsliv og fjøsvakter er viktige elementer i barnas hverdag.
- Fikk i 2023 prisen «Årets barnehage» fra Private Barnehagers Landsforbund (PBL).
---
I foreldreundersøkelsen svarer nesten tre av fire foreldre at de er fornøyde med mattilbudet – flere foreldre til barn i private enn i kommunale barnehager. Det er tall Torgersen kjenner seg igjen i og passer med barnehagens pedagogikk.
– Barnehagen drives med husmannspedagogikk, da serveres det selvfølgelig husmannskost. Kvalitetssikret av TV-kokken Arne Brimi. Vi får udelt positive tilbakemeldinger fra foreldrene, hvor flere registrerer at barna også er mer åpne for nye smaker hjemme, smiler han.
Hva er egentlig kvalitet i barnehagen?
Når vi bruker ordet «kvalitet» om barnehager, vet vi hva det betyr? Eller blir det «for folk flest» kun en frase? Gjennom 12 år har forskere i Norge samlet det som er gjort av forskning på kvalitet i barnehager. Fra Universitetet i Stavanger (UiS) har førsteamanuensis i utdanningsvitenskap, May Irene Furenes Klippen og professor Thomas Moser publisert studien.
Furenes Klippen forteller at bakgrunnen for studien var å få en oppdatert oversikt over hvilke dimensjoner av kvalitetsbegrepet som har fått oppmerksomhet i litteraturen og hvilke som fortsatt trenger mer forskning.
– Ved å forstå dette kan vi identifisere områder som trenger mer fokus og ressurser. Studien kan også bidra til å forme politikk og praksis som forbedrer kvaliteten i barnehager, forteller Klippen.
– «Kvalitet» i barnehager kan være et komplekst begrep som betyr forskjellige ting for forskjellige mennesker. For noen kan det være en tom frase, mens for andre har det en klar og spesifikk betydning. Ha en felles forståelse kan hjelpe oss med å konkretisere hva vi mener med kvalitet, og sikre at vi jobber mot de samme målene for å skape et trygt og stimulerende miljø for barna, forklarer forskeren.
– Hvordan kan forskningen om kvalitet i barnehagen hjelpe foreldre til å ta valg om hvor man sender barna?
– Denne forskningen kan hjelpe foreldre med å forstå hva som kjennetegner gode barnehager, bidra til at de kan stille informerte spørsmål og vurdere barnehagens praksis – noe som kan gjøre det lettere for foreldre å ta velinformerte valg for barnas trivsel og utvikling, mener Klippen.
– Ser man store forskjeller mellom kommunalt-, ideelle- og privatdrevne barnehager?
– Brukerundersøkelser viser at foreldre til barn i private barnehager er noe mer fornøyde enn foreldre til barn i kommunale barnehager, men generelt uttrykker foreldre stor fornøydhet med barnehagetilbud. Dette måler imidlertid kun tilfredshet og sier ikke nødvendigvis noe om den faktiske kvaliteten på barnehagetilbudet, svarer Klippen.
Forsker May Irene Furenes Klippen ved Universitetet i Stavanger mener vi ser mange positive tendenser i forhold til kvalitet i Norske barnehager, men at det fortsatt er svært få studier som setter søkelys på kvalitetsutvikling over tid.
– Det som mangler i forskningen, er tilstrekkelig kunnskap om hva barnehager kan gjøre for å fremme kvalitet. Det er også begrenset innsikt i hvilke prosesser som kan opprettholde kvalitet over tid, eller hvordan ytre hendelser kan påvirke kvaliteten. Vi mener dette særlig er relevant med tanke på innholdet i barnehagetilbudet og dens effekt på barn utvikling, læring og trivsel. I fremtiden vil også overgangen mellom barnehage og SFO/skole få mer oppmerksomhet i Læringsmiljøsenterets forskning.
Skjermbruk i barnehagen
I januar skrev Dagsavisen om barnespesialister som klart uttrykte at tidlig skjermbruk truer barnas framtid. «I barnehagen bør nettbrettet kastes ut på dagen», sa ekspertene.
– Det blir ikke mye å kaste her, smiler Henrik Torgersen, avdelingsleder i Linnéa Natur- og gårdsbarnehage.
– Når det er sagt forstår jeg virkelig bekymringen rundt senvirkninger av mye skjermbruk. Vår barnehage er ikke helt fri for skjermbruk, pedagogiske oppgaver innen matematikk og språk er vi pålagt å gjennomføre, men det er minimalt bruk av nettbrett, legger han til.
