– Det har vært gjort mye, og det gjøres mye for å forebygge kreft blant brannfolk. Men for oss som har vært i yrket er det ikke noen overraskelse at kreftforekomsten er høy, sier brannkonstabel Terje Sørensen.
Kreftregisteret ved FHI og Universitetet i Oslo har forsket på brannrisikoen hos brannkonstabler i perioden 2015-2024.
Prosjektet har pågått i åtte år, og har sett på både yrkeshistorikk og kreftrisiko blant brannmenn, og sammenhengen mellom spesifikke eksponeringer og kreftrisiko. De etablerte en kohort med 4.500 brannmenn fra med yrkeshistorikk fra 1950 og fremover.
Resultatene har tidligere vært publisert på engelsk i vitenskapelige artikler, men tirsdag kom den norske rapporten om funnene.
Den viser at brannmenn har hyppigere forekomst av tarmkreft, strupekreft, prostatakreft, urinveiskreft, og mesoteliom (brysthinnekreft) enn den generelle befolkningen ellers.
Kreftrisiko
Forskning på brannkonstabler og kreftrisiko har foregått over flere tiår, men skjøt særlig fart etter at IARC (International Agency for Research on Cancer, Verdens helseorganisasjons kreftforsknings-institutt) klassifiserte brannmannyrket som «mulig kreftfremkallende» i 2007.
Brannmenn mot kreft (BMK) ble etablert i 2014, og allerede på det første seminaret arrangert i BMKs regi ble Kreftregisteret tildelt midler fra Kreftforeningen for å begynne planleggingen av et norsk prosjekt om kreftrisiko blant brannkonstabler.
Selv om det i dag er både kvinner og menn som er brannkonstabler, er det kun menn som er inkludert i analysen.
– Med et større datamateriale og lengre oppfølgingstid av de kvinnelige konstablene vil slike analyser være viktige og interessante å gjennomføre, sier forsker ved Kreftregisteret, og hovedforfatter av studien, Niki Marjerrison til Dagsavisen.
– Men vi har i utgangspunktet ikke grunn til å anta at risikoen fortoner seg vesentlig annerledes for kvinnelige og mannlige ansatte som utsettes for de samme påvirkningene i jobben, sier hun.
Les også: Oljepioner Josef er 69 år og totalt pleietrengende
Fikk prostatakreft
I 2014 møtte Dagsavisen Terje Sørensen som i mange år jobbet som brannkonstabel. I 2012 fikk han påvist prostatakreft, og måtte kjempe en lang og hard kamp for å få godkjent sykdommen som yrkesskade.
– Jeg måtte nærmest bevise hvilken brann jeg fikk prostatakreft i, sa brannmannen med over 30 års fartstid i etaten til Dagsavisen i 2014.
Jeg måtte nærmest bevise hvilken brann jeg fikk prostatakreft i.
— Terje Sørensen, kreftrammet brannmann
Da hadde han vært gjennom 35 strålinger, og det virker som om kreften er på retur. Men han er fortsatt ikke helt frisk.
– Men jeg ser lyst på livet, og det er mye takket være Brannmenn mot kreft, ikke minst deres støtte og engasjement, sier han.
Da vi igjen møtte han under en markering «Brannmenn mot kreft» hadde foran stortinget i 2017, fortalte han at han hadde fått godkjent sykdommen som yrkesskade, og at han vurderte å søke om erstatning.
– Dette er en seier. Ikke bare for meg, men for dem som kommer etter meg. Dette gjør det tryggere å være i yrket, sa Terje Sørensen til Dagsavisen da.
I dag, 14 år etter første møtet, er 64-åringen fortsatt ikke helt frisk.
– Etter at jeg fikk påvist kreft i 2011, jobbet jeg som branninspektør frem til jeg ble 100 prosent ufør i fjor, sier han i dag.
– Jeg er i grei form, men jeg må jobbe mye for å holde kroppen i gang, legger han til.
Han fikk etter hvert erstatning for yrkesskade, og er fornøyd med at han vant frem.
– Vi har alltid vært klar over at vi hadde et risikofylt yrke, sier Sørensen.
– Nå i ettertid er det litt synd at ikke Nav anket saken min, da jeg fikk erstatning. Nå er det verre for andre å få erstatning. Derfor hadde det vært bedre om saken hadde blitt behandlet og vunnet i høyere rettsinstanser. Da ville det vært lettere for andre å vinne frem, sier han videre.
Les også: Skal forske på 100.000 oljearbeidere
Ikke overrasket
Leder av «Brannmenn mot kreft» Tommy Kristoffersen sier til Dagsavisen, at han ikke er overrasket over funnene i rapporten.
– Med tanke på hva brannfolk blir eksponert for ved brann, er jeg ikke det, sier han.
– Jeg stiller samtidig spørsmålstegn ved de andre krefttypene hvor brannfolk er overrepresentert, men som man er mer usikker på sammenhengen på, sier han.
Brannfolk er i dag mye bedre beskyttet enn de var for bare 20 år siden.
– Selv om vi bruker det beste utstyret som er mulig å anskaffe, klarer man ikke å beskytte seg fullt ut fordi mange av stoffene tas opp gjennom huden. Har en røykdykker vært i røykfulle omgivelser, så setter lukt og sot seg i huden. Dette forsvinner ikke ved dusj og vask, men det tar dager å få bort. Selv etter kort tid etter at man har vært eksponert for røyk kan man påvise markører i urinen etter stoffer som gir økt fare for kreft, deriblant føflekkreft og hudkreft, sier Kristoffersen.
– Det er litt tilfeldig hva man tåler, basert på hvordan man genetisk er «skrudd sammen». For eksempel kan noen mennesker få lungekreft etter å ha røykt noen år, mens andre ikke merker noen ting etter å ha røykt et helt liv, sier han. Alt avhenger av hvordan den enkelte tåler eksponeringen for farlige stoffer, sier han.
Tommy Kristoffersen påpeker at eksponeringen av farlige stoffer har blitt større med tiden.
I dag er det mye syntetiske stoffer som brenner. Hjemmene er fulle av tekniske duppeditter som avgir farlige og giftige stoffer når de brenner.
— Tommy Kristoffersen, leder av Brannmenn mot kreft
– I dag er det mye syntetiske stoffer som brenner. Hjemmene er fulle av tekniske duppeditter som avgir farlige og giftige stoffer når de brenner. Ennå vet vi for lite om hvordan dette virker inn på kroppen, og faren for kreft, sier han.
Brannfolk har slitt med å få godkjent kreft som yrkesskade, selv om noen krefttyper ble godkjent i 2017, som blant annet prostatakreft. For øvrig får brannfolk som rammes av prostatakreft i dag avslag på søknad om godkjent yrkessykdom grunnet en senere avgjørelse i Høyesterett.
– Det viser at dagens lovverk ikke er dekkende for denne yrkesgruppen, hvor bevisbyrden for den enkelte brannmann eller kvinne nærmest er umulig. Hvordan bevise hvilke kjemikalier man eksponeres for ved de ulike typer branner i for eksempel elbiler, industribygg og andre objekter?
Han påpeker at man i tillegg skal bevise sammenhengen med den aktuelle kreftsykdommen.
– Forskningen på norske brannfolk viser tydelig at brannfolk er overrepresentert noe vi i dag har fått god dokumentasjon på, sier Tommy Kristoffersen.
– Det vi ønsker er å få på plass et sikkerhetsnett for de som rammes. I andre land har de innført en omvendt bevisbyrde, som innebærer at har man jobbet i yrket lenge nok til at eksponeringen kan ha forårsaket den aktuelle kreftsykdommen, er yrket årsaken inntil det motsatte er bevist, sier han.
Nå er det slik at den som har fått kreft må bevise at det er jobben som har ført til sykdommen.
– Oppdatering av yrkessykdomslisten er også et viktig steg i riktig retning. Det er samtidig viktig med ytterligere forskning og økt kunnskap rundt dette. Denne kunnskapen gir oss bedre grunnlag for å vite hva som kan gjøres for å unngå kreft ved å jobbe preventivt og forebygge, sier leder av Brannmenn mot kreft, sier Tommy Kristoffersen.
Hovedforfatter
Forsker Niki Marjerrison ved Kreftregisteret er hovedforfatter bak studien, og hun mener at mye har endret seg de siste årene.
– Før prosjektet vårt begynte hadde studier fra andre land funnet overhyppighet for flere kreftsykdommer, men resultatene var også ganske varierte. Men dette har endret seg med årene. Nå er det støtte til en årsakssammenheng for økt risiko for urinveiskreft og brysthinnekreft med yrkeseksponeringer ved brannslukking.
Hun sier funn for brysthinnekreft er mer overraskende.
– Dette er noe vi ikke hadde tall på tidligere. Men det har nok en sammenheng med at det ofte tar 30-40 år fra eksponeringen av særlig asbest til utviklingen av brysthinnekreft, sier hun.
Nå er det støtte til en årsakssammenheng for økt risiko for urinveiskreft og brysthinnekreft med yrkeseksponeringer ved brannslukking.
— Niki Marjerrison, Fforsker ved Kreftregisteret
– Men i denne rapporten har vi sett på alle krefttyper. Og for andre krefttyper er det fortsatt noen ubesvarte spørsmål, sier hun.
Les også: – Kreften går ikke an å kurere, så jeg skal dø av jobben jeg har gjort for oljeselskapene og staten
Viktig forskning
Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross sier at forskningen som kommer fram gjennom denne rapporten, er utrolig viktig.
– Det skal være trygt å gå på jobb, men for altfor mange er det fortsatt noe av det farligste man kan gjøre. Hvert år får 1100 nordmenn yrkesrelatert kreft, og det er veldig alvorlig og trist når vi vet at mye av det kan forebygges gjennom styrking av verneutstyr, bedre opplæring og bygging av sikkerhetskultur på arbeidsplassen, sier hun til Dagsavisen.
Vi i Kreftforeningen kommer til å bruke funnene fra denne rapporten til å kjempe videre for at færre skal få kreft på jobb – og for bedre retter for dem som allerede har fått det.
— Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen
– Vi trenger mer forskning for å kunne forebygge bedre og for å kunne ta vare på dem som blir syke. Det er mange som har fått kreft på jobben, som står i svært krevende prosesser i rettssystemet for å få sykdommen godkjent som yrkesrelatert.
Hun påpeker at når man får ny kunnskap om kreftfremkallende stoffer som er farligere i lavere konsentrasjoner enn man først hadde trodd, og nye sykdommer som er koblet til konkrete yrker, er det viktig å oppdatere yrkessykdomslisten.
– Vi i Kreftforeningen kommer til å bruke funnene fra denne rapporten til å kjempe videre for at færre skal få kreft på jobb – og for bedre retter for dem som allerede har fått det, sier generalsekretæren.
Hun sier videre at hun ikke er overrasket over noen av funnene i rapporten.
– Men det er sterkt å få all dokumentasjon fra prosjektet samlet om hvordan de som redder oss når det brenner, selv blir utsatt for alvorlig kreftrisiko. Dette er viktig både for å kunne forebygge og for brannmenn som allerede har blitt syke på vakt, som kjemper for å få yrkesskadeerstatning.
– Mange kreftrammede brannfolk sliter med å få godkjent kreft som yrkesskade. Hva vil denne rapporten ha å si for dette?
– I 2022 vurderte Høyesterett om en brannmann kunne få godkjent sin prostatakreftsykdom som en yrkesskade. Dessverre kom Høyesterett til at det var behov for mer forskning for å oppfylle lovens krav til dokumentasjon. Vi håper at forskningen i denne rapporten bidrar med ny kunnskap som underbygger sammenhengen mellom yrket og flere kreftformer, slik at det blir enklere å få erstatning for disse sykdommene.
– Og så bidrar prosjektet med avklaringer av hva vi mangler mer kunnskap om. Da blir det lettere å innrette videre forskning for å øke kunnskapen der det fortsatt er behov for mer informasjon. I tillegg håper vi at rapporten bidrar til at kommunen som arbeidsgivere og det enkelte brannvesen bruker rapporten for å gjøre enda bedre kartlegging av risiko og tiltak for å redusere denne, sier Ingrid Stenstadvold Ross.
Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)
Les også: 400.000 vurderer til enhver tid om de orker å stå i arbeid (+)
