– Det var som å få et slag i trynet, selv ikke i Trygderetten ble jeg hørt. Nok en gang tråkket på, sier 35-åringen til Dagsavisen.
Elisabeth Neset Bastesen reagerte sterkt da hun nylig fikk brevet fra Trygderetten. Hun hadde håpet på en grundig behandling av sin klage, men det ble en forenklet kjennelse og avslag.
Rødt-politiker Mímir Kristjánsson har tidligere engasjert seg i Bastesens kamp mot Nav. Etter å ha hørt om Trygderettens kjennelse, rister han på hodet over det han kaller et stivbeint system.
– Det kan godt hende Trygderettens behandling og kjennelse er formelt riktig, men den er reelt gal. Nav er enige om at regelverket som rammet Bastesen er feil, da er det helt absurd at det ikke er mulig å ordne opp. En sak som for øvrig aldri burde ha vært innom en rettsinstans.
Praksis ble endret, men Trygderetten avslo
I februar fortalte Dagsavisen om uføretrygdede Elisabeth Neset Bastesen kamp mot Nav. I 2022 mottok hun etterbetaling av sykepenger og arbeidsavklaringspenger som gjaldt uførhet i 2020 og 2021. Nav innså at det hadde skjedd en feil.
For å rette opp utbetalte Nav 97.000 kroner til Bastesen, ført på inntektsåret 2022. Bastesen overskred dermed inntektsgrensen og Nav krever nå tilbakebetalt 67.516 kroner. Ifølge Bastesen ville hun ikke ha overskredet inntektsgrensen på disse tre årene, hvis summen hadde blitt fordelt på årene det gjaldt.
---
Dette er saken:
- I årene 2020, 2021 og 2020 var Elisabeth Neset Bastesen (35) - 60 prosent ufør. I disse årene innså Nav at det hadde skjedd en feil i utbetalingen av sykepenger og arbeidsavklaringspenger.
- Nav utbetalte 95.911 kroner i 2022.
- Utbetalingen medførte at Bastesen gikk over inntektsgrensa i 2022 som uføretrygdet.
- Nav krever 67.000 kroner tilbake.
- Personskadeforbundet mener Nav burde ha fordelt tilbakebetalingen over tre år.
- Fra 1. januar 2024 ble forskriften endret, men ikke med tilbakevirkende kraft.
- Nav trekker nå Bastesen 2.000 kroner hver måned.
- Bastesen sendte saken sin til Trygderetten. Her fikk hun beskjed om mulig behandling i 2026.
- I mars 2025 fikk Bastesen underretning om forenklet kjennelse fra Trygderetten, som fastholder Nav-vedtaket fra juni 2024.
---
Da vedtaket første gangen ble kjent for Bastesen klaget hun til Nav, som sendte henne til Skatteetaten - før hun igjen havnet hos Nav. I desember 2023 tok hun kontakt med Personskadeforbundet LTN for å få bistand i saken.
Fra januar 2024 ble praksisen som rammet Bastesen endret. Men uten at det hjalp henne. Den hadde ikke tilbakevirkende kraft. Hun valgte å sende saken til Trygderetten, og ble varslet om at saken kunne kom opp om ett år. Men det tok kun noen uker før hun fikk en kjennelse fra Trygderetten. Kort sammenfattet: Hun fikk ikke medhold.
Eller med Trygderettens ord: «Anken har ikke ført frem. Det påankede vedtaket stadfestes. Vedtak truffet av NAV Klageinstans den 28. juni 2024 stadfestes»
Les også: 400.000 vurderer til enhver tid om de orker å stå i arbeid (+)
– Nå lever vi under fattigdomsgrensa
Personskadeforbundet har hele tiden forsøkt å få Nav til å sette Bastesens sak på vent, men lyktes ikke med dette. Hun trekkes 2.000 kroner hver måned, som tilbakebetaling av 67.516 kroner.
– I over ett år har jeg hatt dette trekket fra trygden, for å betale tilbake feilen Nav gjorde. Det er mange måneder igjen. Jeg hadde tidligere også veldig trang økonomi, nå lever vi under fattigdomsgrensa, fortviler Bastesen - og får støtte av politiker Mímir Kristjánsson (Rødt):
– At uføre Neset Bastesen må betale tilbake og leve under fattigdomsgrensa på grunn av en feil som Nav har gjort, er meningsløst. Hvorfor skal hun trykkes ytterligere ned? I mange tilfeller har vi et lite humant velferdssamfunn.
I kjennelsen heter det: «Etter trygderettsloven § 26 kan kjennelsen bringes inn for lagmannsretten til prøving av lovligheten.» Uføre Bastesen er usikker på om hun skal ta saken videre, men skal rådføre seg med Personskadeforbundet.
– Jeg har fått tips om dyktige advokater som har inngående kjennskap til denne type saker. Helt ærlig vet jeg ikke om jeg våger, ytterligere kostnader vil knekke oss totalt.
Les også: Massiv norsk motstand mot Trumps politikk: – Skaper usikkerhet
Trygderetten fastslår: Endringen får ikke virkning bakover i tid
I Trygderettens kjennelse skriver rettens administrator og juridisk kyndig rettsmedlem, Gisle Skaaden, blant annet:
«Retten har gått gjennom sakens dokumenter og har merket seg partenes anførsler. Vurdert mot de aktuelle bestemmelsene finner retten avgjørelsen klar. Vilkårene for å avsi kjennelse med forenklet grunngiving er oppfylt.
Med virkning fra 1. januar 2024 er regelverket endret. Det går nå fram av forskrift av uføretrygd § 3-2 første ledd at heller ikke etterbetaling av trygdeytelser ikke skal føre til reduksjon av uføretrygden, og da vil det heller ikke være grunnlag for etteroppgjør. Som ankemotparten har vært inne på i oversendelsesbrevet, er denne endringen et uttrykk for at den tidligere løsningen ikke var ønskelig å beholde.
Retten er imidlertid enig med ankemotparten at endringen ikke får virkning bakover i tid. Departementet fastsatte virkningen av ikrafftredelsen av endringen til 1. januar 2024. Retten har etter dette kommet til at etteroppgjøret er korrekt beregnet i samsvar med gjeldende regelverk for oppgjør for 2022. Dette betyr at den ankende part har fått utbetalt 67.516 kroner for mye i uføretrygd og barnetillegg i 2022. For mye utbetalt uføretrygd og barnetillegg skal innkreves uten hensyn til skyld.»
Les også: Nav utbetalte 97.000 – nå krever de 67.000 tilbake av uføretrygdet
Les også: Mímir: – Er det forbudt å bruke huet i den norske velferdsstaten?
