Professor Kirsten Sandberg mener Utdanningsetaten i Oslo har gjort seg skyldig i alvorlige brudd på 15 år gammel gutts rettigheter

I forståelse med Modis foreldre, har Dagsavisen latt barnerettsekspert Kirsten Sandberg gjennomgå sakens viktigste dokumenter. Deriblant Statsforvalterens vurdering og konklusjon.

Hun mener det er alarmerende at Utdanningsetaten – som er Norges største kommunale etat med ansvar for over 90.000 elever i Osloskolen, viser mangel på gode forvaltningsrutiner i møte med utfordrende elevsaker.

Bakgrunn: 15-åring ulovlig kastet ut av sin egen skole

– Helt hinsides

– Med en så stor og sammensatt elevmasse må en forvente at skolene i Oslo vil stå overfor krevende saker der ulike hensyn må veies opp mot hverandre. Kanskje særlig i en tid der vi ser økende utfordringer med vold, kriminalitet og utenforskap blant ungdom. Denne saken kan tyde på at Osloskolen ikke er beredt til å takle utfordringene, sier Sandberg.

---

Skolen i skvis

Hvordan skal skolen og samfunnet håndtere barn som begår kriminalitet, ivareta deres rett til opplæring og samtidig sikre tryggheten til både elever og lærere?
I februar 2024 havnet tiendeklassingene Modi og Amir i en voldelig konfrontasjon med en 19-åring.
Modi og Amir ble umiddelbart utestengt fra sin nærskole, og forble utestengt ut skoleåret – uten at det ble fattet skriftlig vedtak eller gitt en formell begrunnelse.
Av hensyn til de involverte elevene bruker Dagsavisen fiktive navn på guttene og unnlater å navngi skolen.
Dagsavisen har gjennom flere år belyst utfordringer i skolen, herunder vold og trusler mot både lærere og elever.

---

Kirsten Sandberg er professor emerita ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, og har barnerett og menneskerettigheter som spesialfelt. Hun har også vært dommer og har ledet FNs barnekomité.

Barnerettseksperten mener Modi er utsatt for alvorlig urett:

– Det å holde et 15 år gammelt barn borte fra sin egen skole i over fire måneder er helt hinsides. Saken bærer preg av at barnet aldri er satt skikkelig i sentrum.

– Verken skolen eller Utdanningsetaten har gjort nok for å sørge for at Modi fikk det skoletilbudet han ønsket og hadde krav på, sier Kirsten Sandberg til Dagsavisen.

Hun mener eksempelvis at skoleeiers forslag om digital hjemmeundervisning for Modi i etterkant av knivstikkingshendelsen den 6. februar, verken var tilfredsstillende eller tilstrekkelig for en gutt i hans alder og situasjon.

Gutten er blitt nektet å gå på skolen, så retten til opplæring er brutt.
— Kirsten Sandberg, professor emerita ved Universitetet i Oslo

Juridisk direktør i Utdanningsetaten, Kristian Olav Mørch, mener på sin side at både skolen og etaten har strukket seg langt:

«Skolen og Utdanningsetaten forsøkte å finne løsninger som kunne ivareta både de to elevene som ble idømt besøksforbud, og de berørte medelevene. Vi mente at den beste løsningen var å gi eleven en til en undervisning, og lage et undervisningsopplegg som forberedte han best mulig for videregående skole. Gjennom et slikt opplegg kunne eleven fortsatt ha en tilknytning til (...) skole (Dagsavisen har fjernet skolens navn, red.anm.), samtidig som både han selv og hans medelever i periode ble skjermet. Dessverre så lyktes vi ikke med dette tiltaket», skriver Mørch i en e-post til Dagsavisen.

Kristian Olav Mørch, juridisk direktør i Utdanningsetaten. — Kristian Olav Mørch, juridisk direktør i Utdanningsetaten i Oslo kommune. (Utdanningsetaten)

Les også: Forsker om vold mot lærere: – Det hersker en betydelig kultur for å feie ting under teppet (+)

– Ulovlig kastet ut av skolen

Professor Sandberg mener på sin side at det har skjedd flere lovbrudd i måten Modi og familien er behandlet på. Dette knytter seg særlig til to forhold: Brudd på 15-åringens rett til opplæring og manglende vedtak og prosessuelle feil fra Utdanningsetatens side:

– Gutten er blitt nektet å gå på skolen, så retten til opplæring er brutt. Det er det ingen tvil om. Verken skolen eller Utdanningsetaten har gjort nok for å gi Modi et skoletilbud som gjorde det mulig for ham å fullføre siste halvdel av 10. klasse. Utestengelsen skjedde uten noen form for skriftlig vedtak og uten at mindre inngripende tiltak var forsøkt. Dette er lovstridig, fastslår Kirsten Sandberg overfor Dagsavisen.

– Er Modi ulovlig kastet ut av skolen?

– Ja, det er han. Så lenge det ikke er gjort et lovlig fattet vedtak har dette ikke skjedd på riktig måte. Skoleeier har ikke klart å skaffe ham et opplæringstilbud som han enten hadde plikt til å motta eller ønsket å motta, sier professor Sandberg.

Utdanningsetaten har ikke ønsket å svare på Dagsavisens direkte spørsmål om hvorvidt etaten erkjenner at de to 15-åringene Modi og Amir, som ikke er guttenes egentlige navn, ble ulovlig utestengt fra sin egen skole.

I sitt e-postsvar til Dagsavisen medgir direktør Mørch likevel:

«Etaten ser at eleven og foreldrene i større grad skulle fått en mer formell og skriftlig begrunnelse for beslutningen om å gi eleven opplæring en annet sted enn skolen i en periode.»

Les også: Hun elsket læreryrket. Plutselig skjer det. Hun er sikker på at de skal bli skutt (+)

– Aldri vært noen formell prosess

Ifølge Kirsten Sandberg er Modi og familien utsatt for flere rettssikkerhetsbrudd. Hva dette handler om kan enkelt forklares på følgende måte:

En persons rettssikkerhet handler om at avgjørelser som treffes overfor en person skal være mest mulig rettferdige og forutsigbare. I denne saken betyr det at måten skolen og skoleeier opptrer på, skal være betryggende og kunne kontrolleres. Avgjørelsene skal bygge på regler, og ikke makt eller forgodtbefinnende.

Etter Sandbergs mening er det nettopp denne grunnleggende rettssikkerheten som mangler i Modis sak:

– Det har aldri vært noen formell prosess verken om at Modi ikke lenger skulle få gå på skolen der han var elev, eller om det var aktuelt å fatte vedtak om tvungent skolebytte. Dette har fratatt familien mulighet til å klage på den behandlingen de har fått. Noe som i seg selv er alvorlig, sier Sandberg.

Vi kjenner oss ikke igjen i påstandene om at etaten og skolen har latt saken skure og gå.
— Kristian Olav Mørch, juridisk direktør i Utdanningsetaten

Jussprofessoren er også skeptisk til at direktører i Utdanningsetaten nærmest umiddelbart etter hendelsen på Grønland, startet arbeidet med å få Modi flyttet over på et spesialtilbud ved en annen skole.

– Hele ideen, både i barnekonvensjonen og barnekomiteens arbeid med spørsmål om opplæring, er at eleven må høres og trekkes aktivt inn i prosessen med å finne ut hva som må gjøres.

– Dessverre er det åpenbart at Modis egen medvirkning og inkludering ikke har vært skolens og skoleeiers hovedfokus i denne saken, mener Sandberg.

Krever enighet og samtykke

Professor Sandberg mener videre at det er oppsiktsvekkende hvordan ulike instanser har snakket sammen og drøftet situasjonen i månedsvis, uten at grunnleggende regler om dokumentasjon og vedtak er fulgt:

– Det har vært mange uformelle prosesser i denne saken, der Utdanningsetaten og skolen har forsøkt å få familien med på løsninger de mente var gode. Men dette krever enighet og samtykke. Når dette ikke førte fram, har etaten latt være å ta konsekvensen av det, og isteden bare latt det skure og gå. Saken er nærmest blottet for formelle vedtak, sier Sandberg, og slår fast:

– Her har skoleeier gjort seg skyldig i alvorlige brudd på guttens rettigheter og rettssikkerhet.

Juridisk direktør i Utdanningsetaten, Kristian Olav Mørch, reagerer slik på Sandbergs anklager:

«Våre skoler håndterer hver eneste dag vanskelig situasjoner hvor blant annet elever er involvert i kriminalitet. Etaten opplever at skolene strekker seg langt for å ivareta elevene sine. Dette gjelder også de elevene som utfordrer og som har store behov. Vi kjenner oss ikke igjen i påstandene om at etaten og skolen har latt saken skure og gå, og at vi ikke har tatt hensyn til elevens beste», skriver Mørch i sin e-post.

Les også: Oslo-rektor om elever som bankes opp på skoleveien: – Dette hører vi jo om nesten hver dag (+)

Skolen sto i en skvis

Barnerettseksperten mener samtidig at det slett ikke er sikkert at alt ville vært i orden dersom Utdanningsetatens daværende direktør Marte Gerhardsen hadde fattet vedtak om tvungent skolebytte for Modi:

– Nei, reglene for dette er veldig strenge. Man skal ikke gå lenger enn det situasjonen krever. Mindre inngripende tiltak skal være prøvd ut først, sier Sandberg.

Hun mener et tvungent skolebytte – begrunnet med besøksforbudet politiet ila Modi, ville stilt høye krav til Utdanningsetaten:

– Etaten ville måttet sannsynliggjøre og dokumenterer at jentas situasjon var så truende eller reelt farlig, at hun ikke kunne fortsette skolegangen sin med Modi på samme skole. Når et slikt vedtak aldri ble fattet, kan jo dette nettopp skyldes at etaten innså at den ikke hadde en sterk nok sak, mener Sandberg.

Håndteringen tyder på at det mangler planer og løsninger som tar høyde for den virkeligheten skolene står i.
— Kirsten Sandberg, professor emerita Universitetet i Oslo

At knivepisoden, som førte til utestengelsen, skjedde utenfor skolen og ikke i skoletida, gjør etter Sandbergs mening saken enda vanskeligere:

– Det kan absolutt settes spørsmålstegn ved om dette har noe med skolemiljøet å gjøre i det hele tatt, sier hun.

Professoren erkjenner samtidig at situasjonen har vært krevende for skolen, som sto i en skvis:

– Skolen har jo grunn til å tro at politiets besøksforbud er godt begrunnet. Dermed utsetter den potensielt andre elever for en risiko ved ikke å følge det opp. Men nettopp derfor er det nødvendig å spørre seg om hva det vil si å følge opp et besøksforbud i praksis, og hva skolen kan gjøre for å jenke det til, framholder Sandberg.

Les også: Professor om voldelige klasserom: – Barnemishandling å tvinge barna til å være der (+)

– Ikke utenkelig

Hun påpeker at konflikter og uoverensstemmelser blant ungdom alltid vil kunne utspille seg både på og utenfor skolen. Forhold knyttet til elevenes trygghet og læringsmiljø kan endres over natta. Ifølge barnerettseksperten krever dette smidighet av både skole og politi:

– Det handler om å være løsningsorientert og ha en konstruktiv dialog med berørte elever og foreldre.

– I denne saken ser jeg dessverre ingen spor av noen nærmere diskusjon om hvordan besøksforbudet kunne opprettholdes på en måte som gjorde det mulig for Modi å fortsette på skolen, sier Sandberg, og legger til:

– Det virker egentlig som man har blitt så skremt av det som skjedde 6. februar og det politiet har sagt i den forbindelse, at situasjonen har blitt helt fastlåst.

– Vil du si at det er en fallitterklæring når en skoleeier ender opp med å støte ut et barn på 15 år?

– Fallitterklæring er et sterkt ord. Men vi vet jo at det er vold og kriminalitet blant ungdom. Situasjonen som oppsto var ikke utenkelig. Håndteringen tyder på at det mangler planer og løsninger som tar høyde for den virkeligheten skolene står i. Alternativt at man ikke tar i bruk de verktøyene man har, sier Kirsten Sandberg.

Dagsavisen har spurt Utdanningsetaten om den opplever at «skolen/etaten mangler verktøy i møte med elever som er innblandet i vold og kriminalitet». Heller ikke dette spørsmålet er besvart.

Les også: Slår alarm om ny trend: – Enkeltelever kontrollerer hele klasser og trinn (+)

– Brannslukking

– Vi vet at både skole, politi og barnevern mangler forebyggende ressurser. Forstår politikerne hva det krever av ressurser at alle barn skal gå i vanlig skole?

– De må ta innover seg at det å inkludere alle barn i ordinær skole, det krever tid og ressurser. Det krever også veldig stor grad av samarbeid mellom ulike etater. Politi og barnevern må ha ressurser til å være til stede ute på skolene med forebyggende innsats, der de kan snakke med barna og skape relasjoner. Uten det ender vi opp med brannslukking slik denne saken er et eksempel på, professor Kirsten Sandberg ved Universitetet i Oslo.

---