– Nå står 360 barn i fosterhjemskø. Jeg er svært bekymret for barna som venter på et trygt hjem. Norge svikter de mest utsatte barna i samfunnet.
Det sier generalsekretær Tone Granaas i Norsk Fosterhjemsforening.
Nylig kunne Dagsavisen fortelle at det til enhver tid venter cirka 30 barn på et fosterhjem i Oslo. Mange barn med familiær innvandrerbakgrunn. Behovet prekært for de aller minste barna fra 0–2 år.
Mangler minoritetsfamilier som fosterhjem
Fra Barne- og familieetaten i Oslo kommune får Dagsavisen opplyst at 8 av 10 barn som venter på fosterhjem i Oslo har én eller to foreldre med innvandrerbakgrunn, men det mangler fosterhjem som speiler dette mangfoldet.
Barn med minoritetsbakgrunn må ofte vente lengre på fosterhjem, selv om undersøkelser viser at mange med innvandrerbakgrunn er positive til å bli fosterforeldre, opplyser etaten. Som tror kunnskap og dialog er nøkkelen. Nå inviterer Barne- og familieetaten i Oslo kommune til åpent møte onsdag 2. april i Mela-huset. Hvor det blir delt personlige historier om det å være fosterhjem og om hvordan du kan gjøre en forskjell for et barn.
Staten må bla opp. Gi øremerkede midler til kommunene for oppfølging og hjelp til fosterhjemmene vi har, forhindre flyttinger og skape stabilitet rundt barnet og gjenrekruttering av gode fosterhjem.
— Generalsekretær i Norsk Fosterhjemsforening om tiltak for å løse fosterhjemkrisa
Tone Granaas roser Marit Blom ved Enhet for fosterhjemsveiledning (EFOS) i Oslo for gode innspill i Dagsavisen 25. mars.
– Det er flott at Blom og hennes kollegaer er opptatt av å øke fosterhjem med mangfoldsbakgrunn, da vil vi også bedre møte barnas behov og rettigheter. Mangelen på fosterhjem over hele landet tilsier at de som rekrutterer fosterhjem må tenke nytt for å løse krisa.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
Usikker beslutning for mange
Ifølge Norsk Fosterhjemsforening viser Fosterhjemsundersøkelsen 2024 at nesten 65 prosent av dagens fosterforeldre er usikre, eller kan ikke, anbefale andre oppdraget.
I Dagsavisens reportasje om fosterforeldrene på Hurumlandet, nølte ikke fostermamma Astri å anbefale andre gjøre det samme som dem.
– Har du tenkt på å bli fosterhjem? Start prosessen. Ikke nøl. Gjør det! sa hun.
Hun fikk full støtte av ektemann og fosterpappa Martin, samtidig som han reflekterte over noen fosterfamiliers utfordringer:
– Jeg har de siste årene fulgt med på saker i media, samt gjennom fosterhjemsnettverket hørt om triste og voldsomme tilfeller hvor fosterforeldre kjemper for barna – og mot systemet. Jeg ser at disse opplevelsene og møter med systemet også er til stede.
Hovedårsaken til at fosterforeldre er usikre eller ikke vil anbefale andre å bli fosterforeldre er mangelfullt system, og manglende rettigheter og rettssikkerhet rundt barna i barnevernet, mener generalsekretær Tone Granaas i Norsk Fosterhjemsforening.
– Fosterforeldrene opplever det belastende å måtte ta så mange kamper på vegne av fosterfamiliene og barna. Fosterforeldre sier det er veldig verdifullt å få lov til å utgjøre en positiv forskjell i barnas liv – men systemet må endres, poengterer hun.
---
Hva er et fosterhjem?
- Et fosterhjem er et privat hjem som har omsorgen for et barn for en kortere eller lengre periode, fordi barnet av ulike årsaker ikke kan bo der det bor lenger.
- Fosterhjem er like forskjellige som det barn er. Hjemmet trenger ikke å være A4. Det kan bestå av deg som er singel eller dere som er et par. Det viktige er at du har et stort hjerte og lyst til å gi et barn trygge og gode rammer.
- Barn i alderen 0-17 år trenger fosterhjem, både barn alene og søsken.
- Som fosterforeldre får dere utfordringer, og vil oppleve mye glede og en meningsfull hverdag ved å gi et barn som trenger det en trygg og god oppvekst.
- Noen barn har behov for at en av fosterforeldrene er hjemmeværende eller jobber redusert en periode. Dette vil den som er hjemme bli økonomisk kompensert for.
---
Les også: Disse TV-seriene vil du se i 2025
– Staten må bla opp
Generalsekretær Granaas lanserer nå strakstiltak for å løse fosterhjemskrisa.
– Staten må bla opp. Gi øremerkede midler til kommunene for oppfølging og hjelp til fosterhjemmene vi har, forhindre flyttinger og skape stabilitet rundt barnet og gjenrekruttering av gode fosterhjem. Vi må bruke all kapasitet og kompetanse for å løse denne voksende krisen og mer bruk av private aktører inntil det offentlige tilbudet er oppe og står, sier hun og legger til:
– I tillegg må Bufetat få plikt til å jobbe målretta med rekruttering av spesialiserte fosterhjem til barna som har de største helse og omsorgsbehovene.
Les også: Astri og Martin er fosterforeldre til to små barn: – Det mest meningsfulle vi har gjort
Les også: Bufetat: – Utfordrende å finne fosterhjem til barn med minoritetsbakgrunn
