På begynnelsen av 1800-tallet gikk bare halvparten av barn under fjorten på skolen. Med byskoleloven fra 1848 fikk alle barn rett og plikt til skolegang. I 1850 hadde Christiania åtte allmueskoler, men undervisningen ble kritisert. Skolebyggene tilfredsstilte heller ikke skolelovens krav. I 1856 vedtok kommunestyret en reformplan for å gi arbeiderbefolkningen et kunnskapsløft. Skolen skulle ha en «dannende og forædlende Paavirkning».
I 1857 ble elevene fra ulike småskoler samlet i fire skoler: Piperviken, Ankerløkken, Vaterland og Hammersborg. Med byutvidelsen i 1859 ble seks nye skoler fra byens forsteder lagt til byen: Grønland, Vestre Sagene, Østre Sagene, Nordre Sagene Oslo og Grünerløkka. I 1860 var det bare femten prosent av bybarna som ikke gikk på skolen. Allmueskolen var ikke lenger en fattigskole, men en folkeskole.
Befolkningsøkningen presset fram behov for nye skolebygg. Satsingen på skolevesenet kom til uttrykk i byggingen av monumentale skolebygg. Møllergata skole var først ut. Skolen ble reist på professor Maschmanns løkke ved Fredensborg. Arkitekt Nordan forslag ble godtatt av skolekommisjonen i juni 1858, og byggingen satt i gang i mai 1859. Skolen ble offisielt åpnet som Nordre skole 10. januar 1861. På grunn av lærermangel ble skolestarten utsatt til 1. mars, og samlet elever fra de gamle skolene i Hammersborg, Ankerløkken og Vaterland.
Skolen ble omdøpt til Møllergaten skole, og de flotte mursteinsbygget representerte en milepæl i norsk skolehistorie. Elevtallet var barnetallet 1766, året etter 2015 og i 1866 hele 2309 elever. Ingen annen folkeskole i dette tidsrommet hadde så stor elevmasse. For å få plass til alle elevene ble det drevet undervisning både formiddag og ettermiddag. Halvparten av byens 79 lærere og lærerinner arbeidet i 1864 ved Møllergata skole. To tredeler av elevene gikk i friskole, mens rundt tjue prosent betalte for plassen og ti prosent gikk i såkalt hjelpeskole.
I motsetning til tidligere, ble jenter og gutter nå delt i atskilte klasser og bygninger. Jentene ble undervist i klasserommene som vendte mot Møllergata, og guttene i den bakre bygningen. Kjønnsskillet gikk også i skolegården som var delt med et høyt plankegjerde.
I 1889 satte Folkeskoleloven en stopper for det klassedelte parallellskolesystemet med allmueskole, borgerskole og latinskole, som nå ble lagt bort til fordel for et felles skoleløp. Skoletiden økte og kapasiteten ved skolen ble sprengt, og skolebygningen måtte utvides i 1893 med bad, skolekjøkken og møtesal. Skolen fikk sentralfyring, og som landets første skole, elektrisk belysning istedenfor gass.
I 1918 ble det bygget spisebrakker med plass til 200 barn samtidig. I 1933 ble de revet for å gi plass til et nybygg med modernisert gymnastikksal og sløydrom. Ny svømmehall sto ferdig i 1937.
Fra å være en pionerskole, ble Møllergata skole på 1950-tallet truet med nedleggelse. Fra 1937 lånte framhaldsskolen for jenter i Osterhausgata klasserom, kjøkken og gymnastikksal ved Møllergata skole. Plassmangelen førte til protester, og i 1959 vedtok Oslo skolestyre at Møllergata skole kun skulle være folkeskole. Skolen ble pusset opp til hundreårsjubileet i 1961.
Fra stort elevpress, ble situasjonen raskt bli en annen. Utbyggingen av drabantbyene trakk barnekullene ut av sentrumsskolene. Synkende elevtall gjorde at det ble plass til både barneskole og ungdomsskole i bygget fra 1968. Etter trusler om nedleggelse fra slutten av 1970-tallet, kom et skifte i 1991. Da vedtok Bystyret videre skolegang ved Møllergata for 35 elever. Skolen ble pusset opp, og i 1995 var det 175 elever ved skolen, fem ganger så mange som fire år før.
I dag har skolen litt over 200 elever, en tiendel av elevmassen da skolen var Norges største.
---
Kilder
Johanne Bergkvist, Fra folkeskole til fattigskole, Tobias. Tidsskrift for oslohistorie 1/2011
Leidulf Mydland og Johanne Sognnæs, Hovedtrekk i Osloskolens historie. Skolebygningen i Oslo fra midten av 1800-tallet og frem til 1980, med vekt på den skolehistoriske utviklingen og skolens utforming, NIKU/Undervisningsbygg, 2010
Oslo byarkiv, Arkivet etter Møllergata skole og Bygg og vedlikeholdstjenesten (BVT) for Møllergata skole
Pål Syrrist, Norsk skolehistorie i Oslo. Møllergata skole – veteranen som nekter å gi seg, St. Hallvard 1/1996, Selskabet for Oslo Byes Vel
Hagtor Traavik, red. Skolen i sentrum. Møllergata skole 1861-1961, 1961
Utdanningsetaten, Utdanningsetaten foreslår større endringer i Osloskolen, 2025
Janne Wilberg, Fra allmueskole til folkeskole: skolebyggeriet i Christiania 1730-1900, med hovedvekt på tiden fra 1860, 1991
---
