– Endringen som ble gjort etter Franklin D. Roosevelt (FDR) er veldig vrien å komme rundt. Det er derfor helt urealistisk at Donald Trump skal kunne stille (i valget i 2028), sier historiker og forfatter Hans Olav Lahlum til Dagsavisen.
Han har blant annet gitt ut bøkene «Trump, Biden og slaget om USA» og «Presidentene».
Lahlum viser til et intervju søndag, der USAs president Donald Trump sa at det finnes måter han kan stille til gjenvalg på for å bli president i en tredje periode, enda grunnloven i USA ikke tillater det. Også tidligere har Trump flørtet med denne muligheten. Søndag gikk ikke Trump i detalj på hvilke «måter» han nå tenker på.
– Mange vil at jeg skal gjøre det, hevdet presidenten i telefonintervjuet med NBC.
Det 22. tillegget i den amerikanske grunnloven utelukker imidlertid at presidenten kan gjenvelges mer enn én gang. Så når hans andre periode utløper 20. januar 2029, er det direkte grunnlovsstridig for Trump å fortsette i jobben.
Grunnlovstillegget fra 1951 begrenser nemlig antall perioder til to for en amerikansk president, også selv om det ikke er perioder som etterfølger hverandre.
Presedensen for en begrensning på to perioder går tilbake til 1796, da daværende president George Washington frivillig gikk av etter to perioder. Denne tradisjonen forble stort sett uutfordret i mer enn 140 år, helt til Franklin D. Roosevelt vant en tredje periode i 1940, under 2. verdenskrig.
– Bør frykte Obama-retur
Ifølge NTB kom det 22. grunnlovstillegget delvis som en reaksjon på at Roosevelt ble valgt til hele fire perioder og satt fra 1933 til 1945, lenger enn noen annen amerikansk president før eller siden. Han døde tidlig i den fjerde perioden.
– Skulle Trump mot alle odds få gjennom en slik endring – noe som etter mitt syn ikke kommer til å skje – kan man jo tenke seg at endringen teoretisk vil kunne åpne opp for at Demokratenes Barack Obama kan stille til valg for tredje gang, poengterer Hans Olav Lahlum.
Trump har senere besvart et direkte spørsmål fra Fox News om en slik Obama-duell.
– Jeg ville ha elsket det. Det hadde blitt en god kamp, mener Trump.
Men en Obama-duell ville ikke vært spesielt gunstig for Republikanernes del, sier Lahlum, som tror Republikanerne og Trump ville fryktet Obama som motkandidat. I motsetning til Trump, som tapte 2020-valget mot Joe Biden, satt Obama sammenhengende ved makten i to perioder (2009-2017).
Kasper Grotle Rasmussen, førsteamanuensis ved Center for Amerikanske Studier hos Syddansk Universitet, peker som Hans Olav Lahlum på at det er grunnlovsstridig å sitte mer enn to perioder som president i USA.
– Under «normale» omstendigheter, ville man derfor sagt at dette (en tredje Trump-periode, journ.anm.) er komplett urealistisk, sier Rasmussen til Dagsavisen.
– Men nå tror jeg mange tenker at «vi vet ikke, kan det kanskje skje likevel?», tilføyer han, og viser til et endret USA under Trump.
Det vil uansett bli et spørsmål for domstolene, og hvorvidt Trump-administrasjonen vil rette seg etter det domstolene beslutter – selv om de ikke skulle like beslutningene, forklarer dansken.
– Inntil nå har vi sett at Trump-administrasjonen har utfordret de lavere nivåene i rettsvesenet, men at Høyesterett ikke har tatt stilling til så mye ennå.
Les også: – Han risikerer ingenting med å drive butikk fra Det ovale kontor
Et mulig smutthull for Trump?
– Den eneste måten jeg kan se for meg at det (at Trump stiller for tredje gang, journ.anm.) kan skje på, er denne mulige «omveien» som også diskuteres, supplerer Hans Olav Lahlum.
Historikeren viser til et påstått smutthull som noen Trump-tilhengere drømmer om å utnytte, der Trump i teorien kan være medkandidat til sin visepresident, J.D. Vance, eller noen andre i valget i 2028. Personen som Trump i så fall skulle være visepresidentkandidat for, kunne da umiddelbart ha gått av etter å ha vunnet og blitt tatt i ed som president, og la Trump overta. Visepresidenten er nummer to i rekken til å overta embetet.
– Det er én måte, men det fins flere også, sa Trump på direkte spørsmål fra NBC om et mulig smutthull som dette.
Argumentet i et slikt scenario er ifølge nyhetsbyrået AP at grunnlovens 22. grunnlovstillegg bare eksplisitt forbyr en kandidat å bli «valgt» til mer enn to presidentperioder, uten å si noe om å bli øverstkommanderende ved en ekstra anledning gjennom etterfølgelse.
– Det ville vært veldig i gråsonen. En slik løsning minner jo i så fall om presidentvalget i Russland i 2008, da Vladimir Putin ble statsminister med Dmitrij Medvedev som president – og så byttet de poster ved neste valg i 2012, sier danske Rasmussen.
– Uansett kommer domstolenes avgjørelser til å bli viktige hvis Trump skulle forsøke å bli president for tredje gang. I tillegg må han ha et mandat og en støtte i folket til å gjøre dette.
Skulle Trump gå for en slik løsning, vil det imidlertid være ekstremt provoserende for mange – og trolig en sak for høyesterett, mener Hans Olav Lahlum.
– Men uansett diskusjon ser jeg på det som helt urealistisk at Trump går for en tredje periode. Hans alder (78) tatt i betraktning, kan man heller spørre seg om han vil være i stand til å fullføre inneværende periode, sier historikeren.
Les også: USA-kjenner: – Det er Demokratenes evige drøm
Russland og Putin
Også Lahlum ser sammenligningen med Russland i 2008.
– Det er tankevekkende, ja. Men det er samtidig en klar forskjell der vi kan peke på. I Russland hadde man ikke demokratiske tradisjoner i nevneverdig grad, ei heller institusjoner som kunne stå imot en egenrådig og autoritær statsleder, sier han og fortsetter:
– I USA har man derimot det. Der er verken demokratiet eller rettsvesenet ute av funksjon, slik jeg ser det. Det amerikanske systemet er bedre rustet enn de fleste andre land til å stå imot en slik utfordring. Men det vi ser er at både demokratiet og rettsvesenet i USA er under press, helt klart.
Nåværende visepresident J.D. Vance har så langt ikke indikert om han er interessert i å delta i en plan som det mulige smutthullet beskriver. Og professor i amerikansk valglov ved University of Notre Dame, Derek Muller, har uttalt til AP at den amerikanske grunnlovens 12. grunnlovstillegg sier at «ingen person som er konstitusjonelt uegnet til presidentvervet, skal være kvalifisert til å bli USAs visepresident».
Ifølge Muller indikerer dette at hvis Trump ikke er kvalifisert til å stille som presidentkandidat igjen på grunn av det 22. grunnlovstillegget, er han heller ikke kvalifisert til å stille som visepresidentkandidat.
– Jeg tror ikke det finnes et «underlig triks» for å omgå presidentens valgperiode-begrensninger, sa Muller.
Les også: USA-kjenner: – Trump «adlet» Vance da han valgte ham (+)
Med blikk mot 2026-valget i USA
Hans Olav Lahlum mener noe langt mer tankevekkende enn en tredje Trump-periode, er hvilke endringer som kan skje i løpet av inneværende periode.
– Det kommer et kongressvalg neste år, og et nytt presidentvalg om tre år. Det man kan uroe seg for, er hvordan forutsetningene og spillereglene kan endre seg før det – blant annet på delstatsnivå. For eksempel om Trump-administrasjonen kan prøve å presse gjennom endringer i valgsystemet som favoriserer Republikanerne.
Det pågår allerede harde kamper om dette i flere delstater, forteller historikeren.
– Med endrede forutsetninger tenker jeg for eksempel på stemmerettsregler og praktisering av dem, som det har vært mye strid om for eksempel i viktige delstater som Florida og Georgia, sier Lahlum.
Også Kasper Grotle Rasmussen kommer med stor interesse til å følge tiden før mellomvalget.
– Vi vet jo ikke helt hvordan det kommer til å se ut. Vanligvis er det slik at makten tærer på populariteten til det styrende partiet i Det hvite hus, og at det styrende partiet går litt tilbake i slike mellomvalg. Dette vet selvfølgelig også Trump og hans folk. Kommer de til å gjøre noe spesielt i den forbindelse? Kommer de til å prøve seg med «vi kan ikke ha mellomvalg i år, det er ikke trygt, for vi har avdekket mye valgsvindel»? Det vet vi ikke.
– Men går ting som «normalt», også med tanke på mellomvalget, kommer mye til å handle om hvordan Trump håndterer økonomien – som betyr veldig mye for amerikanske velgere. Da vil vi for eksempel se hvordan effektene av tollkrigen hans og konsekvensene av dem mottas blant velgerne. Foreløpig er det for tidlig å spå så mye om det, avslutter dansken.
Les også: Musk er ikke den første: – Trakk i trådene bak presidenten
Les også: Trump, Europa og spillet om Nato: – Han ryster dere ut av sløvheten (+)
Les også: Trump «2.0» har rystet nøytrale Sveits: – Skaper debatt som aldri før
---
Fakta om Donald J. Trump
- 78 år gammel. Født 14. juni 1946 i Queens i New York.
- Gift med Melania Trump. Har fem barn fra tre ekteskap.
- Studerte økonomi ved Wharton School of the University of Pennsylvania.
- Startet i selskapet til faren, eiendomsmagnaten Fred Trump. Etablerte sin egen eiendomsvirksomhet og overtok etter hvert også farens. Kjøpte opp flyselskaper og kasinoer, og ble etter hvert svært rik. Selskapene hans måtte refinansieres etter økonomiske problemer tidlig på 1990-tallet.
- Uttrykte i 1987 interesse for å gå inn i politikken, og forsøkte å bli det lille Reformpartiets presidentkandidat i 2000, 2004 og 2012.
- I 2015 kastet han seg inn i den republikanske nominasjonskampen. Til manges overraskelse vant han valget mot demokraten Hillary Clinton i november 2016 og ble USAs 45. president.
- Tapte valget i 2020 mot Joe Biden og har siden hevdet at valget ble stjålet fra ham. 6. januar 2021 stormet Trump-tilhengere Kongressen for å forhindre at valgnederlaget for president Joe Biden ble sertifisert.
- Var republikanernes presidentkandidat også i 2024, og vant valget mot demokraten Kamala Harris i november. 20. januar ble han innsatt som USAs 47. president.
(Kilde: NTB)
---
