---
NYHETSINTERVJUET: Kari-Anne Opsal (57)
- Hun er født 10. mai 1967 i Gryllefjord på Senja i Troms, og har vært ordfører i Harstad for Arbeiderpartiet siden 2019. I dag bosatt samme sted med ektefellen som jobber i Nordsjøen. To voksne sønner.
- Hun er utdannet jurist fra Universitetet i Tromsø. Hun har hatt ulike saksbehandlerstillinger i det offentlige, og hadde en periode egen advokatpraksis sammen med faren sin.
- Hun har vært av medlem av Harstad kommunestyre fra 1999 og varaordfører fra 2003.
- Tidligere har hun vært fylkesråd for næring i Troms (2011-2013). Før dette var hun fylkesråd for samferdsel og miljø fra mars 2009.
- Hun har også vært politisk rådgiver og statssekretær i Fiskeri- og kystdepartementet, og vara til Stortinget.
- 3. april ble hun valgt til ny partisekretær i Ap etter Kjersti Stenseng på partiets landsmøte. Hun går inn i partiledelsen sammen med partileder Jonas Gahr Støre og nestlederne Tonje Brenna og Jan Christian Vestre.
---
– Vi sitter her i landsmøtesalen og det er umulig å ikke legge merke til den gode stemningen i partiet akkurat nå. Det er optimisme foran valget og det synges om samhold mens dere holder hverandre i hendene. Du er nok ikke uenig i denne beskrivelsen?
– Nei, og du vet, partiet er en viktig del av identiteten vår. Det blir som et kjærlighetsforhold. Det går opp og det går ned, og når det går dårlig for partiet, så er man deprimert. Det at det har snudd, og at det går bra – du ser det jo i hele organisasjonen nå. Jeg ser det hjemme i Harstad, jeg ser det her inne i landsmøtesalen, jeg ser det når jeg prater med folk i nabokommunene. Folk har rettet ryggen, fått trua tilbake og er stolte.
– Du kunne vel ikke kommet inn som partisekretær på et bedre tidspunkt. Men også du så mørkt på det før jul?
– Ja, jeg så virkelig mørkt på ting. Jeg ringte til fylkespartilederen min og sa: «Jeg er partideprimert». Jeg kjente at jeg gruet meg. For det er ikke bare å få med seg folk ut og gjøre valgkamp når man ikke er motivert. Når så dette interne opprøret kom, og Jonas sto på TV og sa at han skulle vise hva han var laget av – akkurat det har han jo gjort. Da kom også disse gode grepene som gjør at vi der vi er nå.
– Når begynte ditt kjærlighetsforhold til partiet, da?
– For meg var det aldri noe annet valg enn Arbeiderpartiet. Jeg kommer fra Gryllefjord på Senja. Der hadde vi trålere med leveringsplikt, vi hadde fryseri og vi hadde kjerringer som gikk på jobb på fryseriet, og alle stemte de Arbeiderpartiet.
– Alle, liksom?
– Ikke alle, men nesten alle. Ap var det største partiet hjemme, det var liksom ikke spørsmål om annet. Ja, vi fikk jo Høyre inn under høyrebølgen på 80-tallet, og da det var EU-avstemning i 1972 , hadde jeg en tante som plutselig fant ut at hun skulle stemme Senterpartiet. Da ble jo det bråk, vet du!
Les også: Skolebyråden i Oslo etter Modi-saken: – Vi trenger en nasjonal avklaring om reglene – Dagsavisen
– Var du forresten på ja- eller nei-sida i 1994?
– Jeg var jo på nei-sida. Selvfølgelig! Det var jo ikke snakk om annet. Jeg var jo på nei. Selvfølgelig! Det var jo ikke snakk om annet. Jeg var ferdig å studere da og hadde flyttet til Oslo med kjæresten min. Jeg begynte å jobbe på Nittedal trygdekontor, og der var det mange politisk aktive damer som fikk meg med. Først da, da jeg var i slutten av 20-årene, meldte jeg meg inn.
– Så du var aldri AUF-er?
– Nei, jeg var ikke på Utøya før etter 22. juli 2011. Jeg føler vel at jeg kom inn i partiet via fagbevegelsen. Jeg ble tidlig medlem og har vært tillitsvalgt i Norsk Tjenestemannslag (NTL).
– En av dine forgjengere som partisekretær, Martin Kolberg, hadde jo dette som mantra: «Fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen». Hva er ditt mantra som ny sekretær?
– Fagbevegelsen er absolutt viktig. Men da jeg forberedte talen min her på landsmøtet, vurderte jeg å omskrive dette til «forankring, forankring, forankring». Det at du alltid tar med laget der ute, de lokale folkevalgte, ordførerne, de som er grasrotbevegelsen i partiet. Det å holde laget samlet, det er kontinuerlig. Hvis du slipper opp, hvis du glemmer å forankre, så føler folk seg tilsidesatt. Det er en jo en viktig jobb for en partisekretær, å holde på forankringen, både mellom fagbevegelsen og partiet og mellom partiet sentralt og lokalavdelingen. Nå i starten blir det jo rett i valgkamp. Så nå blir det å sette retning, mobilisere, motivere og stå på.
– Akkurat nå er alt fryd og gammen, men om partiet får en nedtur, blir det fort partisekretæren som blir «sjefen for de dårlige tider». Kjersti Stenseng har jo hatt sitt de 10 siste årene, med varsler, maktkamper og interne stridigheter?
– Det kommer nok dårlige dager også, men det må man bare ta på strak arm. Men det er jo tatt et oppgjør over år med deler av en partikultur, ikke alle de fine delene som jeg er glad i, men de andre. Det måtte gjøres noe med det. Kjersti har nok gjort en ryddejobb her. Vi er jo et politisk parti med mange meninger, og når det går bra, er vi glade, går det dårlig, er vi deprimerte. Slik vil det fortsette å være. Men det har vært ryddet i noen ting, og man har fått noen gode rutiner. Og igjen: Jeg kunne ikke kommet inn på et bedre tidspunkt.
– Du har også sagt i et intervju at du kan være «tøff i klypa». Mener du at du er tøff på Haakon Lie-måten?
– Nei, nei. Men jeg er en fighter. Jeg kan bli direkte og tydelig. Kanskje kan beskjedene bli for direkte iblant, men da ser jeg det på folk, og da går jeg inn og sier: «Hør her, det handler ikke om deg, men om saken».
– Jeg ser du også har sagt – trolig på spøk- at du var redd du var «litt for nordnorsk» til å bli partisekretær? Men som nordlending må jeg jo spørre: Kan man egentlig bli for nordnorsk?
– Jeg syns jo ikke det! Jeg synes jo at vi har humor og sånt. Jeg tror jeg mente at det er noe med den måten vi snakker på. Skjønner de andre at ja, vi kan være humoristiske, samtidig som vi også er veldig alvorlige? Skjønner de at vi er seriøse også? Men, nei man kan jo ikke bli for nordnorsk.
Les også: Peggy Hessen Følsvik: – Sykelønna er politikk (+)
– Jeg har også sett at familien din sier til Harstad Tidende at de syns mest synd på de politiske motstanderne dine?
– Jeg har vært en slåsskjempe siden jeg ble født. Jeg var som en gutt, lekte med biler og spilte fotball. Men det har alltid vært med masse humør, og familien min kjenner jo meg og vet at jeg er viljesterk.
– Jeg har dessuten stalket Facebook-profilen din, og der går det fram at du har en mann som jobber på oljeplattform og to voksne sønner. Den ene er med i Rødt. Hvor gikk det feil i oppdragelsen?
– Haha, nei, det lever jeg godt med. Rødt er fortsatt på rett side av streken, for å si det sånn, og han kan jo kanskje komme over til Ap etter hvert. Den andre sønnen min er forresten musiker, og jeg er veldig, veldig stolt av dem begge to.
– På Facebook var det også umulig å ikke få med seg at du er en aktiv bridgespiller. Der kunne jeg også lese et slags livsmotto for deg: «Livet er kort – spill bridge». Kan du overføre dette på det du skal inn i nå?
– Som partisekretær, ja? Absolutt! Bridge er strategi, det er psykologi, du må kjenne motparten din og svakheten hans. Og så må du spille på lag, for du har alltid minst to, ikke sant? Du kan også spille på et helt lag. Det betyr at du aldri blir bedre enn det du blir til sammen. Så det er masse overføringsverdi i det. Og så har jeg jo jobbet organisatorisk i bridgen. Da handler det om å motivere, bygger lag, at vi legger til rette for at organisasjonen skal virke.
– Men dette er et stort parti, med sterke fylkeslag rundt omkring. Det skal jo noe til å holde alt dette sammen. Det har jo de siste årene blitt skrevet hele bøker om gnisninger og fløyer og maktkamper i Ap?
– Men nå kommer det til å bli skrevet nye bøker om de strategiske grepene ledelsen har tatt de siste månedene. Jeg føler virkelig at vi er på rett vei. Og man skal ikke være redd for at folk søker makt for å få innflytelse til å endre noe. Husk, vi er en folkebevegelse, som skal være med og mobilisere. Men den dagen vi mister garderoben …
– Eh, «garderoben» …?
– Ja, det er uttrykk når de sparker fotballtrenere og slikt: Det er viktig å holde orden på garderoben, for det er der praten foregår. Det handler om den forankringen, det handler om det å se hele laget.
Les også: Trygve Slagsvold Vedum (Sp) truer med å blokkere Ap-samarbeid – Dagsavisen
