I Remas app blir brukerne gjort oppmerksomme på at: «...Meta, Schibsted eller Posten, kan få tilgang til enkelte av dine personopplysninger».
– Brukerne må forstå hva de samtykker til og hvordan dataene deres brukes. Rema-appen kan også brukes av barn fra 15 år og oppover. De har krav på særlig beskyttelse, eksempelvis når det gjelder persontilpasset markedsføring. Vi håper at Rema har hatt et bevisst forhold til dette, sier Janne Stang Dahl, kommunikasjonsdirektør og samfunnskontakt i Datatilsynet.
Forbrukerrådet oppfordrer Datatilsynet til å vurdere om Rema er innenfor gjeldende regler rundt kundenes samtykkeerklæring. Datatilsynet har foreløpig ikke vurdert lovligheten, men sier altså det er noen problemstillinger som bekymrer.
I Rema-appen under «Samtykke for personlige priskutt» står det blant annet:
«Du kan også motta Personlig Priskutt som personalisert markedsføring gjennom ulike medie- og kommunikasjonskanaler. Remas samarbeidspartnere innenfor kommunikasjon og markedsføring, som for eksempel Meta, Schibsted eller Posten, kan få tilgang til enkelte av dine personopplysninger for å sikre at du er rette mottaker av informasjonen. Rema kan også hente inn andre personopplysninger om deg fra tredjeparter for å kunne sende deg Personlig Priskutt.»
For å finne ut hva du tillater brukt av dine personlige data i Schibsteds nettaviser må du trykke deg inn på: «Profil», «Vilkår og samtykke», «Samtykke for markedsføring» og til slutt «Digitale medier». Der står det: «Rema 1000 kan vise meg tilpasset innhold med relevant informasjon og tilbud i digitale medier som for eksempel vg.no.»
– Vi følger regelverket
– Vi deler ikke persondata med annonsører. Personvernet er grundig vurdert av to uavhengige advokathus. Løsningen er i tråd med GDPR og norsk personvernlovgivning. Dette er også beskrevet i vår personvernerklæring som man enkelt kan finne i Rema-appen eller på rema.no.
Det sier Pia Mellbye, salg- og markedsdirektør i Rema, og er tydelig på at dagligvarekonsernet ikke selger kundeopplysninger.
– Rema 1000 forholder seg alltid til eksisterende lovverk. Vår jobb er alltid å ivareta våre kunder på best mulig måte, særlig når det kommer til barn og unge, legger salg- og markedsdirektør Pia Mellbye i Rema til.
– Vi erfarer at samtykke allerede er ferdig avkrysset når man tar appen i bruk. Er dette innenfor lovgivningen?
– Vi følger regelverket som tillater elektronisk markedsføring til egne kunder – som Remas appbrukere – uten at det krever eksplisitt samtykke. Samtidig har vi lagt stor vekt på å gjøre det enkelt å reservere seg inne i appen, svarer Mellbye.
Les også: Bernard Minier: – Det er uendelig mye elendig skit på strømmetjenestene (+)
– Personvern en menneskerettighet
«Nå inngår Rema 1000 et nytt samarbeid med Schibsted, og dermed får flere annonsører og mediebyråer tilgang til millioner av Rema 1000-kunder som er innom nettavisene VG, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og E24», skrev Kampanje i november – om reklamesamarbeidet mellom Rema 1000 og mediekonsernet Schibsted.
Janne Stang Dahl i Datatilsynet presiserer viktigheten av at kundens samtykke er frivillig.
– Personvern er en menneskerettighet for alle, uavhengig av økonomisk situasjon. Er det mulig å takke nei til persontilpassing av annonser, men samtidig få priskutt hos Rema? For oss er det utrolig viktig at ikke de med dårlig råd føler seg tvunget til å akseptere.
Til Dahls spørsmål svarer salg- og markedsdirektør Pia Mellbye, følgende:
– Våre kunder kan fortsatt få personlig priskutt selv om man har reservert seg mot digital markedsføring. Rema 1000 skal være billigst på dagligvare i Norge, og tilbakemeldingen fra kundene er også at de liker personlige priskutt og de andre funksjonene i appen som kan bidra til å gjøre handleturen enklere og billigere. Det er, og skal være, enkelt for kundene å reservere seg mot digital markedsføring og fortsatt få både priskutt og bonus. Appen er hele tiden under utvikling, og vi tar imot alle innspill som bidrar til å forbedre appen. At kunden er fornøyd, er alltid vår førsteprioritet.
– De færreste forstår hva de sier «ja» til
Fagdirektør Finn Lützow-Holm Myrstad i Forbrukerrådet forteller at det stilles en rekke krav når man ber om samtykke fra brukerne.
– Hvorvidt Rema er innenfor, oppfordrer vi Datatilsynet til å vurdere. På generelt grunnlag vet vi at de færreste uansett leser eller forstår hva de sier «ja» til. Kjøpshistorikk sier svært mye om oss, om det er kjøp av medisiner, matvarer, prevensjon, bleier eller hygieneartikler. Dette er da heller ikke informasjon som bør benyttes til å målrette reklame mot oss, sier Myrstad og fortsetter:
– Dette var også bakgrunnen for at Forbrukerrådet forrige uke varslet Datatilsynet om hvordan Vipps innhenter samtykke, og planene om å bruke kjøpshistorikk til markedsføring.
Fagdirektøren i Forbrukerrådet viser også til en undersøkelse EU-kommisjonen nylig la fram.
– Undersøkelsen viser at 93 prosent av dem som handler på nett er bekymret for målrettet nettreklame, inkludert innsamling av personopplysninger, overdreven reklame og personalisering, forklarer Myrstad og legger til:
– Nesten alt vi gjør på nett blir overvåket, brukt til å lage profiler om oss og delt videre med et utall av selskaper. Det siste vi trenger er at denne overvåkingen blir enda mer inngripende. Når vi går i butikken, er det for å handle varer – ikke for å bli til varer selv.
Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)
– Kunden kan når som helst trekke samtykke
Ifølge Kampanje ble Rema Media opprettet for å skaffe innsikt i egne mediekjøp og effekten på salget i dagligvarekjedens 670 butikker.
Dagsavisen har fått tilgang til en e-post hvor «Rdata» presenteres for en annonsør. Her står det:
«Rdata gir målretting: Vi matcher kjøpsdata fra Rema 1000s app-brukere med innloggede brukere i Schibsted-universet. Velg basert på kategorier eller spesifikke målgrupper som passer til din kampanje: Dine kunder som handler hos Rema, kategorikunder som f.eks. meieri og snacks m.m. eller alle Rema-kunder. Dokumentert effekt: Rapporteringen viser hvordan annonseringen faktisk påvirker kjøpsatferden – helt ned til kassaapparatet i Rema 1000s butikker».
Når du som kunde laster ned en app må du gjennom en samtykkeløsning. Pia Mellbye i Rema gjentar at konsernet ikke selger kundeopplysninger, og heller ikke deler persondata med annonsører.
– I appen forklarer vi hvordan løsningen fungerer, og i personvernerklæringen fremgår det at ingen persondata deles direkte med annonsører, men at vi bruker en aggregert segmentbasert annonsering. Kunden kan når som helst trekke samtykke, be om innsyn eller få data slettet – rett fra appen, sier hun.
Personlig priskutt hos Rema er frivillig og basert på samtykke, fortsetter Mellbye.
– Vi ber om samtykke til personlig priskutt under «onboarding» av nye brukere. I etterkant kan du justere samtykket ditt under din profil, enten du takker ja eller nei i førsterunden.
Dagsavisen har sjekket landets andre dagligvarekjeder rundt personvern og personopplysninger. På trumf.no og Kiwi står det: «Vi deler ikke data med tredjeparter for annonsering. Våre nettsider har ikke integrasjon som deler data med andre.» Coop forbeholder seg retten: «I forbindelse med medlemskapet kan du blant annet motta informasjon om tilbud og tjenester fra Coop og Coops samarbeidspartnere.»
Les også: 400.000 vurderer til enhver tid om de orker å stå i arbeid (+)
