– I årene som ufør har jeg alltid hatt en drøm om å få en fast ordinær jobb, bidra i samfunnet. Det ble etter hvert mitt livsmål. Slippe å være ufør. Jeg var lykkelig da arbeidskontrakten min ble signert.
Victor Manuel Larsen (24) smiler bredt. Den første dagen i april kunne han gå inn porten hos Indre Østfold Renovasjon, som fast ansatt. Tiden som uføretrygdet et tilbakelagt kapittel.
– Norge har mange utfordringer. At folk vil jobbe, bør ikke være en av dem. Kommunene betaler nesten en halv million per person som står utenfor, og tjener en halv million per person som er i jobb. Forskjellen er en god million! Jeg er stolt av Victor, som viser vei for alle unge som faller utenfor og trenger å få trua på framtida.
Det fastslår Onar Aanestad, direktør i interesseforeningen for vekst- og arbeidsinkluderingsbedrifter (ASVL), som får følge av arbeids- og inkluderingsminister, Tonje Brenna (Ap):
– Vi trenger flere i arbeid. Mange uføre vil kunne jobbe noe hvis vi legger til rette for det og arbeidsgivere stiller opp.
Victor Larsens nye arbeidsgiver vektlegger at inkludering gjør noe med hele organisasjonen.
– Dynamikk, glede og omsorg for hverandre øker. Ikke bare i forhold til eksempelvis tidligere uføre Victor Larsen, men for alle man jobber sammen med. Uavhengig av hvem det er, mener Thomas Haneborg, daglig leder i Indre Østfold Renovasjon.
«Bånn gass» første dag
Inn porten, over vektstasjonen og opp til avfallssorteringen. Det er mange kunder innom gjenvinningsstasjonen i Indre Østfold. Dagsavisen har avtalt å møte Victor Manuel Larsen (24) på hans andre dag på jobb som fast ansatt. I treukers turnus.
Fire dager tidligere hadde Victor blitt behørig feiret av ordfører, varaordfører, Nav, ledelse og veileder i attføringsbedriften Via3. Veien fra ufør og tilrettelagt arbeid, til fast ordinær stilling var et faktum.
– Hallo. Et øyeblikk, jeg er snart klar til at vi kan ta en prat!
Victor løfter armen og vinker da han ser Dagsavisens journalist. Samtidig hjelper han en kunde med å kaste to rammemadrasser, i riktig konteiner. Mitt forslag om å starte intervjuet på kontoret passet tydeligvis dårlig – spesielt en tidlig formiddag hvor varebiler og hengere kommer fullastet med alt fra utslitte trampoliner, gamle kommoder og velbrukte tekstiler – til malingsrester, batterier, elektronikk, motorolje og et kassert brannslukningsapparat.
Ofte kom jeg hjem med blåveis, ødelagte bukser og gjennomvåt etter å ha blitt spylt med vann fra toalettskåla.
— Mobbing preget Victor Manuel Larsens barndom. Med lese- og skrivevansker vanskeligheter på skolen. 19 år gammel ble han ufør.
Les også: Disse TV-seriene vil du se i 2025
Dysleksi, konsentrasjonsvansker og mobbing
Veien til en fast ordinær stilling har vært vanskelig for Victor. Skrive- og lesevansker hindre for å komme ut i arbeidslivet. Utfordringer som medførte mobbing allerede på barneskolen.
– Ofte kom jeg hjem med blåveis, ødelagte bukser og gjennomvåt etter å ha blitt spylt med vann fra toalettskåla. Mitt mål var å beskytte barn som var yngre enn meg fra mobbing. Resultatet var at jeg selv ble et mobbeoffer.
Victor forteller gjerne om oppveksten og det han betegner som et «skjebnesvangert» valg ved å stå opp for andre. Men i stedet for å la seg knekke, gikk han motsatt vei. Meldte seg som trivselsagent på barneskolen.
– Ungdomsskolen tok jeg på Steinerskolen. Synd jeg ikke kjente til skolen i tidligere barndomsår. På Steinerskolen fikk jeg mye praktisk læring innen gamle håndverkstradisjoner og kreative yrker, det passet meg ypperlig. Nå kommer jeg faktisk på at vi lærte å skrive med blekkpenn, det var gøy, smiler han.
Starten på videregående skole ble ikke gøy for Victor. Med dysleksi og konsentrasjonsvansker var det vanskelig å følge undervisningen i Helse- og oppvekstfag, med mål om studiekompetanse i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Han skiftet til studieretningen som inneholder fagene transport, lager og logistikk. Men liten tro på seg selv om hvordan han ville klare å kjøre gaffeltruck i trange lagerrom, stoppet utdanningsløpet.
– Det var for tøft. 19 år gammel ble jeg ung ufør. Etter hvert kom løsningen hos attføringsbedriften Via3 og yrkesfaglig fordypning, med noen dager praksisjobb hver uke her på Indre Østfold renovasjon, forteller han.
---
6.400 flere uføretrygdede i 2024
- Ved utgangen av 2024 mottok 373.000 personer uføretrygd fra Nav. Det var 6.400 flere enn ett år tidligere. Økningen er betydelig sammenlignet med de siste årene.
- 10,5 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år mottok uføretrygd ved utgangen av 2024.
- Nye prognoser fra Nav viser at antall uføretrygdede er forventet å øke til 381.300 personer ved utgangen av 2025, og 389.000 i 2026.
---
Victor kikker opp:
– Da jeg underskrev arbeidskontrakten, må jeg innrømme at det kom noen tårer. Endelig nådde jeg målet mitt.
Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)
Mer tilrettelegging, enn varig tilrettelagt arbeid
Victor Larsens historie både gleder og berører arbeids- og inkluderingsminister, Tonje Brenna (Ap).
– Det er leit å høre at Victor har opplevd mobbing i barndommen. Dessverre er han ikke alene om å oppleve det, noe som ikke er greit. Det må vi som samfunn bekjempe. Her har både skole og vi som enkeltindivider alle et ansvar. Samtidig blir jeg veldig glad for å høre at Victor nå har fått seg jobb. Verdien av å ha en jobb å gå til er stor. Det betyr mye å ha et sosialt miljø, og en plass der man kan oppleve tilhørighet og mestring, sier Brenna og fortsetter:
– Skal vi klare å få flere av de over 620.000 som i dag står utenfor arbeidslivet inn i jobb, må vi mobilisere enda flere arbeidsgivere – tenke nytt og inkludere flere. Får vi flere i jobb er det bra både for den enkelte og for samfunnet. Vi trenger arbeidskraft for å opprettholde velferden.
Onar Aanestad er direktør i ASVL, en arbeidsgiver- og interesseforening for 200 vekst- og arbeidsinkluderingsbedrifter over hele landet. Totalt 8.000 ansatte, hvor 6.000 har tilrettelagt jobb. I tillegg rundt 2.000 arbeidstreningsplasser.
Aanestad tror silotenkning og stivbeint regelverk ofte gjør det vanskelig og risikabelt for uføre å gjennomføre det samme som Victor Larsen nå har gjort.
– Mange som starter med tilrettelagt jobb ønsker å få prøve seg i andre jobber. Da må vi få på plass et mer arbeidsvennlig regelverk som gjør det mulig å følge opp ansatte også videre i karrieren. Nå håper vi regjeringen presenterer et forslag til nye regler før sommeren, påpeker han og legger til:
– Jeg tror vi skal bli mer opptatt av tilrettelegging enn varig tilrettelagt arbeid. Victor er et bevis på at alt er mulig!
Aanestad i ASVL viser til en analyse gjennomført av OsloMet.
– Lykkes vi med å få 15 prosent flere personer med funksjonsnedsettelser i alderen 15 til 54 år i jobb, vil det gi 26,7 milliarder kroner i samfunnsøkonomisk gevinst over ti år.
Samtidig er han opptatt av at fordeling av plasser i arbeidsforberedende trening bør styres mer rettferdig og helhetlig.
– Når det gjelder finansiering av plassene, er det stortinget som bevilger penger til arbeidsmarkedstiltak. Deretter bestemmer Nav i hvert fylke hvordan pengene skal prioriteres. Dette fører til at tilbudet til de mest utsatte varierer fra fylke til fylke. Det betyr at to personer med samme behov, ofte har helt ulike muligheter. Slik bør det åpenbart ikke være, sier Aanestad.
Les også: 400.000 vurderer til enhver tid om de orker å stå i arbeid (+)
Stat og kommuner trenger arbeidskraft
Tonje Brenna (Ap) mener regjeringen tydelig ser behovet for varige tilrettelagte arbeidsplasser (VTA).
– Det er et godt tilbud til mange uføretrygdede. VTA kan for noen være et steg i retning ordinært arbeid, som for Victor. Nettopp derfor har vi styrket VTA med 500 nye plasser i år. Det er i tråd med regjeringens opptrappingsplan, som skal gi 2.000 nye plasser i løpet av fireårsperioden 2024–2027, sier arbeids- og inkluderingsministeren, som ønsker at offentlig sektor skal komme mer på banen.
– Det er mange arbeidsgivere som åpner dørene og gir folk en sjanse. Det er bra både for den enkelte, for virksomheten og for samfunnet. Samtidig vet vi at de private er bedre enn de offentlige til å benytte seg av virkemidlene vi har for å få flere i jobb. Her må vi lære av hverandre. Både stat og kommuner er store arbeidsgivere som trenger arbeidskraft, og som har stor interesse av at flere inkluderes i arbeidslivet, sier Brenna.
---
Varig tilrettelagt arbeid (VTA) og Arbeidsforberedende trening (AFT)
- Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et tiltak rettet mot personer som er uføre eller i nær framtid ventes å bli det, og som har behov for spesiell og tilrettelagt oppfølging. Deltakerne får tilbud om arbeid enten i skjermet (VTA-S) eller ordinær (VTA-O) virksomhet.
- Hvis en person får uføretrygd, men har mulighet til å gjøre tilpassede oppgaver, kan det være aktuelt med varig tilrettelagt arbeid (VTA) i ordinær virksomhet. Tiltaksdeltakeren regnes som ansatt slik det er definert i arbeidsmiljøloven.
- Arbeidsforberedende trening (AFT) er tilbud om jobb i et tilrettelagt arbeidsmiljø før arbeidstrening i en vanlig bedrift. Målet er å avklare arbeidsevnen i ulike arbeidssituasjoner. Kompetanse kartlegges, og det gis karriereveiledning.
- Du kan få tilrettelagt opplæring hvis du ønsker å gå videre med et yrkesfaglig utdanningsløp. Opplæringen skal bedre mulighetene dine til å komme i jobb. Tilbudet er fleksibelt og kan ha en varighet på inntil et år med mulighet for forlengelse i ytterligere ett år. Varigheten blir tilpasset behovene dine ut fra mulighetene dine på arbeidsmarkedet.
Kilde: NAV
---
Direktør Onar Aanestad i ASVL jobber for at arbeidsforberedende trening (AFT) bør inn som egen post på statsbudsjettet.
– Dessverre ser vi at Nav oftere prioriterer tiltak til de som trenger mindre bistand. For å synliggjøre og sikre et tilbud til de mest utsatte, mener vi at dette tiltaket bør bli en egen post på statsbudsjettet. Arbeidsforberedende trening er ett tiltak, men tilrettelegging kommer – og må komme – i mange former. I dag er det for tette skott mellom siloene, eller tiltakene. Det går utover de vi prøver å hjelpe i arbeid.
Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)
– Arbeidslivet er krevende for stadig flere
Daglig leder Ann-Kristin Bønøgård i attføringsbedriften Via3 er stolt av hva Victor Larsen har oppnådd. Fra ung ufør til fast jobb i ordinær stilling.
– Victors reise startet på Via3 som lærekandidat i gjenvinningsfaget. Det har vært noen «humper» underveis, men vi har alltid funnet løsninger gjennom tett samarbeid, samtaler, støtte, veiledning og opplæring. Victor lærte mye og avla kompetanseprøven med beste karakter, forteller Bønøgård.
– Victor er et glimrende eksempel på hva vi kan oppnå når vi er gode på tverrfaglig samarbeid og alle involverte parter er løsningsorienterte, legger hun til.
Bønøgård har tidligere uttalt til Dagsavisen at utviklingen i arbeidslivet og samfunnet, med økende krav og tempo, vil gjøre at flere kommer til å falle på utsiden av det ordinære arbeidsmarkedet. Behovet for tilrettelagt arbeid øke i årene som kommer. Det er en tankegang Onar Aanestad i ASVL følger.
– Vi tror Bønøgård har helt rett. Arbeidslivet er krevende for stadig flere. Vi vet at Norge kommer til å mangle mer og mer arbeidskraft. Mange bedrifter, men også kommuner og statlige virksomheter, er avhengig av å tenke nytt for å sikre kompetansen og kapasiteten de trenger. Framtidens ledere trenger inkluderingskompetanse for å finne og åpne dørene for personer som kan jobbe om de får riktig tilrettelegging. Arbeidslivet må bli mer fleksibelt og mangfoldig, sier Aanestad.
Les også: Massiv norsk motstand mot Trumps politikk: – Skaper usikkerhet
– Flere bedrifter må ta ansvar
Thomas Haneborg er daglig leder i Indre Østfold Renovasjon, og forteller at Victor Manuel Larsen er den første nyansatte med hans bakgrunn.
Haneborg nikker anerkjennende når Victor forteller om sine tydelige mål for å komme ut i ordinært arbeidsliv.
– Flere bedrifter må ta ansvar. Det er mange mennesker som må melde seg til Nav, noen ender opp med uføretrygd. Selvfølgelig er det flere som aldri vil klare å komme i jobb, men faren er at mange på en måte «innfinner» seg med situasjonen. Ikke ser noen annen løsning. Det kunne ha vært unngått hvis inkludering hadde stått høyere på lista hos bedrifts– og virksomhetsledere, fastslår Haneborg.
Renovasjonslederen minnes en artikkel i lokalavisa flere år tilbake i tid.
– Historien om purunge Victor som syklet rundt og plukket søppel, for deretter å sortere – den glemmer jeg ikke. Noe av det første jeg sa da jeg tiltrådte som leder var: «Han må vi få ansatt – dette engasjementet må vi fange opp». Da navnet Victor Manuel Larsen noen år senere dukket opp på søkerlista, visste jeg allerede hvem han var. Resten er historie, smiler Thomas Haneborg.
Les også: – Uten tilrettelagt arbeid hadde jeg sittet hjemme og stirret i veggen
– Alle er vi unike, på hver vår måte
Avfall er ikke lenger «kun» avfall, forteller nyansatte Victor hos Indre Østfold renovasjon. De senere årene har det kommet nye krav om utsortering av bioavfall, separat innsamling og forberedelse til gjenbruk eller materialgjenvinning av papp- og papiravfall, glass- og metallemballasje. Fra januar 2025 har kommuner og næringsliv fått de samme kravene når det gjelder tekstilavfall.
– Eksempelvis var laminatprodukter i avfallskategorien trevirke tidligere. Nå er det restavfall, siden det er mange ulike materialer i produktet.
Victor Manuel Larsen bruker gjerne eksempler når han forklarer om behovet for økt kunnskap rundt håndtering av avfallet vårt. Selv besto han fagprøven i gjenvinningsfaget med glans, men utviklingen går raskt. Oppdatert informasjon må erverves.
På vei ut av møterommet og til flere oppgaver på gjenvinningsstasjonen i Askim, har Victor Larsen en klar oppfordring til andre som er i den samme situasjonen han nylig har forlatt. Fra ufør til fast ordinær jobb:
– Søk om hjelp til å komme ut i fast jobb. Det er garantert et støtteapparat der for deg. Jeg håper det er flere bedriftsledere som gjør det Haneborg har gjort. For egen del vil jeg si: Alle er vi unike, på hver vår måte.
Les også: Flere får VTA-plass: – Min jobb er å holde orden på ting
