Utenfor Botsfengselets inngang står, lett gjemt blant trærne i Egon Olsens allé, monumentet over lege og samfunnsdebattant Johan Scharffenberg. Statuen av kunstner Annasif Døhlen fra 1969 er i dag del av Oslo kommunes kunstsamling. Scharffenberg var lege ved Botsfengselet, Arbeidsanstalten og Oslo Hospital i årene 1919-1940. En byste til hans ære finnes også utenfor Oslo Hospital, og en vei er oppkalt etter ham på Skullerud.
Scharffenberg var en kontroversiell skikkelse, også i sin samtid. Han kritiserte tidlig Hitler for å være gal, og var motstander av den tyske okkupasjonen. Ved folketoget da kong Haakon 7. kom hjem i juni 1945 var Scharffenberg hovedtaler. Samtidig var han uttalt antidemokrat med sans for den italienske fascisten Mussolini. I mellomkrigstida en pådriver for arve- og rasehygiene mot uønskete individer, særlig romanifolk/tatere, de reisende.
Da Forsvarsforeningen i Oslo og Asker og Bærum planla kransnedleggelse til frigjøringsjubileet i 1995 kom protestene: «Tatere vil stoppe fredsmarkering» skrev NTB. Leif Bodin Larsen fra nystartete Romanifolkets Landsforening ba Forsvarsforeningen stoppe markeringen ettersom Scharffenberg var blitt symbolet på undertrykking av reisende.
Bodin Larsen hadde selv kjent den hardhendte assimileringspolitikken på kroppen. En tredjedel av romanibarna ble tatt fra foreldrene. Leif var en av dem, da han seks år gammel ble sendt på Norsk Misjon Blant Hjemløses barnehjem på Sørlandet, en hendelse han beskrev som «kidnapping i offentlighetens navn og med kirkens velsignelse». Mora ble også tatt fra sine foreldre som barn. Scharffenberg var særskilt opptatt av Larsens morfar, Godin Nicolaysen, som han tegnet inn i et slektstre fargekodet etter arvehygieniske egenskaper.
Oslo Forsvarsforening avviste kravet om å avlyse bekransingen. Leder i Oslo Forsvarsforening, oberstløytnant Elisabeth Sveri svarte at hun ikke delte Scharffenbergs tanker, men «at vi må huske på at forholdene i Norge var annerledes den gang … det er tross alt 65 å siden Scharffenberg forfektet dette. Det er for gammelt til å skulle ha innvirkning på feiringa av fredsjubileet». Historiker Hans Fredrik Dahl mente at Scharffenberg var en av de største heltene under krigen da han med sin tale i Studentersamfundet i Oslo september 1940 oppildnet studentene til motstand, noe som førte til at han ble arrestert og senere fikk tale- og skriveforbud: «Hvis noen skal ha en krans, så er det han».
Forfatter Britt Karin Larsen fulgte opp med å spørre om det var et fredsjubileum i taterforfølgelsens ånd: «Har man tenkt også under fredsjubileet å hedre personer som betraktet jødene som et mindreverdig folk, og som framsatte forslag til hvordan de kunne utryddes? Neppe. Avlys bekransningen. Stopp denne krenkende handlingen mot et annet forfulgt folk som ennå ikke har fått den oppreisningen som er blitt jødene til del».
Leif Bodin Larsen ga seg ikke: «Vi vil være til stede, snu ryggen til og flagge på halv stang. Denne markeringa er en skam for Norge og en hån mot taterne. For oss står Johan Scharffenberg som selve skrekksymbolet på undertrykkelse og forfølgelse av en hel minoritet i Norge». Grünerløkka SOS Rasisme oppfordret folk til å møte fram i begravelsesantrekk og vende ryggen til arrangørene. Etter nedleggelsen tok Bodin Larsen med seg kransen og la den på fellesgraven for pasienter fra Gaustad sykehus på Ris kirkegård. Resultatet ble en fast motmarkering ved «Skammens stein» 7. mai: «Dagen har vi gjort til en minnestund ved en massegrav over vårt folk på Gaustad», uttalte Bodin Larsen. Et halvår senere innrømmet et stort flertall på Stortinget at det var begått urett mot romanifolket.
Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)
Les også: Dette får etterlatte av din pensjon når du dør (+)
Les også: – Folk tror du er hjerneskadd når du er litt annerledes i ansiktet
Kilder:
Adresseavisen, torsdag 4. mai 1995, Bergens tidende 4.5.1995, Dag og Tid 5.5.1996, Glåmdalen, 4. 5 1995, Hamar Arbeiderblad 6.5.1995, Hamar Dagblad 4.5.1995, Klassekampen 3.5.1995, 4.5.1995, 6.5.1995, 8.5.1995.
Johanne Bergkvist og Kai-Samuel Vigardt, De reisende i byen: En byvandring i romanifolket/taternes historie i Oslo, Oslo byarkiv 2024.
Johanne Bergkvist og Kai-Samuel Vigardt, «'Anlæg for opposition’ Motstand og organisering blant reisende i første halvdel av 1900-tallet. Godin Hagvald Nikolaysen som eksempel», vedlegg 4 og «Vi har reist oss etter mange års undertrykkelse og fornedrelse», vedlegg 5 i NOU 2015:7 Assimilering og motstand: Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag.
John Gustavsen, «Romanifolket – misforstått og misbrukt», Kulturnytt 3/2000.
Per Haave, «Skammens stein». Gaustads fellesgrav på Ris kirkegård, Vinderen historielag 1/2016.
Nasjonalbiblioteket, Ms. fol. 2539, Scharffenberg, papirer vedkommende omstreifere.
Espen Søbye, En mann fra forgangne århundrer. Overlege Johan Scharffenbergs liv og virke 1869-1965. En arkivstudie, 2010.
Johan Scharffenberg, «Omstreiferondet», Artikkelserie i Arbeiderbladet 1930.
Stortinget, Innstilling nr. 39 (1996-97).
