Ifølge en ny studie fra University of New Mexico kan det være en kobling mellom mikroplast og demens hos eldre, etter at forskere fant opptil ti ganger så mye plast i vevet fra deres hjerner, som i vev fra hjerner der personene ikke hadde demens.
Studien tar selv forbehold om at forskerne ikke har svar på om plastnivåene har forårsaket demensen, eller om demens gjør hjernen dårligere rustet til å avverge en slik opphopning av forurensing.
Uansett er det oppsiktsvekkende og bekymringsfulle funn, mener fylkesleder i Oslo MDG, Sigrid Heiberg.
– Denne nye studien er kjempeskremmende, spesielt i forhold til hvor fort det går, sier hun til Dagsavisen.
I høst utfordret hun helseminister Jan Christian Vestre (Ap) på Stortinget om nettopp funn av plast i hjernen, etter at det ble funnet at 0,5 prosent av hjernen vår består av plast, noe også Dagbladet har omtalt.
– Men allerede nå er det nok mye mer. Det er voldsomt, de finner mye mer nano- og mikroplast i døde hjerner nå, enn bare for noen år siden.
– Må forbys
MDG jobber nå med et forslag som skal fremmes for Stortinget om noen uker.
Formålet er både å forebygge mulig påvirkning av plast i demenssykdom, men også for å sikre at de som har fått demens ikke blir påvirket enda mer.
– Ønsker dere å forby bruk av plast i forbindelse med matvarer?
– På sikt må vi komme dit. Plastproblemet er helt enormt for både mennesker og dyr på hele kloden. Men det vi ber om først, er forbud mot unødig bruk av engangsplast på institusjoner, sier Heiberg.
– Plastproblemet er så stort at det må utarbeides langsiktige planer for å fase ut bruken av plast globalt. Men vi trenger ikke å vente til alt er regulert internasjonalt før vi agerer. Vi kan gjøre ting for å beskytte vår egen befolkning nå.
I en undersøkelse fra april 2024 utført av analyseselskapet Censuswide på vegne av Greenpeace, fremkommer det at 53 prosent av nordmenn er bekymret for hvordan plast påvirker egen helse.
– Nyhetene om at det dukker opp plast på stadig nye steder – langt ute i naturen, i lufta vi puster i, i maten vi spiser og til og med i blodet vårt – er skremmende, uttalte fagrådgiver i Greenpeace, Haldis Tjeldflaat Helle til Dagsavisen i forbindelse med undersøkelsen, som omfattet over 19.000 mennesker i 19 forskjellige land. Der svarte 82 prosent av deltakerne at de støtter et forslag om å kutte produksjonen av plast.
Les også: «Bridget Jones: Mad About the Boy»: En betryggende kosefilm (+)
---
Fakta om studien «Bioaccumulation of microplastics in decedent human brains»
- Forskere ved University of New Mexico analyserte hjernevevsprøver donert av New Mexico Office of the Medical Investigator over en periode på syv år.
- Studien er fagfellevurdert og publisert i tidsskriftet Nature 3. februar i år.
- Det eldre hjernevevet dateres tilbake til 2016, og ble sammenlignet med vev fra 2024.
- Alle prøvene ble samlet inn fra frontal cortex, hjerneregionen over og bak øynene.
- Forskerne løste opp vevet kjemisk og kjørte det deretter gjennom en sentrifuge, som snurret ut en liten pellet som inneholdt uoppløst plast.
- Da de undersøkte pelleten, oppdaget og kvantifiserte de 12 forskjellige polymerer, hvorav den vanligste var polyetylen, som er mye brukt til emballasje og beholdere, inkludert flasker og kopper.
---
– Ute av kontroll
Globalt produseres det årlig rundt 435 millioner tonn plastavfall, hvorav opptil 23 millioner tonn havner i vannøkosystemer, ifølge Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).
– Plastproblemet er helt ute av kontroll, og nå ser vi det inni kroppene våre. Det er mange negative konsekvenser av det, men det vi ser nå, er bare toppen av isfjellet, mener Heiberg i MDG.
Hun har engasjert seg spesielt i bruken av plastprodukter ved eldresentre og institusjoner som tar vare på personer med demens eller Parkinson og ønsker at bevisstheten om problemet øker.
I 2020 vedtok FNs miljøforsamling et mål om få på plass en internasjonal avtale mot plastforurensing, og tok sikte på å lande avtalen innen 2024. Slik gikk det imidlertid ikke, da FN-møtet fant sted i Sør-Korea i november i fjor.
Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp), som ledet forhandlingene på Norges vegne, var svært skuffet, men mente samtidig det var et lyspunkt at langt over hundre land vil gå foran og kreve en ambisiøs avtale.
– Forhandlingene har vært krevende. Jeg skal ikke legge skjul på at vi har møtt svært harde fronter, sa Tvinnereim til Dagsavisen i desember og uttrykte at Norge fortsatt skal jobbe for å oppnå en avtale og samarbeide med samtlige parter.
Les også: Tror Norge kan vinne i handelskrig: – Bør true med å droppe F-35 (+)
Enkle tiltak
Det er et stigende antall rapporter på funn av mikroskopiske partikler av plast i menneskers kroppsvev – som lunger, lever og blod, men det finnes ingen studier som viser tydelig hvordan plasten trenger gjennom hudbarrieren og finner veien til for eksempel blodårene våre.
Men den typen plastpartikler forskerne finner, er samme type som brukes til blant annet emballasje og beholdere - som kan tyde på at det er i forbindelse med inntak av mat vi får i oss plastpartiklene.
Blant tiltakene Sigrid Heiberg i MDG mener at bør gjøres på eldrehjem og institusjoner, er å bytte ut plast der man kan, slik at man ikke får i seg mikroplast via matveien.
– Det er mange enkle ting man kan gjøre, som å unngå skjærebrett i plast, bestikk i plast – både engangsbestikk og andre typer, som sleiver og stekespader, eller å varme mat i plast og bruke vannkokere i plast – som er noe av den mest forurensende bruken av plast, sier Heiberg.
Hun ønsker at norske eldrehjem går inn for et føre-var prinsipp, og at regjeringen på generelt grunnlag legger til rette for økt bruk av glass og metall i hele befolkningen.
– Og bør de bør gebyrlegge plastprodukter mer. Det er bare noen få tiår siden vi ikke hadde plast. Det går helt fint å bruke tre og andre materialer når man lager mat, plast har ikke noe å gjøre i sammenheng med matlaging, sier Heiberg, som helst skulle sett at at myndighetene lager en veiledning der befolkningen får tydelige råd om hvordan de kan begrense eksponeringen for plast og velge trygge produkter.
Se hva Helse- og omsorgsdepartementet svarer til dette lenger ned i saken.
Les også: Dette får etterlatte av din pensjon når du dør (+)
– Vil gjerne bytte materiale
Kokk Ronny Kløvfjell er leder for sentralkjøkkenet i Fredrikstad kommune, som leverer mat til alle sykehjemmene i kommunen. Han har lest studien og synes resultatene er interessante.
– Vi bruker en del plast, men det er plast i hele produksjonskjeden. Bare du kjøper et beger med rekesalat, er det jo i plast, sier han.
– Når vi lager mat, bruker vi også en del plast til oppbevaring.
– Hva med i produksjonen deres, bruker dere plastredskaper eller plastfjøler som kan overføre mikro- eller nanoplast til maten?
– Nei, ikke i veldig stor grad. Alt av grønnsaker og sånt kommer ferdig oppdelt fra leverandørene, som bruker maskiner til den jobben. Vi lager saus selv, og da bruker vi vanlig metode med kjele, smør, mel og det som skal være av ingredienser, forteller Kløvfjell.
– Men når vi sender ut maten vi lager, er det i fireliters plastposer. De er næringsmiddelgodkjent, som all annen emballasje vi bruker. Det skal tåle varme og ikke avgi giftstoffer. Vi vil gjerne bytte materiale, det gjelder sikkert hele bransjen, sier han.
– Foreløpig bruker vi plast på grunn av egenskapene til å holde maten frisk, og studier har vist at plast er bra for holdbarheten og for å begrense matsvinn. Enn så lenge forholder oss til at myndighetene har kontroll på hva som er trygt, sier han.
– Hva om det ble forbudt å bruke plast i forbindelse med matproduksjon?
– Da måtte vi finne andre løsninger, så det ville tatt litt tid å omstille seg.
Les saken her: Nordmenn er bekymret for hvordan mikroplast påvirker helsa (+)
Flere spørsmål til helseministeren
Dagsavisen har forsøkt å få en kommentar fra helseminister Jan Christian Vestre (Ap) til saken og har stilt disse spørsmålene:
– Hva tenker helseministeren om at studier finner plast i hjernen til mennesker?
– Hvordan kan vi best hindre slik forurensing?
– Er det aktuelt for norske helsemyndigheter å komme med råd om bruk av plast / plastredskaper i forbindelse med matlaging til den norske befolkningen?
– Har norske helsemyndigheter vurdert et plastforbud i forbindelse med matproduksjon? Eventuelt hvorfor ikke?
Helse- og omsorgsdepartementet har i den forbindelse sendt oss følgende svar, fra administrasjonen. Der skriver de at stadig flere studier viser at mikroplast finner veien inn i menneskelig vev og at eksponeringen kan utgjøre en helsefare for mennesker.
De mener det er bekymringsfullt, men at selv om det etter hvert er forsket mye på mikroplast, mangler likevel analysemetoder og studier som gir et godt nok grunnlag for vurderinger av risikoen - men selv om det er for tidlig å slå fast at mikroplast utgjør et folkehelseproblem, er det uansett viktig å jobbe videre med tiltak for å redusere spredningen av mikroplast så mye som mulig.
Videre påpeker de at myndighetene har flere måter å håndtere risiko på, først og fremst gjennom lovreguleringer og råd og advarsler. Norske helsemyndigheter gir i dag råd til forbrukerne materialer i kontakt med mat, men det er ut fra kunnskap og vurderinger om ulike kjemiske stoffer som kan bli overført til maten.
«Fordi det fortsatt mangler kunnskap om forekomsten av og risikoen fra mikroplast, er innholdet av slike partikler i mat ikke regulert i regelverket om mat», skriver de, og avslutter:
«Men slike råd kan komme når vi vet mer. Siden det ikke foreligger noen klare konklusjoner om risikoen fra mikroplast, finnes det heller ikke et godt nok grunnlag til å forby bruken av plast til matlaging og i matproduksjon.»
---
Fakta om plast
- Plast er et syntetisk materiale som brukes til en lang rekke formål. Noen eksempler på bruk er emballasje, byggemateriale, leketøy, kirurgiske implantater, møbler og teknisk utstyr.
- Plastmaterialer som er ment å komme i kontakt med mat er i dag detaljregulert i et felleseuropeisk regelverk. Regelverket setter krav til hvilke stoffer som kan settes til plasten og hvor mye som kan migrere til maten
- Noe overføring fra redskaper og emballasje er uunngåelig, men maksimumsgrenseverdiene er fastsatt etter grundige risikovurderinger og skal være trygge
- Når det kommer nye risikovurderinger på bakgrunn av oppdatert kunnskap, kan myndighetene f.eks. forby bruken av stoffer – slik det f.eks. skjer med bisfenol A (BAP) nå
- Siden man begynte å produsere plast, har det blitt laget mer enn seks milliarder tonn. Av de rundt 350 millioner tonn plast som nå produseres årlig, er størstedelen polyetylen og polypropylen
- Rundt 80 prosent av plasten antas å være lagret i landfyllinger, som fører til at noen millioner tonn renner ut i havet hvert år
- Man har estimert at 270 millioner tonn plast flyter i havet, og det er en stor sannsynlighet for at mye av denne brytes ned til mikroplast
Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet / Store norske leksikon
---
Les også: Hjalp fattige barnefamilier, nå trenger moren selv hjelp
Les også: Moren ble drept: – Det hadde skjedd en voldshendelse, fikk jeg vite (+)
Les også: Jeff Bezos pleide å si «Jeg stoler på deg, Maren». Så fikk hun sparken (+)
