– Driftsstabiliteten så langt i vinter viser en klar forbedring sammenlignet med sist vinter, sier avdelingsdirektør Solveig Paule i Jernbanedirektoratet.
– Godt og grundig arbeid hos hver enkelt aktør, samt et godt samarbeid aktørene imellom, har gjort en samlet sektor bedre i stand til å møte krevende vinterforhold, forklarer hun.
– Hvis vi ser på punktlighets- og regularitetstallene på Østlandet i januar og februar i år, mot januar og februar i fjor, så ser vi en god forbedring, påpeker Anne Kirkhusmo, presseansvarlig i Bane Nor.
- Mens 79,1 prosent av togene på Østlandet var punktlige i de to første månedene i fjor, var 86,5 prosent det i samme periode i år, viser hennes tall.
- Samtidig økte antallet avganger som ble gjennomført som planlagt, fra 86,2 prosent til 92,8 prosent.
Solveig Paule i Jernbanedirektoratet, kan dessuten vise til andre tall som avdekker at pilene går rett vei så langt i år (Se nederst i denne saken).
Les også: Moren drept av far: – Vi må ta oppgjør med skammen
Umiddelbar effekt
– Målet vårt er å få jernbanen til å fungere bedre for både passasjerer og de som frakter varer, sa samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) etter å ha mottatt rapporten «Tiltak for en mer driftsstabil jernbane» fra Jernbanedirektoratet i slutten av november i fjor.
Her omtales tiltak som det forventes skal få effekt på driftsstabiliteten på «lang sikt, 2028-», «mellomlang sikt, 2026-2027» og «kort sikt, 2025». I tillegg omtales også tiltak som vil få effekt «umiddelbart, 2024».
– De aller fleste av de 23 tiltakene som vi hadde forventninger om å skulle gi effekt allerede i slutten av desember, har blitt gjennomført og bidratt til at regularitet og punktlighet måles til bedre resultater nå, sammenlignet med 2024, opplyser Solveig Paule i Jernbanedirektoratet.
Hun nevner blant annet at det nå jobbes flere skift i døgnet for å kunne vedlikeholde togene raskere, og at «bedre regulatoriske forhold» skal sikre nok tid i sporet til vedlikehold.
– Det er summen av tiltakene som bidrar til bedre driftsstabilitet, sier Paule også.
Les kommentar: Donald Trump er i ferd med å strupe Amerika
Noen av forklaringene
Anne Kirkhusmo i Bane Nor, viser blant annet til følgende tiltak for å forklare forbedringene i punktligheten og regulariteten til togene:
- Gjenåpningen av begge tunnelløpene i Blixtunnelen på Follobanen i desember. I fjor var ett av tunnelløpene av gangen, stengt i seks måneder fordi Bane Nor måtte skifte strømlinjene der.
- Forsterket vinterberedskap for å kunne takle ekstremt snøfall og mye vind, noe som skapte store problemer for jernbanen forrige vinter. Blant annet er det anskaffet nye maskiner med kraftig snøfres, og kapasiteten for å håndtere vinterværet, rette opp i feil og vedlikeholde snøryddemaskinene, er økt.
- Sannsynligheten for signalfeil er redusert fordi det er gjennomført tiltak for å forbedre drivmaskinene som trengs for at sporvekslere rundt Oslo S skal fungere.
- Sannsynligheten for nedriving av kontaktledninger – de strømførende ledningene som er spent over jernbanesporene, er redusert, i og med at Bane Nor er i gang med å fornye kontaktledningen på flere strekninger i landet. I 2024 var det ingen nedriving av kontaktledningen i strekningsområdet Oslo S/Vest, mens 1.343 togavganger ble innstilt i 2023 i samme område på grunn av feil på kontaktledningen, ifølge Bane Nor.
Nederst i denne saken omtales også en rekke andre tiltak som Bane Nor er i gang med for å bedre forbedre punktligheten og regulariteten til togene.
Les også: Bokvåren 2025: Her er våre tips! (+)
Gikk på dagen
Selv om Bane Nor kan vise til positive utviklingstrekk så langt i år, var ikke nok til å forhindre at Thor Gjermund Eriksen tok sin hatt og gikk fra stillingen som konsernsjef i Bane Nor på dagen, i slutten av februar – bare 16 måneder etter at han begynte.
– Det er en kjent sak at det er en kompleks styringsstruktur over Bane Nor. Vi har et direktorat, vi har et Samferdselsdepartement som ønsker å styre ganske detaljert, og det må jeg legge til grunn at de vil, sa Eriksen til NTB om bakgrunnen for at han sluttet.
Samtidig var det også politikere som da pekte på Eriksen selv med tanke på jernbanens problemer.
– I fjorårets jernbanetale ble det lovet at togtrafikken skulle bli mer punktlig. Det endte opp med den verste trafikkavviklingen på over ti år, og hvert tredje tog var ikke i rute. Eriksen etterlater seg en jernbanedrift i dårligere forfatning enn da han overtok, sa Frps Morten Stordalen til NTB.
Les også: Stoltenberg advarer: – Fare for handelskrig
Fortsatt problemer
Mars måned har heller ikke startet på den måten som sikkert både Bane Nor, Jernbanedirektoratet og Samferdselsdepartementet kunne ha ønsket seg.
Så langt har Meråkerbanen mellom Hell og Storlien vært stengt på grunn av værforholdene, og det har også vært innstillinger og forsinkelser på Bergensbanen mellom Finse og Geilo av samme grunn.
Jernbanen sliter også mer flere mer langvarige akuttproblemer, som på Nordlandsbanen.
– Situasjonen med lokomotivmangel på Nordlandsbanen har dessverre ført til innstillinger. SJ og Norske tog jobber aktivt for å bedre tilgangen. Denne situasjonen er krevende for SJ, sier Solveig Paule i Jernbanedirektoratet.
Denne lokomotivmangelen, som har rammet nattogene, skyldes blant annet jernbaneulykken i oktober i fjor, da et persontog sporet av i Hemnes kommune og lokføreren omkom.
Også på Dovrebanen er det problemer.
– På grunn av mye vann og isdannelser, ble Otta bru stengt på grunn av skade 21. januar, minner Paule om.
– Dovrebanen er stengt ved Otta bru til midten av april på grunn av skader på jernbanebrua etter stor isdanning og mye vann i Ottaelva, utdyper Anne Kirkhusmo i Bane Nor.
Dovrebanen er fortsatt åpen for persontrafikk, men det er buss for tog mellom Kvam og Dombås, noe som medfører at reisa tar mer tid. Godstogene er henvist til Rørosbanen, men den har ikke kapasitet til å ta imot alle godstogene som vanligvis går på Dovrebanen.
---
Bedre enn i fjor
Her er oversikten som viser at jernbanen har blitt mer driftsstabil fra januar i fjor til januar i år, ifølge Jernbanedirektoratet.
- Punktligheten til persontogene økte fra 75,0 til 84,9 prosent.
- Regulariteten til persontogene økte fra 81,9 til 90,6 prosent.
- Punktligheten i rushtida i Oslo økte fra 58,7 til 70,0 prosent.
- Punktligheten til Flytoget ved ankomst til Oslo lufthavn Gardermoen økte fra 79,2 til 90,7 prosent.
- Punktligheten til godstog fra Alnabru i Oslo økte fra 35,7 til 50,8 prosent.
- Punktligheten til godstogene (med unntak av jernmalmtogene til LKAB mellom Sverige og Narvik) økte fra 57,8 til 58,6 prosent.
Kilde: Jernbanedirektoratet
---
---
Slik skal jernbanen bli bedre
Her er lista over noen av de andre tiltakene for å bedre punktligheten og regulariteten til togene, som Bane Nor opplyser om til Dagsavisen.
- Ras- og flomsikring ved fornyelse av dreneringsanlegg.
- Fjerning av planoverganger. 100 planoverganger ble lagt ned i 2024. Planovergangen på Nordby på Jessheim, som har hatt flest nestenulykker de siste årene, ble erstattet av en undergang 3. mars i år.
- Styrking av sikkerheten på noen av de resterende planoverganger, ved hjelp av skalt hinderdeteksjon. Så langt har 39 planoverganger blitt utstyrt med dette.
- Etablering av flere reingjerder på Nordlandsbanen for å redusere sannsynligheten for påkjørsler og behov for saktekjøring. 20 kilometer ble bygd i fjor, 20-30 kilometer til blir bygd i år.
- Identifisering og gjennomføring av enkle tiltak lokalt, som utbedring av kabelfeil, endring i ruteplaner og oppsetting av kamera til hjelp for togledere.
- Reduksjon i behovet for saktekjøring, blant annet ved å legge ned planoverganger.
- Økt kontroll på hensetting av tog, for å redusere tida det tar å få tog det blir behov for, på plass der de trengs.
- Bedre oppfølging av feil som oppstår på tog.
Kilde: Bane Nor
---
